Joakim Bjerkely Volden lot være å krysse av på vurderingsskjemaet, men skrev isteden en utførlig tekst til hver enkelt elev.
Stig B. Hansen

Den 13. desember 2013 sitter barneskolelærerne Marius Andersen (40) og Joakim Bjerkely Volden (41) på hver sin stol i et møterom på Sandefjord Rådhus. På den andre siden av bordet sitter to dresskledde menn fra kommunen. Andersen pleier å være svært talefør, men nå er han stille.Kommunens menn ber lærerne ta en beslutning: Vil de følge ordre eller ikke?

En rød mappe skyves mot dem over bordet. Der står det at kommunen har innhentet juridisk bistand. Lærerne kan få avskjed på dagen.

PISA-sjokket

Historien begynner mange år tidligere. Noen vil føre den tilbake til år 2000, da PISA-sjokket rammet Norge, og politikerne febrilsk begynte å lete etter oppskriften på å løfte norske elever. Andre vil peke på året 2004, da de Nasjonale prøvene ble startet opp, etter anbefaling fra det regjeringsoppnevnte Kvalitetsutvalget.

Eller kanskje starter den da Sandefjord kommune i 2008 ble rangert som en av de dårligste skolekommunene i Norge.

Politikerne i Sandefjord bestemmer seg for å snu de dårlige tallene, og får hjelp av konsulentselskapet PricewaterhouseCoopers (PWC) til å peke ut retningen. Sandefjordskolen skal bli blant landets beste. For å klare det, skal skolene blant annet benytte mål— og resultatstyring.

Verdikræsj

Barneskolelærer Marius Andersen mener elevene skal få konstruktive tilbakemeldinger på læringen, hver dag i klasserommet. - Men hvis absolutt alt i skolen skal måles, tar man bort veldig mye viktig, sier han.
Stig B. Hansen

Marius Andersen er i dag lærer for en syvendeklasse ved Haukerød barneskole. Han er først positiv til det nye systemet. Men da han setter seg mer inn i det, blir han skeptisk.— Mål- og resultatstyring handler om effektivisering, resultater og økonomisk vinning. Det står i sterk kontrast til de kristne og humanistiske verdiene norsk skole er basert på, sier han.

— Styringen skal skje gjennom mål som må være målbare. Hvordan måler man for eksempel sosial utvikling, kreativitet eller ansvar for fellesskapet? spør han, der han sitter ved kjøkkenbordet til lærerkollega Joakim Bjerkely Volden.

De to har kommet hverandre nært inn på livet de siste årene. De har stått sammen i en kamp som har kostet mye personlig. Og som har skapt bølger i hele Skole-Nrge.

Nå har de nettopp fått vite at de har vunnet en pris, som de skal motta i Nobelinstituttets festsal i Oslo 13. januar. Mer om det senere.

Måleksempler

Sandefjord kommune innfører halvårsvurderinger med avkrysning som en prøveordning fra 2011. Lærerplanen oppgir kompetansemål i hvert fag.

Hva skal jeg legge vekt på? Improvisasjon eller språklyder?

Men i Sandefjord blir kompetansemålene brutt ned i en rekke konkrete ferdigheter som skal måles. Som: «leke, improvisere og eksperimentere med rim, rytme, språklyder, ord og meningsbærende elementer». Lærerne skal krysse av for om elevene har under, over eller tilfredsstillende måloppnåelse.

— Hva skal jeg legge vekt på? Improvisasjon eller språklyder? spør Andersen.

Til sammen skal ca 70 vurderingspunkter i norsk, matte og engelsk krysses av i et vurderingsskjema som skal sendes til foreldre og rapporteres til skoleledelsen.

Mange Sandefjord-lærere var avventende til ordningen, men Andersen nektet å bruke skjemaet fra første stund.

— Et prestasjons- og resultatorientert vurderingssystem virker demotiverende på nesten alle barn, sier han.

For første gang i sitt liv blir han innkalt til rektor. Dit tar han med seg en liste over forskningsresultater som viser at slike skjemaer ikke fører til læring.

Han får beskjed om å følge ordre.

Protestbrev

På en annen skole, Gokstad barneskole, forfatter klubben et protestbrev mot avkrysningen. Drøyt 300 av 500 lærere signerer. De mener vurderingen er som karakterer, noe som er ulovlig i barneskolen.

Jeg følte sterkt at dette er et system som stigmatiserer elever helt ned i femårsalderen

I juni 2012 vedtar likevel kommunepolitikerne at avkrysningsskjemaet skal brukes i Sandefjord.

Andersen nekter stadig å fylle ut skjemaet og får to innkallinger til: Igjen får han beskjed om å følge ordre. Han merker at presset begynner å tære på.

Samtidig har hans kollega Bjerkely Volden store kvaler med å krysse av hvordan elevene hans presterer. Før jul i 2012 leverte han en liste der samtlige fikk «midtkryss» - en stille protest. Sommeren 2013 velger også han bort kryssene for førsteklassingene sine. I stedet skriver han en utførlig tekst til hver elev.

— Jeg følte sterkt at dette er et system som stigmatiserer elever helt ned i femårsalderen, sier han.

De to lærerne presiserer at de ikke er mot vurdering eller alle former for måling.

— Vurdering skal skje hver dag i ordinær undervisning. Men halvårsvurderingen vi skal skrive, er til ungene. De skal vite hva de mestrer, og hva de bør jobbe videre med, men de trenger ingen rapport. Vi har nasjonale kartlegginger og standardiserte prøver som skoleeier kan få masse informasjon fra, sier Volden.

Fakkeltog

De to er ikke de eneste som reagerer. Utover høsten øker både protestene og støtten i byen.

I slutten av november samler 116 Sandefjord-lærere seg til fakkeltog mot avkrysningene i halvårsvurderingen. Facebook-gruppen ”Foreldre mot målstyring” får raskt 4000 følgere. Flere lærere sier de ikke skal krysse til jul.

Samtlige får advarsler fra høyere hold om at det kan få alvorlige konsekvenser for arbeidsforholdet. Volden og Andersen blir sykmeldt like før desembermøtet med kommunen, der assisterende rådmann Lars Petter Kjær og etatsjef Simen Seeberg forteller at de kan bli avskjediget.

— Jeg tenkte: Hadde vi bare vært ti, ikke to. Hvis vi ikke får løftet dette opp, kan vi bli sagt opp i stillhet, sier Volden.

Lærernes skjønn

Utdanningsforbundet kobles på saken. Nestleder Steffen Handal tar selv toget til Sandefjord for å møte lærerne noen dager etter.

Veldig mange lærere ser på «verdidelen» av læreplanen som en bibel

— Det dreier seg om hele skolens samfunnsoppdrag. Barna skal ha trygghet, fellesskap og respekt. De skal utvikle et godt selvbilde og få motivasjon. Problemet er at en del politikere ser seg blinde på resultatene på utvalgte temaer, sier Handal i dag.

I tillegg til Sandefjord, trekker han spesielt frem Oslo som skolekommuner som i stor grad benytter seg av resultatstyring.

Og ifølge Handal, er det nettopp verdiene som skal ligge til grunn for skolen, dette dypest sett handler om. I dagens læreplan står det blant annet at «Opplæringen skal bidra til en karakterdannelse som gir den enkelte kraft til å ta hånd om eget liv, forpliktelse for samfunnslivet og omsorg for livsmiljøet”.

— Veldig mange lærere ser på «verdidelen» av læreplanen som en bibel, sier han.

Mye på spill

I Sandefjord gir møtet med Handal de to lærerne ny energi. Andersen bestemmer seg der og da: Han vil ikke krysse.

Joakim Bjerkely Volden (svart genser) og Marius Andersen gjorde opprør mot evalueringsregimet på skolen. Det koster dem nesten jobben.
Stig B. Hansen

Volden trenger å tenke litt lenger. Han bekymrer seg for huslånet som er basert på to inntekter og muligheten til å finne seg ny jobb utenfor Sandefjord.— Selv om jeg vet hva som er riktig for meg, er det så mye som står på spill, sier han.

Dagen før avkrysningsfristen står Volden i telefonen med hovedtillitsvalgt i Utdanningsforbundet i Sandefjord. Kona Åse er i samme rom. Hun hører ham nøle. Da han legger på, sier hun:

— Ikke kryss, Joakim. Vi finner ut av det.

Han er ikke alene. Da fristen er ute, har hele 40 lærere i Sandefjord latt være å krysse

- Ideologi

Skole- og barnehagesjef i Sandefjord kommune Simen Seeberg mener Sandefjord-konflikten er ensidig fremstilt.

— Dette er og var en personalsak og er således umulig for meg å kommentere. På prinsipielt grunnlag handlet det ikke om å krysse eller ikke krysse, men om å følge eller ikke følge folkevalgte vedtak, sier han, og knytter striden til en maktkamp om hvem som skal bestemme hva læreren skal gjøre.

I utformingen av halvårsvurderingen la Sandefjord kommune seg tett opp til den lokale IB-skolenes (International Baccalaureate) måte å gjøre det på.

— IB-skolene lykkes svært godt i Norge, men det er ikke sikkert mindre kommuner er modne for å ta et tungt tak i skolen. Det er egentlig bare Oslo-skolen som, etter 10 års hard kamp, har klart å få til den dyptgripende endringen som er nødvendig. Norsk skole trenger å bli vesentlig mer presise om elevenes læring og mer ærgjerrige på elevers vegne, mener han.

Seeberg fremhever at Sandefjord-skolen har forbedret resultatene. Andelen barneskoleelever på "kritisk nivå" har gått ned mellom 2 og 15 prosentpoeng siden 2009, viser resultatene fra nasjonale prøver. Sandefjord er nå rangert på 158. plass ut fra grunnskolepoeng, mot 362.plass i 2009.

— Det hadde vi ikke fått til uten det trøkket, sier han.

— Kanskje vi trøkket litt for hardt på noen punkter, vi hadde ingen ambisjon om en revolusjon med lærerne. Dette har vært en tung, men nødvendig jobb.

Andersen og Volden mener forklaringen heller kan være at lærerne har jobbet mye med å gi riktige og konstruktive tilbakemeldinger til elever der og da i klasserommet og påpeker at avkrysningen først ble pålagt i 2012.

Det snur

I februar 2014 avgjør administrasjonsutvalget i Sandefjord kommune at Andersen og Volden ikke skal sies opp. Utover våren kommer de gradvis tilbake til jobb. Og så: 22 oktober vedtar skole- og barnehageutvalget i Sandefjord ny mal for halvårsvurdering av elever på barnetrinnet. Malen som blir vedtatt er foreslått av lærerne, og inneholder ikke kryss.

Og ikke nok med det, 13.januar i år hedres Andersen og Volden med Zola-prisen.

— De viste et forbilledlig engasjement og sivilt mot da de skjønte at ordningen med halvårige evalueringsskjemaer med 70 kryssalternativer virket nedbrytende på elever, lærere, foreldre og skolemiljøet, sier Zola-prisens styreleder Petter Mejlænder.

Mejlænder mener det er svært viktig at lærere i dag tør å si fra om ting de mener er galt i norsk skole.

Men Andersen og Volden mener kampen langt fra er vunnet. De er bekymret for resultatstyring av norsk skole generelt, og Sandefjord-skolen spesielt.

— Systemet og tankegangen er nøyaktig det samme som før, sier Andersen.

Joakim Bjerkely Volden vet likevel ikke om han orker å ta flere kamper. Marius Andersen er mer sikker.

— Spørsmålet er om jeg orker å la være, sier han.

LES OGSÅ: