16 ganger om dagen legger fergen fra fastlandet til på øya. Noen meter opp bakken fra fergekaien ligger en frisørsalong, en liten kafé og blomsterbutikk, en bank og en butikk.

–Det har gått åtte måneder, men det virker som om det var i går, sier Cine Finstad Austnes (42).

Hun tenker på søndagen i mars. En helt vanlig dag på øya nord for Ålesund, men midt på lyse dagen skjer det som kommer til å prege familier, skole, arbeidsliv og kulturliv i måneder fremover. Med barna som vitner blir trebarnsfaren John Arne Hagen (42) kjørt ned av en bil utenfor familiehjemmet. Bak rattet sitter en 19-åring, bosatt noen kilometer unna. Bilen er uregistrert, og bremsene på begge bakhjulene er defekte.

I forrige uke møtte bilføreren i retten, tiltalt for uaktsomt drap. I dag faller dommen.

Etterspill.

–Tiden rett etter noe slikt går veldig sent. Det sjokket som brer seg, blir på en måte normalen, forteller Jens Aksnes (46), tidligere leder av menighetsrådet på øya og en sentral skikkelse i kulturlivet på Haramsøy.

Saken fortsetter under annonsen.

Arnfinn mauren

Tragedien forsterkes av alle de «unormale» omstendighetene rundt ulykken. Bilens tilstand, farten og dens manglende registrering og forsikring er én ting. I tillegg stikker sjåføren av fra ulykkesstedet. Og senere blir ulykkesbilen gravd ned av faren hans – ute på et jorde på hjemgården – for at politiet skal villedes til å tro at en annen og registrert bil ble brukt. Først fire dager senere finner politiet den.

–Jeg vet ikke om en trafikkulykke kan bli mer tragisk enn dette. Ikke bare blir en familiefar brått og brutalt revet bort. Men det som etter hvert kom frem om det som skjedde i ettertid, er det som er mest sjokkerende, forteller Cine Finstad Austnes.

Hun sitter i både kommunestyret og på fylkestinget og forteller at bilkjøringen på øya har vært et tema blant innbyggerne i årevis. Hun beskriver øya som nesten en frisone for råkjøring, besøk av politiet er sjelden vare. Mange har forsøkt å ta opp temaet, i frykt for at det skal skje nettopp en slik ulykke. For på et lite sted som Haramsøy blir alle involvert. Nesten alle kjenner, eller i alle fall kjenner til, personene og familiene som rammes når det smeller.

–To familier er ofre i en slik sak. Og selv om alle som har vettet i behold ser galskapen i det som skjedde, opplever vi at begge familiene blir tatt hånd om, forteller Jens Aksnes.

Det er ikke første gang folk på Haramsøy må ta inn over seg ekstreme hendelser i nærmiljøet:

I 2001 våknet de opp til en brann i et eldre bolighus. En ektemann og far, opprinnelig fra Chile, hadde tatt livet av kona. Deretter tente han på huset og lot seg selv og de tre barna bli fanget av røyken. Alle omkom.

For to år siden var det som om det hele gjentok seg. Et litauisk ektepar som to år tidligere hadde flyttet til øya, til nye jobber og et nytt liv, ble funnet døde i huset de bodde i. Etterforskningen konkluderte med at ektemannen hadde drept kona, før han tok sitt eget liv.

Arnfinn Mauren

Midt i krisen.

Kriseteam. Kriseplaner. Kriseøvelser. For mange har de bare en teoretisk betydning. Ved skolen på Haramsøy har verktøyene fått en uunngåelig funksjon også i det virkelige liv. Ikke bare én, men tre ganger. Det er erfaringer som rektor Knut Åkre (65) gjerne skulle ha vært foruten, og han innrømmer at spesielt den siste hendelsen har vært vanskelig å håndtere. For skolen har det ikke vært mulig å distansere seg fra den. Forholdene er tette. Pårørende til den påkjørte går på samme skole som nære slektninger til bilføreren.

Han mener at det er spesielt viktig å presentere sannheten for elevene og forsøke å luke bort ryktemakeriet. Åkre påpeker også at skolen må unngå å bruke adjektiver om hendelsen. Samtidig mener rektoren at skolen må være i stand til å se at der er flere parter som har det vondt. Han opplever at lokalsamfunnet også har respekt for akkurat dette. Bakteppet, et folk og et næringsliv som er vant til omstillinger, har hjulpet dem i prosessen, tror Åkre.

Belastende.

Under rettssaken fortalte flere pårørende til den påkjørte at det hadde vært tøft å gjenoppta en normal tilværelse. Bare det å gå på butikken kunne være en belastning, av frykt for å møte bilføreren eller slektninger av ham.

–Ulykken har ikke ført til noen splittelse i befolkningen, men det er nok mange som ikke helt vet hvordan de skal forholde seg til familien til sjåføren, sier Per Oskar Olsen (48), født og oppvokst på øya og i mange år matros på fergen som trafikkerer mellom øya og fastlandet.

Spent på dom.

Aktor har lagt ned påstand om fengsel i to år og ni måneder. Innbyggere på øya håper det blir med den ene rettsrunden, at dommen i dag blir den endelige, slik at de kan begynne å se fremover. Cine Finstad Austnes mener øya har listet seg på tå i påvente av dommen. Nå håper Jens Aksnes at dommen kan slå fast sannheten.

–Deretter er det viktig å være sammen på tvers av frontene. Vi må se på hverandre som medmennesker og ta del i det man gjorde før dette skjedde. Dommen vil være et punkt der vi kan begynne på nytt.

–Og hvis den ankes?

–Da vil vi leve enda lenger i et vakuum.