Han har i overkant av 50 veterankjøretøyer. Alle i oppsiktsvekkende god stand, og de fleste kan han kjøre med når og hvor han vil.

— Det er klart at alle sammen fungerer. En del av gleden er å se at de går, og at de i tillegg ser fine ut, fastslår 82 år gamle Torbjørn Nilsen, og tørker et tynt lag støv og pollen av bakluken til en lyseblå Renault Dauphine 1959-modell.

Alderen på kjøretøyene er mellom 45 og 100 år, sånn omtrent. Den eldste bilen er eksempelvis en Hupmobile fra 1915. Den yngste er en MG fra 1969.

Nilsen pleide å ha nummerskilt på cirka 40 av kjøretøyene, men nå har han redusert det til om lag 35. Han mener det får holde.

Unik og enorm

Den store museumshallen befinner seg like ved hans eget hus på Årnes i Akershus. Markedsføringen består av et lite skilt ved veien der det står «Torbjørns samlinger».

Når man går fra sterkt solskinn og inn døren til museet, trenger øynene litt tid på å venne seg til det forholdsvis svake lyset i hallen. Det første man ser er en veteranbil man ikke helt klarer å kjenne igjen. Ved siden av står en annen bil, og bak der igjen noen flere kjøretøyer.

Litt etter litt, mens synet tilpasser seg omgivelsene, dukker det opp en mengde gjenstander. Her er kjøretøyer over alt. I tillegg er det sykler (inkludert en velosiped – veltepetteren med sitt store forhjul), mannekengdukker med uniformer fra krigens dager, alskens militærutstyr, brannsprøyter, sparkstøttinger, reklameskilt, bilder, radioer, melkespann. Og kjerrer, ploger og andre redskaper som en gang i tiden ble trukket av hester.

Mange av Nilsens biler var vrak da han kjøpte dem. Denne, en Graham fra 1931, ble funnet i en skog i Meldal i Sør-Trøndelag. Nå er den et staselig kjøretøy igjen.
Erlend Aas / NTB scanpix

Mange av museumsobjektene henger fra taket – i mangel av gulvplass.Det som umiddelbart fremstår som et rotet lager, viser seg å være en samling helt utenom det vanlige.

Krigens etterlatenskaper

Lokalhistoriker og forfatter Fritz Wahlstrøm, som har skrevet bok om Torbjørn Nilsen, forteller at Nilsen har en av Norges største private samlinger av motorkjøretøyer, samt av militærutstyr fra både første og andre verdenskrig.

— Men han har også så mye annet at han burde hatt dobbelt så stor plass i hallen. Mannen har brukt et helt liv på å samle disse gjenstandene, og har historien bak nesten hver bidige ting, forteller Wahlstrøm.

Denne, en Zündapp KS 600 med sidevogn, ble brukt av tyskerne under andre verdenskrig. Torbjørn Nilsen kjørte den selv under filminnspillingen av «Slottsvakten 1945», en dokumentarfilm fra 2012 om fredsvåren.
Erlend Aas / NTb scanpix

Ifølge Nilsen selv, startet «samlemanien» våren 1945, da de tyske soldatene endelig ble jaget ut av landet. Skotske soldater fra de allierte styrkene kom til Årnes for å rydde opp etter okkupantene. De kastet haugevis med tysk utstyr på skraphaugen. Dit fant 13 år gamle Torbjørn veien.Han kom hjem med trillebårlass med hjelmer og gassmasker – og en tysk sparkstøtting som kan felles ned og omgjøres til sykebåre.

– De fleste andre ønsket at disse tingene bare skulle kastes, sikkert fordi de ville glemme okkupasjonstiden med det samme. Jeg så imidlertid verdi i alt mulig rart. Og de tyske hjelmene viste seg å være ganske verdifulle, og mange av dem har jeg byttet bort i andre ting. Jeg bruker å si at gjenstandene jeg tok med hjem fra skraphaugen la grunnlaget for hele min samling, sier han.

Svært ung sjåfør

Bildilla fikk han som åtteåring, noen måneder før krigen brøt ut i Norge. Med farens tillatelse og bil kjørte den meget unge Torbjørn Nilsen damer til og fra misjonsmøter.

Men det var ikke før på 1960-tallet han begynte å samle på motoriserte kjøretøyer. Den første bilen kjøpte han på snedig vis rett foran nesen på en hissig tysk samler.

— Etter det et det blitt noen biler, traktorer, lastebiler, motorsykler og militærkjøretøyer. Ja, mange flere enn dem jeg har her. Noen har jeg solgt eller byttet bort i noe annet. Det har hendt, særlig når jeg har kommet hjem med et par kjøretøyer i uken, at min kone har spurt om jeg ikke snart har mange nok. Da har jeg svart at det alltids er plass til noen flere.

Nilsen har passert 82 år, men hobbyen har han ikke tenkt å slutte med.

— Det går litt lenger mellom hvert innkjøp, men jeg handler fortsatt. Den siste anskaffelsen er den blå Volvo PV-en som står der borte. En sånn en har jeg lenge hatt lyst på, sier samleren og går bort til den 57 år unge bilen han kjøpte i fjor.

Fiaten fra 1923 er juvelen i samlingen.
Bjørn Hugo Pettersen

Godbiter fra Torbjørns samlinger:

  • En norskprodusert, elektrisk varesykkel. Det ble bare laget seks stykker av den i Oslo på begynnelsen av 1940-tallet.
  • En Johnson Motor Wheel, en motorisert tohjulssykkel som er nesten 100 år gammel.
  • En dampmaskin fra 1915. Den står på tunet utenfor museumshallen.
  • En Graham 1931-modell. Funnet som overgrodd vrak i en sørtrøndersk skog for cirka ti år siden. Satt i stand av venner og brukes i dag til å kjøre brudepar med.
  • En Chevrolet fra 1925 og en Mercedes-Benz fra 1952 brukes også som bryllupsbiler.
  • En gul Fiat 501 fra 1923. Dette er den bilen Torbjørn Nilsen er mest stolt av. — Den er veldig staselig og i tillegg ganske sjelden, forklarer han. Rundt 47.000 eksemplarer ble produsert mellom 1921 og 1926, og det er nok ikke så mange igjen av den i dag.
  • En Volkswagen Karmann Ghia fra 1957 . Ifølge Torbjørn Nilsen var en tysk mann så interessert i å kjøpe denne, at Nilsen selv kunne bestemme prisen. Men Nilsen ville ikke selge.
  • En Ford AA (lastebil) fra 1931. Den starter på bensin, og motoren holdes deretter i gang ved hjelp av vedfyring. Bilen ble brukt i TV-serien «Halvbroren» og i filmen «Max Manus».
  • En engelsk Norton og en tysk Zündapp , begge med sidevogn. To av Torbjørn Nilsens motorsykler. Den første brukte han da han var statist i «Max Manus», den andre da han var statist i dokumentarfilmen «Slottsvakten 1945».
  • En rekke gamle traktorer , som alle lever i beste velgående. Han har blant annet en Fordson fra 1944, som skal være den eneste av denne typen som finnes i restaurert utgave i Europa.Torbjørns Samlinger på Årnes er åpen for publikum, og Torbjørn Nilsen viser selv gjerne folk rundt i museet. Inngangsprisen er 50 kroner per person.

Se, så fine:

Samlerens eldste bil er en amerikansk Hupmobile fra 1915. 99-åringen fungerer fortsatt, i likhet med alle de andre bilene han har
Erlend Aas / NTB scanpix

Samlerens eldste bil er en amerikansk Hupmobile fra 1915 . 99-åringen fungerer fortsatt, i likhet med alle de andre bilene han har.

En folkevognboble fra 1966 ble for noen år siden omgjort til politibilen. Hun har fått plass i en egen garasje.
Bjørn Hugo Pettersen

En folkevognboble fra 1966 ble for noen år siden omgjort til politibilen. Hun har fått plass i en egen garasje.

Det er så mange kjøretøyer i Nilsens «museumshall» at man trenger litt tid på å fordøye alt. I midten av bildet står eksempelvis denne amerikanske motorsykkelen fra 1919, en Indian med sidevogn.
Erlend Aas / NTB scanpix

Det er så mange kjøretøyer i Nilsens «museumshall» at man trenger litt tid på å fordøye alt. I midten av bildet står eksempelvis denne amerikanske motorsykkelen fra 1919, en Indian med sidevogn .

Erlend Aas / NTB scanpix

Denne Chevroleten fra 1925 var den første veteranbilen Torbjørn Nilsen kjøpte. I dag bruker han den til å kjøre nygifte par med.

Hallen som huser Torbjørns Samlinger, er stappfull av gjenstander. Fra gulv til tak. Bilen nederst til høyre er for øvrig maken til den Torbjørn Nilsen kjørte med som ung gutt.
Erlend Aas / NTB scanpix

Hallen som huser Torbjørns Samlinger, er stappfull av gjenstander. Fra gulv til tak. Bilen nederst til høyre er for øvrig maken til den Torbjørn Nilsen kjørte med som svært ung gutt — faktisk var han bare åtte år.

– Så klart jeg jobber fortsatt. Jeg er jo bare 82. Torbjørn Nilsen startet Årnes Blomster og Begravelsesbyrå i 1955, og arbeider fremdeles – selv om datteren og sønnen har overtatt driften. Her viser han en av syklene han levere blomster med.
Erlend Aas / NTB scanpix

– Så klart jeg jobber fortsatt. Jeg er jo bare 82.

Torbjørn Nilsen startet Årnes Blomster og Begravelsesbyrå i 1955, og arbeider fremdeles – selv om datteren og sønnen har overtatt driften. Her viser han en av syklene han leverte blomster med.

Les også: