Og Oslo er ikke unntaket, men snarere regelen. Når det skjer noe riktig ille, er det stadig oftere kvinner som står frem i mediene og fronter politiarbeidet.

Lederen for Oslo-politiets vold— og sedelighetsseksjon, politiinspektør Hanne Kristin Rohde, er den mest profilerte representanten for den nye trenden, men hun er ikke alene.

Mens kvinnene sliter med å nå til topps i næringslivet, stormer de kvinnelige lederne frem i politiet.

Men det har ikke alltid vært sånn.

— Nei, det har vært en enorm utvikling. Da jeg begynte i politiet i 1989, var det helt annerledes. Da var det menn i alle posisjoner, og de brukte mange forskjellige hersketeknikker og viste liten respekt. Det kunne være tungt å være kvinnelig leder. Men de tidene er forbi, nå er det fullt fokus på å rekruttere de beste i alle stillinger, og kvinner blir vurdert på lik linje med menn i politiet, sier Rohde, én av fem kvinneligere leder i seksjonen.

Saken fortsetter under annonsen.

Tallenes tale

Politioverbetjent Grete Lien Metlid leder voldsavsnittet i Oslo. FOTO: PER LØCHEN/SCANPIX
PER LØCHEN/SCANPIX

Og det synes i tallene. Andelen kvinner i lederstillinger i politiet er doblet fra 2003 til i fjor. Den har gått fra 10 til 20 prosent.Det er blant de politiutdannede det har skjedd mest; der har kvinneandelen i lederposisjoner økt med 130 prosent, fra 7 til 16 prosent.

— Det betyr at vi har målet innen rekkevidde, og det er at 20 prosent av de politiutdannede lederne skal være kvinner i 2013, sier avdelingsdirektør Arnt Inge Rolland i Politidirektoratet.

Tallene inkluderer alle ledere på alle nivåer, også de laveste. Men det er ikke derfor kvinnene kommer så godt ut, de klumper seg ikke i bunnen av politiets lederpyramide.

- Nei, andelen varierer litt på de forskjellige nivåene, men for eksempel er 10 av 35 politimestere kvinner, sier Rolland.

Ifølge ham er kvinneøkningen et resultat av en bevisst strategi for mangfoldsarbeid i etaten. Denne går frem til 2013.

— Vi er ikke fornøyde med en kvinneandel på 20 prosent, men det er viktig med realistiske mål. Når de er nådd, setter vi oss nye, sier Rolland.

Kvinner strømmer til

Påtaleleder i Vestoppland, Linn Hilde Fosso. FOTO: TORBJØRN AUREVÅG/SCANPIX
TORBJØRN AUREVÅG/SCANPIX

Sjefen selv, justisminister Knut Storberget (Ap), er veldig fornøyd med den økende kvinneandelen.— Utviklingen er resultat av et bevisst arbeid. Men vi skal videre, og vi er på vei; ved det siste opptaket til politihøyskolen, tidenes største, var kvinneandelen på 35 prosent. Aldri har den vært høyere.

— Spiller det noen rolle hvor høy kvinneandelen er blant politiledere?

— Ja. Det er viktig at politiet er mest mulig representativt, også når det gjelder kjønnsfordeling. Dessuten gjør kvinnene en god jobb, de kvinnelige politimesterne leverer veldig godt. Jeg tror de på mange områder er flinkere enn menn til å tenke nye tanker.

«Individet viktigst»

Men utviklingen kan gå for langt, synes politiinspektør Rohde:

- Jeg tror det beste er en ganske jevn kjønnsfordeling. Det er ikke bra med for mange kvinner i ledelsen heller.

Hun synes det er for mange kvinner i ledelsen i hennes egen organisasjon. Derfor var hun innstilt på å velge en mann, hvis han var like kvalifisert som beste kvinne, blant søkerne til den ledige stillingen som leder for sedelighetsavdelingen i vinter.

— Men den beste søkeren var en kvinne, og da måtte jeg velge henne. For selv om det er viktig med en god kjønnsbalanse, er individet viktigere. Det aller viktigste å finne den beste personen til enhver stilling, sier hun.

Politimester i Vestfold, Marie Benedicte Bjørnland.
PER ANNAR HOLM
Politimester i Telemark, Anne Rygh Pedersen.
SVEIN EIK FURULUND