Se disse på dette bildet fra Snillfjord i Sør-Trøndelag. Her la selskapet Kvernstad Kraft AS en rørledning i en opp mot 45 meter bred og 1400 meter lang gate ned mot fjorden i 2007. Etter Økokrims mening var det et brudd på konsesjonen gitt i medhold av Vannressursloven, og et omfattende inngrep i terrenget. Det vil ta flere tiår før terrenget føres tilbake til naturen. I tråd med konsesjonen skulle vannet til kraftanlegget vært ført i tunnel. Daglig leder i kraftselskapet fikk i Frostating lagmannsrett 45 dagers fengsel mens byggeleder fikk 50.000 i bot. Saken er anken til Høyesterett.

Dette er første sak for norsk rett om ulovlig utbygging etter vannressursloven.

Overkjørte fredning

I løpet av høsten har det vært flere dommer i tilsvarende saker. Høyesterett dømte nylig et selskap til å betale 300.000 kroner i bot for å lage vei over et fredet kulturminne på Onarheim i Tysnes kommune i Hordaland. Det fredede området var et tingsted fra middelalderen. Også styreleder i selskapet og entreprenøren fikk bøter på henholdsvis 150.000 og 60.000 kroner.

Avgjørelsen falt etter at saken på ulike vis var behandlet av en domstol hele syv ganger. Både tingretten og lagmannsrett frifant alle de tiltalte for brudd på plan og bygningsloven. Førstvoterende i Høyesterett bemerker at lagmannsretten ikke hadde lagt nok vekt på at veien var lagt over et automatisk fredet kulturminne.

Strandsonen

Rett over nyttår får Høyesterett nok en sak i fanget etter anke. Ved Agder lagmannsrett fikk en mann en halv million kroner i bot etter at han hadde sprengt ut 2000 kubikkmeter med fjell hvor mesteparten lå utenfor byggetillatelsen i strandsonen. Entreprenøren som utførte arbeidet fikk 130.000 kroner i bot, og har vedtatt den mens byggherren anket.

Nylig måtte en mann og kona hans ut med henholdsvis 300.000 og 75.000 kroner i bøter fra Økokrim etter ulovlig bygging på en hytteeiendom i Mandal. De hadde bygget et 10 meter bredt steinamfi i terrasser ned mot sjøen. I tillegg hadde de utvidet bryggen og bygget en større betongplatting. Begge valgte å vedta bøtene.

Skjerpet straff

— Førstestatsadvokat og leder for Økokrims miljøteam, Hans Tore Høviskeland, sier det er liten tvil om at straffene for slik miljøkriminalitet er skjerpet de siste årene.

— Jeg blir stadig overrasket over at folk likevel tar seg til rette. De må forvente at overtramp blir møtt med reaksjoner. Samfunnet må reagere for å verne miljøet. Før man foretar inngrep i naturen er det viktig at forvaltningen gjør sine undersøkelser, sier Høviskeland.

Han understreker at dette dreier seg om alvorlig miljøkriminalitet, men vil ikke kommentere de sakene som fortsatt går for retten.

— Dette er alvorlige saker, og det er svært viktig at kommuner og andre etater gjør sine undersøkelser for å avsløre dette. Samtidig er det viktig at kommunene følger opp disse miljøsakene, og sørger for at områdene tilbakeføres til naturen etter at dom er falt, sier Høviskeland.

Et ektepar som bygget opp disse terrassene i strandsonen ved hytta i Mandal vedtok bøter på 375.000 kroner fra Økokrim.
POLITIET
Utbyggeren valgte å grave ned vannrørledningen ved å lage en 1400 meter lang og 45 meter bred gate i naturen ved Snillfjord istedenfor å legge røret i tunnel, slik han var pålagt.
POLITIET