Han kom alene til det kalde landet i februar i år, mens kona og sønnene på tre og seks år ble igjen på Sicilia.

Emanuele Lombardo (41), en 173 centimeter høy mann med mørke krøller og et bredt smil, fikk en midlertidig jobb på meieriet på Ås. Hardt arbeid, definitivt bare for en kort stund, men en jobb, noe å putte på CV-en og et norsk personnummer.

Hver morgen reiste han to timer med buss og tog for å utføre den jobben, med Folk og røvere i Kardemomme by på det ene låret og en norsk-italiensk iPad-app på det andre. Han måtte slå opp hvert ord. Jeg... er… politimester… Bastian… og… er… en …vennlig… mann . Om ettermiddagen reiste han hjem den samme veien og tok opp bøkene igjen. For… det… synes… jeg… man… skal… være… hvis… man… kan .

Slik lærte Emanuele Lombardo språket. Da Aftenposten møtte ham for første gang, i slutten av juni i år, var han allerede så stødig at han førte det aller meste av samtalen på norsk. Om kveldene snakket han på Skype med kona og ungene hjemme i Italia, og han måtte ta seg sammen for ikke å gråte da den yngste sønnen spurte:

— Pappa, hvorfor dro du? Var du ikke lykkelig med oss?

— Giorgio, jeg kan ikke være lykkelig uten dere. Jeg har reist til et annet land for å lete etter et bedre liv. Når jeg finner den rette jobben, skal dere komme hit.

Den store sjansen

I november i år skrev Aftenposten: «Sør-Italia går fra vondt til verre. Ungdommen drar. Økonomien stuper.» Hele Sør-Europa har merket det lenge. Siden 2010 har nesten 11.000 mennesker - og det er bare fra Italia, Spania og Portugal - levert inn arbeidsrelaterte EØS-registreringer i Norge. Hjelpeorganisasjonene merker også økt pågang.

— Jeg forstår godt at folk reiser, sier italienske Fulvio Castellacci, leder ved senter for teknologi, innovasjon og kultur ved Universitetet i Oslo. Selv flyttet han til Norge for snart 15 år siden. De siste årene har han slippet å lure på om det var en rett avgjørelse.

— Den økonomiske situasjonen blir bare verre og verre, spesielt i nordøst, men også i sør. Sør får mindre støtte av EU enn før, ledigheten vokser og i langtidsperspektiv er ikke utsiktene gode, mener Castellaci.

Broren hadde hjulpet ham å skrive og sende 70 jobbsøknader. De 69 første mottakerne svarte at han dessverre ikke ble vurdert som aktuell denne gangen.

Fra 2010 begynte de tøffe tidene å ramme Emanuele Lombardo og kona Oriana hardt. Først fikk italieneren med bachelor, mastergrad og doktorgrad i matvitenskap og kommunikasjon beskjed: «Vi setter stor pris på jobben du gjør, men fra nå kan du bare få halv lønn.» Han startet sin egen bedrift, og noen måneder tjente han greit, andre måneder altfor lite. I fjor ble kona tilbudt ny kontrakt som biolog, men bare hvis hun var villig til å få utbetalt halvparten av det hun hadde før. Ekteparet så ikke lenger en fremtid for sin lille familie på Sicilia, og tok en tøff avgjørelse: Å flytte til et annet land.

Giorgio (t.v.) og Michele Lombardo hjemme på Sicilia før pappa Emanuele flyttet til Norge uten dem.
PRIVAT

Det var naturlig at det ble Norge. Emanuele Lombardo hadde allerede to brødre her. Den ene kom i 1995, den andre i 2011. De hjalp ham gjennom de vanskelige første månedene da han slet med språket og savnet familien. Først bodde han to måneder hos den yngste, så hos den eldste, helt til han tenkte «jeg kan ikke sitte på skuldrene til mine brødre lenger.»Samtidig kom Lombardos første gjennombrudd i Norge. Broren hadde hjulpet ham å skrive og sende 70 jobbsøknader. De 69 første mottakerne svarte at han dessverre ikke ble vurdert som aktuell denne gangen. Men så svarte Oslo kommune: Kom på intervju. Vi vil høre hva du har å si .

Emanuele Lombardo visste at denne sjansen kunne han ikke brenne. Dette var muligheten han hadde forlatt kona og sønnene i alle disse månedene for. I tre kvarter solgte han egenskapene, idéene og løsningene sine på et norsk han hadde lært i en barnebok. Hadde han ikke klart det på norsk, ville han ikke ha blitt vurdert. Slik fikk Emanuele Lombardo en ettårig stilling som prosjektleder ved Flerkulturelt Etablerersenter i Grorud bydel.

— Ikke bare å fly til Frankfurt

Lombardo er ikke alene om å forlate alt. Fra 2010 har antallet «arbeidsrelaterte EØS-registreringer» fra Sør-Europa (Italia, Spania og Portugal) økt for hvert år.

I 2010 var det 1499 slike registreringer, ved utgangen av november i år var tallet 2469 (1142 spanjoler, 708 italienere og 619 portugisere). Men hvilken type arbeidsinnvandrere ønsker arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (FrP) seg? Han setter seg ved møtebordet på kontoret sitt og snur spørsmålet på hodet: Hvilken type arbeidskraft kommer Norge til å trenge i årene som kommer?

Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson mener det viktigste spørsmålet er: Hvilke arbeidere trenger Norge i årene som kommer?
Kristin Svorte

— Hvis det stemmer at vi blir 6 millioner nordmenn innen 2025, så betyr det at vi har behov for 90.000 flere fagarbeidere enn i dag. Da må vi tenke på to ting: Det ene er å bli flinkere til å kvalifisere dem som er født og oppvokst i Norge til å bli de arbeiderne arbeidslivet vil etterspørre. Det andre er å få hit arbeidsinnvandrere som har en ballast, fagutdanning og som på en rask måte kan lære seg å forstå norsk arbeidsliv. Og det kan like gjerne være en god dataingeniør fra India eller en «steingod» medisiner fra USA som en fra Europa.

En med høy IKT-kompetanse skal ikke stå og servere hamburgere

Statsråden mener at språk er helt avgjørende for å lykkes. Det samme mener Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD), som i en fersk rapport om norsk arbeidsinnvandring skriver at Norge må bli flinkere til å tilby språkkurs for arbeiderne og deres ektefeller.

— Jeg hører suksesshistorier og det motsatte, for eksempel om dataingeniører som jobber i kassen på Rema. En med høy IKT-kompetanse skal ikke stå og servere hamburgere, han skal brukes der han eller hun har sin kompetanse. Derfor skal denne Regjeringen legge til rette for at arbeidsinnvandrere kommer raskere inn i de jobbene de etterspørres i, og vi har allerede i neste års budsjett satt av midler til et nytt servicekontor for utenlandske arbeidere i Bergen. For vi må innse at det er en utfordring at de ikke kommer raskt nok inn, sier Eriksson. - Tror du sør-europeere ser hvor lite arbeidsledighet det er i Norge, og tenker at det er lett å få jobb her?

— Hvis man ikke har kjennskap til norsk arbeidsliv, ja. Men mange oppdager fort at de trenger språk og fagutdanning. Jeg mener at folk har et ansvar før de kommer hit: Om en nordmann har lyst til å jobbe i Tyskland er det ikke bare å fly til Frankfurt og si: «Nå må tyskerne skaffe en jobb til meg.» Man bør søke jobber fra hjemlandet sitt, oppsøke bedrifter og selge sin kompetanse, sier arbeids- og sosialministeren.

Den nye leiligheten

Emanuele Lombardo bare kom. Men han hadde selvsagt sine brødre å lene seg på.

Da han hadde fått jobben i Grorud bydel på plass, kunne familien følge etter. 24. juni hentet han dem på Gardermoen i en lånt bil, fem måneder etter at han forlot dem. Da han sto utenfor ankomsthallen hørte han yngstemann spørre moren sin «hvor er pappa?», og over veggene ropte han: «Pappa er her, bare kom ut!». Så kom de på rekke, tre år gamle Giorgio, seks år gamle Michele og kona Oriana, og alle fire havnet i en tårevåt klump av en gjenforeningsklem på flyplassen.

Giorgio på tre år leder vei. Oriana og Emanuele Lombardo følger etter inn i sin nye leilighet.
Stig B. Hansen

Én uke senere skal han vise dem leiligheten han har leid på Rykkinn i Bærum. Utenfor er det grøntområder og lekeapparater, men kona er mest spent på hvordan det er inne.— Det er en spesiell tid for oss, med store forandringer. Det er spennende og hardt på samme tid. Jeg må prøve å være sterk for barna. De forstår ikke helt hva som skjer, sier Oriana Lombardo.

Den første uken i juli er Aftenposten med inn i den 90 kvadratmeter store blokkleiligheten i 1. etasje. Den er slitt, men luftig, og den store stuen leder rett ut til en hyggelig veranda. Emanuele Lombardo tar i en skuffe på kjøkkenet. Et håndtak faller av. Han slår ut med armene og sier:

— Det er en start.

Han tar guttene med inn på soverommet med køyesengen. De begynner å leke gjemsel bak skyvedørene til klesskapet.

— Jeg liker det, sier hun.

— Det er lyst og god plass. Men teppene på soverommene er ikke bra, sier hun. Om fire dager skal de flytte inn. De mangler møbler, kjøleskap, vaskemaskin og madrasser, og husleien utgjør like mye som Emanuele Lombardo tjener mens han fortsatt bare jobber 50 prosent i kommunen (100 prosent fra 15. august). Hun må ha jobb. Nå.

Alt ligger på finn.no

Mye lykkes for familien Lombardo fra Sicilia den hete østlandssommeren 2014. På finn.no får de kontakt med en dame som skal tømme hele huset sitt. De får det aller meste de trenger for å fylle opp leiligheten på Rykkin gratis.

Her kan vi trives! Familien Lombardo sjekker hvor myk sengen på foreldrenes soverom er.
Stig B. Hansen

I en annen annonse finner de en gigantflatskjerm som koster 23.000 kroner ny. Selgeren skal ha 500 kroner. For et merkelig land Norge er.I august begynner Michele i en innføringsklasse på Evje skole. Han gjør så stor og rask fremgang at han kjapt flyttes til en «vanlig» klasse på Bryn én dag i uken. Giorgio får plass i barnehagen. Men viktigst av alt: Oriana Lombardo får jobb. Selv om hun ikke snakker norsk klarer Ullevål sykehus å finne plass til en med bachelor, doktorgrad, en fire år lang spesialiseringsskole i genetikk og syv års arbeidserfaring med genetikk i Italia. Det er et halvt års vikariat som går ut i januar. Men det er en start.

De trenger ikke lenger velge vekk grønnsaker eller frukt i butikken fordi det koster for mye.

Bedre å reise hjem

Den katolske kirkens hjelpeorganisasjon Caritas møter ofte arbeidsinnvandrere fra Europa. Siden organisasjonens informasjonssenter for arbeidsinnvandrere i Oslo åpnet i 2011, har Caritas hatt over 15.000 henvendelser. Spanjoler, rumenere og polakker topper listen over brukere.

Begge hadde universitetsutdannelse på mastergradsnivå, men levde på hans lønn fra McDonalds

— Det er tøffe tider i Europa og godt utdannede mennesker kommer til Norge på jakt etter arbeid. I høst traff jeg et par fra Spania. Begge hadde universitetsutdannelse på mastergradsnivå, men levde på hans lønn fra McDonalds. Det sier litt om problemene i hjemlandet når dét er å foretrekke, sier daglig leder Sigrid Westeng Odden.

Sigrid Westeng Odden i Caritas møter mange fortvilte arbeidsinnvandrere.
CARITAS

— Hva er nøkkelen til å lykkes?- Språkkunnskaper og utdanningsnivå. Det er svært viktig at man raskt lærer norsk. Det betyr at tilgang på norskundervisning også er avgjørende. Språk er nøkkelen til å komme seg inn på arbeidsmarkedet i Norge. Mye avhenger av hvor forberedt du er før du kommer. Om du har sparepenger, og om du får jobb og bolig raskt. Mange blir sjokkerte over hvor vanskelig det er å få jobb her. Til tross for statistisk lav arbeidsledighet betyr det jo ikke at det er et åpent marked. Det er også mange som blir overrasket over hvor dyrt det er å leve i Norge.

- Mislykkes mange?

— Vi hjelper en del med realitetsorientering, ja. Vi anbefaler også mange å reise hjem. Hvis man ikke har jobb eller et sted å bo på denne tiden av året er det bedre å reise tilbake. Vi hjelper også mennesker som blir grovt utnyttet. De har arbeidskontrakter, men de får ikke lønn eller den utbetalingen de er blitt lovet, forklarer Westeng Odden.

- Hele kurset er på norsk

Emanuele Lombardo har ikke hatt slike opplevelser i Norge. Han mener nordmenn er ordentlige, hjelpsomme og imøtekommende. Men det er én ting du må vite om Lombardo: Hvis du foreslår noe for ham, foreslår han tre ting tilbake. Idéene hans har ingen grenser, og han legger dem frem med et overbevisende kroppsspråk. Han ble ansatt i Oslo kommune fordi han kom seg gjennom intervjuet på stotrende norsk, men aller mest fordi han kom til intervjuet med en detaljert plan om hvordan Flerkulturelt Etablerersenter kunne bli bedre.

— Det er første gang jeg har opplevd noe sånt, sier mannen som ansatte ham, seksjonsleder Jarle Stave Botnen.

Flerkulturelt Etablerersenter på Grorud er til for å lage en vei inn i arbeidslivet for folk. Emanuele Lombardo vet alt om hvor vanskelig det kan være å komme inn. Han sendte 70 søknader.
STEIN BJORGE

Lombardos jobb er å lære opp mennesker som ønsker å starte sin egen bedrift. 5. november drar vi for å se ham foran «elevene» sine på Ammerud. I Palermo er det 16 grader og sol, i Oslo er det tre grader og surt. Bak pultene i møterommet sitter 16 menn og kvinner med forskjellige nasjonaliteter. Emanuele Lombardo sier til en av dem:

— Hvordan er norsken din? Hele kurset er på norsk, i hvert fall noe som ligner på norsk.- Jeg snakker, men synes det er vanskelig å forstå, svarer mannen.

Lombardo spiser raskt en Kvikk Lunch, slår på prosjektoren i taket og begynner å undervise. Han sier «daxi» i stedet for «taxi», «onnskyld» i stedet for «unnskyld» og «chvart» i stedet for «svart», og når han står fast og glemmer et ord holder han hendene ut fra ørene og former munnen som Munchs «Skrik». Poengene hans synker likevel inn. Kursdeltagernes noterer på blokkene de har foran seg.

— Tre ting er viktig når man starter sin egen bedrift. Det er salg, salg og salg. Ikke løp etter pengene. La pengene løpe etter deg, men husk: Dette handler ikke om penger, men om mening, enten dere skal kjøre taxi eller jobbe med hair extensions. Og: Dere må aldri, aldri skuffe kundene deres, sier Emanuele Lombardo før han begynner med detaljert steg for steg-undervisning.

I november kom snøen til Rykkinn. Michele (bakerst) og Giorgio Lombardo hadde aldri sett snø før, og fikk det travelt med å komme seg ut.
PRIVAT

Når mørket kommer, starter han på den lange hjemturen til Rykkinn. Der venter Giorgio som er sliten etter barnehagen, Michele som blir flinkere og flinkere i norsk og Oriana som ofte synes at han kommer for sent hjem. Emanuele Lombardo reiser fra øst til vest med offentlig transport. Månedskort er rimeligere enn å kjøpe egen bil. Michele vil at de skal kjøpe en campingbil, og tok opp temaet på nytt en kveld før det ble vinter.— Vi må være forsiktige med penger, for jeg har bare jobb i ett år, sa faren.

— Da må vi kjøpe billetter etter ett år, svarte sønnen.

— Billetter?

— Ja, hjem til Italia.

Emanuele Lombardo så på eldstesønnen sin og svarte mildt: - Nå er Norge hjemme.

Les også:

Italia: Ungdommen drar. Økonomien stuper.

Portugal: For Portugals unge er det bekmørkt