To av tre av dem som bodde på krisesenter i fjor hadde innvandrerbakgrunn. Det viser statistikken som Barne-, ungdoms— og familiedirektoratet publiserer denne måneden. De siste ti årene har andelen immigrantkvinner økt fra 45 til 66 prosent.

Les også:

Solveig Vatnar har tatt doktorgrad på kvinner som er utsatt for vold av partneren, og intervjuet 157 kvinner som har søkt hjelp fra familievernkontor, politi eller krisesenter.

– Norske kvinner var utsatt for like alvorlig og hyppig vold som innvandrerkvinnene. Det vi imidlertid så, var at færre av kvinnene med immigrantbakgrunn hadde arbeid. De hadde også lavere inntekt og sosial status enn de norske voldsofrene, sier Solveig Vatnar.

Hun mener at innvandrerkvinnene oftere trenger et sted å bo – og at det er derfor det er flere av dem på krisesenteret.

Saken fortsetter under annonsen.

– I tillegg til å gi beskyttelse, er en viktig del av krisesentrene et botilbud. Flere av de norske kvinnene hadde mulighet til å skaffe seg et annet sted å bo enn innvandrerkvinnene. Noen trenger beskyttelse hele perioden de oppholder seg på et krisesenter, men vi ser også at det er en stor andel som blir boende over tid fordi de ikke finner noe annet, sier forsker Solveig Vatnar.

Relevant statistikk?

Når Barne-, ungdoms— og familiedirektoratet registrerer hvem som har "utenlandsk bakgrunn", regner de også med de som har foreldre som har innvandret til Norge. Det gjør gruppen stadig større og mer mangfoldig.

– Vi har sluttet å fokusere på andelen innvandrere, fordi statistikken inkluderer så mange, sier daglig leder ved Asker og Bærum krisesenter, Ingunn Eidset Åker.

Krisesentrene i Drammen og Oslo, som har en høy andel innvandrere, rapporterer at de fleste av kvinnene er førstegenerasjonsinnvandrere. I Oslo er det en overvekt av kvinner fra Asia, Midtøsten og Afrika. I Drammen er de fra alle kanter av verden.

Byråden kommer med tiltak

En av fem av beboerne på norske krisesentre er gjengangere, og lederen for Oslo krisesenter, Inger-Lise W. Larsen etterlyser en bedre oppfølging av kvinnene etter at de har flyttet fra krisesentrene.

Sosialbyråd Øystein Eriksen Søreide (H).

Noen kvinner reiser tilbake til partneren nettopp fordi de ikke klarer seg alene og presset hjemmefra er stort. Dette gjelder særlig immigrantkvinner. Byråd for helse— og sosiale tjenester, Øystein Eriksen Søreide (H) er enig i at oppfølgingen må bli bedre.– Jeg vil være forsiktig med å si at oppfølgingen har vært god nok for kvinner som er utsatt for vold. Derfor foreslår vi flere tiltak i Handlingsplan mot vold i nære relasjoner, som skal behandles nå i høst, sier Eriksen Søreide.

Kritikken fra krisesentrene går også på at praksisen er forskjellig fra bydel til bydel og kommune til kommune. I Oslo ønsker byråden en koordinator i hver bydel som tar seg av vold i nære relasjoner. Kommunen foreslår også en samarbeidsavtale mellom Nav-kontorene og Oslo krisesenter, og de vil prioritere voldsofre under tildelingen av kommunale boliger. Slik vil de gjøre veien ut av volden litt lettere.