Få siste nytt i Aftenpostens livestudio her.

— Dette viser også at Syria-konflikten nå påvirker oss på hjemmebane. Det er ikke overraskende. Land som England og Frankrike har fått føle dette i lengre tid, sier Hemmingby til NTB.

Midtøsten-kjenner Helge Lurås fra Senter for internasjonal og strategisk analyse sier at Syria og Irak i dag er kjerneområder for personer med jihadistisk ideologi, og de er preget av en sterk antivestlig agenda.

– Anti-vestlig agenda er et sterkt moment i den ideologien jihadistene eller al-Qaida-tilknyttede grupper har. Lederne for disse gruppene i Syria og Irak har Vesten og Europa som sitt fiendebilde og har et grunnleggende hat mot Vesten fordi vi tradisjonelt har støttet opp om de sittende regimene. Vi ser også at de som reiser ut fra Europa for å krige i disse landene har et fiendebilde mot de samfunnene de har vokst opp i, sier Lurås.

Symbolske mål

Hemmingby understreker at det er mange som har reist til Syria.

Saken fortsetter under annonsen.

– I blant annet England har man sett angrep planlagt fra folk som er kommet hjem fra Syria-konflikten, eller angrep som er planlagt fra Syria.

Han sier typiske mål for terrorisme er symbolske mål, som myndighetsinstitusjoner, flyplasser, togstasjoner og andre steder hvor store folkemengder er samlet.

– Angrep mot sivile mål i det offentlige rom har stort skadepotensial og er vanskelige å håndtere, sier han.

Ifølge Vegard Valther Hansen, seniorrådgiver ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI), kan personer som har dratt til Syria for å krige ha fått trening i å gjennomføre terrorhandlinger.

TilNettavisensier han at rundt 60-70 nordmenn er, eller har vært, i Syria for å krige i løpet av de siste to-tre årene.

Virke avskrekkende

Hemmingby tror at en av årsakene til at PST har gått ut med en uspesifikk advarsel er at det skal virke avskrekkende for den eller de som planlegger en aksjon.

– Det vil også gjøre folk mer årvåkne, og PST kan få mer tid til å finne mer ut av trusselen, mener han.

Hemmingby understreker at svært mange land lever med slike konkrete trusler kontinuerlig – slik som for eksempel England og Frankrike.

– Som regel kanselleres eller stanses slike trusler. Det er viktig å få dette litt ned på jorda selv om det er alvorlig, understreker han.

Det er Lurås enig i.

– Selv om PST ser at det er ekstra grunnlag for å være på vakt betyr det ikke at det er et konkret angrep under planlegging. Vi må huske det kan være svært mange feilindikasjoner.

Han vil anta at PST eller samarbeidende tjenester har plukket opp informasjon gjennom overvåking av elektronisk kommunikasjon, enten mobil eller internett.

– De kan ha fanget opp indikasjoner på at noe er i gang, gjennom såkalt blomsterspråk. Det vil si vage termer. Muligens har de informasjon fra informanter. Alternativt kan de ha fått informasjon fra samarbeidende tjenester, sier Lurås.