På opptaksprøvene får de smake hva de har i vente.

Den siste fysiske testen er å gå 100 kilometer på brede, tunge ski, rundt og rundt på en flystripe på Grønland.

— Du må ikke tenke, ikke begynne å lure på om du greier det. Du må bare gå. Når du sier til deg selv at du skal gå, så klarer du å gå, sier Nicolai Windelborg (25). Han brukte over 20 timer på turen.

Hvert år rekrutteres fem eller seks mann til hundesledepatruljen som håndhever Danmarks suverenitet på Nordøst-Grønland.

Etter syv beinharde måneder med forberedelser venter dette: 26 måneders tjeneste på et av verdens kaldeste og mest øde steder.

I team på to og to, utstyrt med hundespann, telt, ski og gevær for å holde isbjørnene unna, patruljerer de verdens største og minst besøkte nasjonalpark.

Temperaturen vil krype ned mot 50 minus, og de kommer til å være ute med hundesleden i inntil fire og en halv måned i strekk, i tjeneste døgnet rundt.

To menn og et hundespann, alene i isødet mange måneder i strekk. Bjarki Friis (t.v.) fra Bærum patruljerte nordøstkysten av Grønland i nesten tre år. Her er han sammen med makker Morten Ibsen. FOTO: BJARKI FRIIS

Den optimale Sirius-soldaten

De ti milene på ski er ikke bare en drøy test av psyken og den fysiske formen, og det er den reelle distansen de må gå dersom de mister makkeren og hundespannet under isen og må komme seg til en av de primitive hyttene som ligger spredt i nasjonalparken.

«De beste av de beste» skriver det danske forsvaret om Sirius-patruljen på hjemmesiden sin. Solid fysikk, psykisk i balanse, tolerant, lojal, målbevisst og hjelpsom er tydelige krav.

— Sist, men ikke minst, du skal klare å bo i et telt i mange måneder med frysetørket mat, kuldegrader og ingen kontakt med omverdenen. For noen er dette en super opplevelse av frihet, for andre er det noe de helst vil unngå, sier Anders Thor Walther Sejersen, leder for landoperasjonene i Arktisk Kommando.

Viljen er viktigst

På Daneborg militærstasjon på Grønland møter vi de 12 soldatene som har smøget seg gjennom det danske forsvarets trangeste nåløye.

- Man trenger på ingen måte være størst eller sterkest, men man må ha viljen, sier Nicolai Windelborg.

Han har solid militær erfaring, blant annet fra Afghanistan, men har allerede erfart at oppholdet i Arktis krever helt andre sider av ham.

— Under opptaksprøvene fikk jeg forfrysninger og kunne ikke gjøre alt som planlagt. Du må fortelle makkeren din hele tiden hvordan du har det, for han må vite at du er sliten i dag, at du har det vanskelig. Du må være mer åpen, det blir viktig å dele.

På Grønland er det naturen som bestemmer, men 25-åringen frykter hverken den ekstreme kulden, isbjørnene eller at kroppen skal svikte.

— Den største utfordringen er definitivt det psykiske, å være sammen med én mann og 13 hunder i fem måneder uten å se andre mennesker. Jeg har hørt om patruljer hvor makkerne ikke har snakket sammen på to måneder. Dit vil man ikke, så det handler om at man må kunne akseptere andre mennesker.

Gråt en skvett

Historien om sledepatruljen Sirius starter egentlig i 1931. Siden unionsoppløsningen i 1905 hadde det vært uklart hvem Nordøst-Grønland tilhørte, og både Norge og Danmark krevde suverenitet. Norske fangstmenn hadde sterke interesser i området, og i 1931 okkuperte de Eirik Raudes land, etter hvert med støtte av den norske regjeringen.

Da danskene brakte saken inn for den internasjonale domstolen i Haag i 1933, tapte Norge på alle punkter. Samtidig krevde domstolen at Danmark måtte vise tilstedeværelse. Under annen verdenskrig ble sledepatruljer etablert for å holde tyskerne unna Grønland. I 1953 fikk den sitt endelige navn, Slædepatruljen Sirius, oppkalt etter den klareste stjernen i stjernebildet Store hund.

afp000854216-YvarygUo2C.jpg

Patruljen har ikke endret seg mye siden starten for 65 år siden. Det er fortsatt hundene som er motoren, og soldatene går på ski og bor i enkle telt. Stabssjef Jan Stripp i Arktisk Kommando mener denne løsningen er den beste.— Vi snakker mye med våre kolleger i Norge og Canada, som benytter seg av snøscootere. Vi har vurdert dette, men da må vi etablere drivstoffdepoter rundt om i nasjonalparken. I dag lagrer vi tørrfisk til hundene og tørrmat til soldatene i hyttene. Dette er enkelt, billig, effektivt og bra for miljøet.

Kasper Pedersen (25) kom til Grønland i fjor sommer.

— Dette har jeg drømt om siden jeg var liten gutt, så da jeg fikk vite at jeg hadde kommet med i patruljen, felte jeg en tåre eller to. Det var som å vinne i Lotto.

Han er ikke i tvil om at det var riktig å vrake veterinærstudiene til fordel for dette.

— Jeg søkte meg hit på grunn av hvordan samfunnet der hjemme er blitt, der stort sett all kommunikasjon foregår via telefon og sosiale medier. Alt handler om å fortelle den beste historien til flest mulig på kortest mulig tid. Jeg lengter etter å bore inn til beinet for å finne hva som er viktig for å overleve. Her setter man pris på de helt grunnleggende tingene i livet.

Se bildene fra hverdagslivet på Sirius-basen

Rikdom under isen

Grønland er en del av Danmark, men har hatt selvstyre siden 2009. Det betyr at de selv har ansvaret for de fleste av samfunnsoppgavene, men Danmark utøver fortsatt forsvars-, sikkerhets— og utenrikspolitikken. De siste årene har ønsket om å bli et selvstendig land vært et hett politisk tema på Grønland. Sentralt står spørsmålet om økonomi og utvinning av olje, gass og mineraler. En egen lov gir Grønland råderett over råstoffene, men dersom utvinningen påvirker utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikken, vil Danmark ha et ord med i laget. De potensielle verdiene gjør Grønland til et viktig strategisk mål for Danmark. I 2012 styrket militæret tilstedeværelsen ved å opprette Arktisk Kommando i hovedstaden Nuuk på vestkysten - med Sirius som den største enheten på østkysten.

Det føltes ikke som en militærtjeneste, mer som et utløp for eventyrlyst. Det er en opplevelse som ikke kan kjøpes for penger, uansett hvor mye du har.

Bjarki Friis (40) er halvt dansk, halvt islands og bodde en periode på Grønland som barn. Etterpå flyttet familien til Blommenholm i Bærum. Etter å ha fullført universitetsstudier på Blindern, ønsket han å gå i fotsporene til sin far, som var med i Sirius i to perioder på 1960- og 70-tallet. Etter å ha søkt tre ganger, fikk Bjarki Friis plass i patruljen i 2005.

— Det føltes ikke som en militærtjeneste, mer som et utløp for eventyrlyst. Det er en opplevelse som ikke kan kjøpes for penger, uansett hvor mye du har.

I dag jobber han som geolog på Svalbard, men er ofte tilbake på østkysten på ferie og som guide for Hurtigruten. Han tror årene på Sirius har vært et pluss for karrièren, men mener at den største gevinsten er den personlige.

— Du blir satt på store prøver, med sykdom, kulde, isbjørn og hjemlengsel - og mestrer det. Du endrer synet på deg selv og hva du kan klare. Det gjør at du kommer ut som en annen person.

- Konsekvensen av en tabbe, er at du dør

Vidar Aune fra Haltdalen i Sør-Trøndelag var instruktør for Sirius-patruljen i åtte år, frem til 2010.

— Tjenesten kan sammenlignes med grensevakten i det norske militæret, men dette er mer ekstremt, både fysisk og psykisk. Soldatene er overlatt helt til seg selv og hundene, og de er ute i opp til fire måneder i strekk i ned mot 50 minusgrader. Konsekvensen av å gjøre en tabbe, er at du dør.

Aune er løytnant i det norske Heimevernet, og har mer enn 20 års militær erfaring. I fem år hadde han hovedansvaret for soldatenes vintertrening på Grønland, og Aune var den som innførte den beryktede 100-kilo- meterstesten på ski.

— De går rundt 20 timer i strekk, og den eneste maten de får er 250 gram sjokolade. Det er imponerende, spesielt med tanke på at halvparten av soldatene aldri har gått på langrennsski før de kommer til Grønland, sier han.

Et eventyrlig, enkelt liv

Soldatene på Sirius er utstasjonert i 26 måneder, kun avbrutt av en ukes obligatorisk tannlegebesøk på Island. De må bygge sin egen hundeslede, sy sine egne klær og lære å trekke tenner og operere. Skjer det noe i isødet, er det ikke bare å stikke til legen. Visst er det tøffe tak, men Brian Nissen (27) har vært her mer enn et år allerede og er ikke i tvil:

Arbeidsplassen til Sirius-patruljen er et av verdens kaldeste steder, med temperaturer ned mot 50 minusgrader – og soldatene bor i telt det meste av tiden.
Foto: Bjarki Friis

— Det er fanden meg godt å være her! Dette er et enkelt liv. Jeg står opp, spiser, jobber og passer på hundene. Jeg trenger ikke kjøpe noe eller betale noen regninger, men lønnen mi kommer stille inn på kontoen hver måned. Til gjengjeld har vi aldri fri, vi er alltid stand by, sier han.Brian Nissen er utdannet snekker og sier at oppholdet så langt har fått ham til å justere ambisjonene sine.

— Jeg bruker ikke lenger tid på uvesentligheter, det gidder jeg ikke. Og så er jeg blitt mer avslappet til å legge store planer for livet mitt. Dette høres kanskje litt hippieaktig ut, men jeg har kommet frem til at målet er at man bare skal ha det godt.

Han bekrefter at den største utfordringen er å være sammen med bare ett menneske over så lang tid.

— Det er vanskelig å finne noe å snakke om, og jeg har lært at jeg må si det jeg tenker på. Hvis jeg tenker at «nå hadde det vært fint å sitte i Tyrkia med en øl», ja, så sier jeg det. Så er samtalen i gang. Om kvelden hender det likevel at vi oppdager at vi ikke har snakket sammen i løpet av dagen.

Brian Nissen vet ikke helt hva som skjer når årene på Grønland er over, men han har en kortsiktig plan.

— Når jeg kommer hjem, skal jeg først og fremst dra på fest og møte noen jenter som har langt hår og lukter parfyme.

Kilder: Arktisk kommando, informationen.dk, business.dk, snl.no, rapportene «Til gavn for Grønland» (Grønlands Universitet/Københavns Universitet) og «Forsvaret i Arktis» (Center for militære studier/Københavns Universitet)

De tidligere fangsthyttene på østkysten fungerer som depot for patruljen, og fylles i sommermånedene opp med blant annet hermetikk. I hytta i Dødemandsbugten venter også en boks tobakk med «riktig» navn.
- Dette har vært en drøm halve livet, sier Kasper Pedersen. Han og makkeren er akkurat blitt tildelt et hundespann, det viktigste arbeidsredskapet de neste årene.
afp000854216-YvarygUo2C.jpg