Hun har struttende mage og bare noen få dager igjen til termin. I boligen på Konnerud utenfor Drammen står sprinkelseng, vogn og stellebord klar til en ny verdensborger. En liten familie på tre skal bli fire.

Men noe blir annerledes under fødselen denne gang. Derfor er fødselsfotograf Maria Vatne Payne på besøk. Payne skal forevige Kvamens runde mage, og om ikke lenge: Rier, snørr og tårer på fødestua.

— Mannen min er ikke så glad i å ta bilder, så jeg tenkte det var like greit å leie inn en profesjonell, forteller Kvamen idet hun lar klærne falle for fotografen.

Privat

Etter at fenomenet fødselsfotografering startet i USA for noen år siden, har markedet hatt en jevn vekst og spredt seg til resten av verden.

Maria Vatne Payne er foreløpig en av få norske fødselsfotografer. Hun kastet seg på bølgen nokså nylig, og på kort tid har forespørslene tikket inn fra hele landet.

— Mange har nok ikke hørt om fødselsfotografering enda, eller de synes det er sært. Også er det så klart mange synes det høres ekkelt ut. Men kritikerne forandrer gjerne mening etter å ha sett hvordan bildene ser ut, sier Payne, og legger til:

«Linns fødsel»
Maria Vatne Payne

— Dette er nok ikke bilder man legger ut på Facebook. Det er mor og fars private minner som man kan dele med sine nærmeste.

Signe Katrina Kvamen mener det å sette et barn til verden er et av livets største øyeblikk. Hun vil ha noe annet å se tilbake på enn dårlige bilder tatt med et mobilkamera.

— Enkelte vil nok reagere på at jeg vil slippe et ukjent menneske innpå en så intim situasjon, men jeg har ikke noe problem med det. Jeg vurderte å spørre en venn, men det ville vært mer rart for meg. Jeg fant Maria på nett, vi møttes til en samtale og fikk umiddelbart god kjemi, sier hun.

Ekkelt

Organisasjonen International Association of Professional Birth Photographers (IAPBP) startet med 20 medlemmer i 2010. I dag er tallet vokst til 860 fødselsfotografer, fordelt på 24 land.

Vi som jobber med dette, ser heller ikke på fødsler som noe ekkelt. Det er vakkert – og ikke minst stemningsfylt.

— Vi imøtekommer en økende etterspørsel, mener Lindsay Stradtner, som begynte med fødselsfotografering for syv år siden. Etter hvert som hun fikk langt flere henvendelser enn hun klarte å håndtere, opprettet hun IAPBP for å gi interesserte en oversikt over hvilke fotografer som kunne kontaktes.

— Jeg skal ikke påstå at det kommer til å bli like vanlig som bryllupsfotografering, men i USA blir dette mer og mer vanlig, sier hun.

afp000699665-g2rIGeSnLt.jpg
Eva Rose Furmyr for Babydrøm

Det er imidlertid ikke til å komme ifra at trenden har fått en del negativ omtale underveis. The New York Times kalte fødende kvinner med egne fotografer for «divaer», og mange mener dessuten at fødsler er en grisete, ekkel og privat opplevelse. Stradtner er sterkt uenig.

— Fødselsfotografering er ikke for alle, og det er helt ok. Men jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri har støtt på en fødende diva på disse årene. Tvert imot: Jeg har utelukkende møtt ydmyke foreldre. Vi som jobber med dette, ser heller ikke på fødsler som noe ekkelt. Det er vakkert – og ikke minst stemningsfylt. En reise full av adrenalin og følelser, mener hun.

Fars jubel

I november i fjor kom lille Jostein til verden på Ullevål sykehus. For mamma Marit Pettersen var det en lang, intens og smertefull fødsel. For pappa Anders Høkedal var det overveldende og tårevått. Pettersen mener hun ville ha glemt det meste i dag dersom ikke fotograf Eva Rose Furmyr var med på fødselen.

Anders Høkedal holder sønnen Jostein for første gang.
Eva Rose Furmyr for Babydrlm

— Bildet der mannen min står og jubler med armene i været. Og det av ansiktsuttrykket hans akkurat idet han ser barnet sitt for aller første gang. Bildene forteller en helt unik historie: Der og da ble vi en familie, forteller Pettersen, som fikk god nytte av fotografen – også underveis.

— Hun var aldri i veien, men både trøstet og masserte under riene. Jeg ville leid henne igjen om vi får et nytt barn. Men det koster ganske mye. Fordi bildene ble brukt i en artikkel i et gravidblad, fikk vi det gratis denne gang, sier hun.

Følger reglene

Eva Rose Furmyr er Norges mest erfarne fødselsfotograf. Hun tar private oppdrag i tillegg til å jobbe fast som fødselsfotograf for bladet Babydrøm.

— Jeg får langt flere forespørsler i dag enn for noen år siden, de fleste kommer fra yngre mødre. Jeg vet ikke, men kanskje janteloven står litt sterkere blant de eldre? Det er fortsatt mange som reagerer med «æsj», eller «herregud, folk er dumme i hodet» når jeg forteller om jobben min, ler hun.

Mange av fedrene har mer enn nok å gjøre, om de ikke skal måtte fly rundt med mobilkameraet sitt i tillegg

Selv er Furmyr «født uten intimgrenser» og tåler det meste.

— I tilfeller der jordmor har mange fødsler på gang og er lite til stede, har jeg følt meg litt som ekstrajordmor. Men det er viktig å være diskret og holde seg i bakgrunnen slik at helsepersonellet får utført sin jobb. Jeg har aldri opplevd at noen av dem er negative til å ha meg der.

- Mange reagerer med «æsj» eller «herregud, folk er dumme i hodet» når jeg forteller om jobben min, sier Eva Rose Furmyr.
Stein J Bjørge

Seksjonsleder Bente Rønnes ved Rikshospitalet er kjent med fenomenet og sier de fødende gjerne må ha med seg en fotograf, forutsatt at de trekker seg unna ved eventuelle komplikasjoner. De må også respektere de ansattes grenser for eksponering.

— Vi har opplevd at ansatte har funnet seg selv igjen på YouTube-videoer. Disse er hittil ikke filmet av profesjonelle, men lagt ut uten tillatelse. Slike tilfeller er mer komplisert, sier Rønnes.

Prisen for å leie en fødselsfotograf ligger mellom 10.000 og 14.000 kroner. For Eva Rose betyr det at hun sitter «på vakt» i to uker før termin, og opptil to uker etter. I denne perioden kan hun hverken reise noe sted eller røre alkohol.

— Man blir ganske «stuck» når man venter på en fødsel, men jeg gjør jo mange andre fotooppdrag innimellom. Men fødsler er det absolutt morsomste jeg gjør, sier hun.

Nok å gjøre

Men kan ikke far bare ta bildene selv? Klart de kan, mener Eva Rose Furmyr.

— Men da overser man at fødsel også er et samspill mellom mor og far. Det er arbeid fra begges side, men også berøringer, blikk og kjærlighet. Det er lyset og stemningen i rommet. Og øyeblikket når de får møte den lille. Min erfaring er at mange av fedrene har mer enn nok å gjøre, om de ikke skal måtte fly rundt med mobilkameraet sitt i tillegg.

afp000699686-u3Pe3nEmFL.jpg
Eva Rose Furmyr for Babydrøm

Det slipper altså samboeren til Signe Katrina Kvamen når parets barn nummer to fødes på Drammen sykehus i disse dager. Kvamen er snart ferdig utdannet jordmor og har vært med på nok av fødsler med fotograferende fedre. Mange forsøker å klippe navlestrengen med én hånd, mens de holder mobilkameraet skjelvende i den andre, forteller hun lattermildt.

— Min erfaring er at dette ødelegger for tilstedeværelsen og kan skape en uro på fødestuen. Jeg skal innrømme at jeg var usikker på hva mannen min ville si til forslaget om å leie en ekstern fotograf. Men han ble egentlig lettet.

miriam.knapstad@aftenposten.no