Les også:

Fra nyttår i år ble pensjonssystemet lagt om. Hovedbegrunnelsen var å spare penger: å sørge for et mer økonomisk bærkraftig system. Politikerne var bekymret for en utvikling der folk lever stadig lenger samtidig som det blir relativt færre i yrkesaktiv alder – og altså færre til å finansiere folks pensjoner. Et viktig mål med reformen var derfor å få folk til å stå i arbeid lenger.

Motivere til arbeid

Med det nye systemet er det lettere å få en myk overgang mellom arbeidslivet og pensjonisttilværelsen. Hvis man vil, kan man nå begynne å ta ut pensjon – hele eller deler av den – fra det året man fyller 62 år. Om man da også slutter å jobbe – eller velger å bruke pensjonen som en tilleggsinntekt til lønn – er opp til den enkelte.

I fjor høst spådde Regjeringen at dette ventelig ville «føre til at flere velger å fortsette noe i arbeid fremfor å pensjonere seg helt.»

Men siden seks årskull, alle fra alderen 62 til 66, på en gang ville få denne nye muligheten, anslo Regjeringen i saldert budsjett for i år at dette ville bety merkostnader på 1,9 milliarder kroner i år. Antagelsen var at ca. 11 000 ville ta ut pensjon før fylte 67.

Saken fortsetter under annonsen.

Tar ut pensjon tidlig

Da det reviderte budsjettet ble lagt frem i mai, viste statistikken en annen utvikling.

«Antallet pensjonister under 67 år i 2011 ser ut til å bli betydelig høyere enn lagt til grunn i saldert budsjett», skrev Regjeringen da.

Anslaget over tidligpensjonister ble økt til 22 000 og kostnadene til 4,1 milliarder kroner. Tall Aftenposten har fått fra Nav viser antall tidligpensjonister var økt til drøyt 24 000 ved utgangen av juni.

Kilder i regjeringspartiene forteller at ny statistikk om utviklingen i antall pensjonister kom som en problematisk nyhet på budsjettkonferansen i august. Tallene blir omtalt som «enda verre» enn de som ble presentert i mai. Dermed blir handlefriheten til å bruke penger på ønsket satsing som samferdsel, kultur, skole, barnehage og miljø og annet mindre enn Regjeringen ønsket.

Dyrt på kort sikt

Ifølge statssekretær Jan-Erik Støstad i Arbeidsdepartementet er det vanskelig å anslå hvordan en reform som pensjonsreformen slår ut. Han sier budsjettkonsekvensene av at mange tar ut pensjon tidlig, først og fremst er et problem de nærmeste årene.

— Når mange tar ut pensjon når de fyller 62 år, vil de få mindre pensjon senere i pensjonisttilværelsen. I det lange løp jevner dette seg ut, forklarer han. Støstad sikter til at dersom man begynner å ta av den totale pensjonspotten tidlig, vil man få mindre igjen senere.

Skatteinntekter

Men den største bekymringen for Regjeringen er om mange av dem som tar ut pensjonen sin tidlig også slutter å jobbe. Da får staten økte utgifter og mindre skatteinntekter enn forventet.

— Tall vi har fra slutten av første kvartal i år, tyder på at over halvparten av dem er i jobb – på heltid eller deltid, opplyser Støstad, som legger til at departementet foreløpig sliter litt med statistikk på dette området.

Han opplyser at effekten av pensjonsreformen vil bli fulgt tett og kontinuerlig evaluert av forskningsrådet.

— Det er selvsagt vanskelig å spå om effekten av en slik reform. Men på lang sikt vil reformen medføre en innsparing, sier han og påpeker at regelverket om levealdersjustering foreløpig har liten effekt.

Flest menn går av før fylte 67

Nesten alle som har benyttet seg av muligheten til å gå av i alderen 62– 66 år, er menn. Det viser ferske tall fra Nav.

Ved utgangen av juni i år hadde drøyt 24 000 kvinner og menn benyttet seg av muligheten til å ta ut pensjon før de fyller 67 år.

Litt over 20 000 av dem er menn. Et overveldende flertall – ca. 83 prosent – av dem som har tatt ut pensjon tidlig, har tatt ut full pensjon. De har altså ikke benyttet seg av den nye muligheten til å ta gradert pensjon.