Søndag ettermiddag for to uker siden fikk fotolærer @GeirErtzgaard ved Solborg Folkehøgskole i Stavanger en SMS fra en fortvilet kollega.

En av kollegaens elever skulle reise til Beijing via London neste morgen. Deretter skulle han til Australia. Problemet var bare: Eleven var i Stavanger. Passet og visumet lå i Oslo. Nå risikerte han at turen gikk fløyten.

Men Geir Ertzgaard visste råd. Klokken 15.22 8. mars la han ut følgende melding på Twitter:

En halvtime og 107 retweets senere var saken løst. Den direkte hjelpen kom til slutt via analoge kanaler. Men Ertzgaard fikk tre-fire konkrete direkte tilbud via Twitterhjelpen.

— Det gikk overraskende raskt, sier Ertzgaard til Aftenposten. Men han er ikke overrasket over at det virket. Ertzgaard, med over 11.600 tweets på samvittigheten, har brukt hashtagen ofte.

— Det er ekstremt nyttig. Folk er så hjelpsomme!

Hjelp til kakeoppskrifter og verkende bein

Hva er #twitterhjelp?

En slags blanding av oppslagstavle, Kvinneguiden, geek-forum og nødhjelpssentral.

Emneknaggen er en effektiv måte å signalisere at du er ute etter andres mening om et problem du baler med akkurat nå – på alt fra kakeoppskrifter til vannlekkasjer og verkende bein, men det skal sies – her er også mye fjas.

Jo flere følgere du har, jo større sjanse for å få svar. Ofte svært raskt.

Lege, blogger og skribent @WasimZahid er en superbruker av #twitterhjelp – både som hjelpetrengende og bistandsgiver.

— Jeg er veldig fascinert av hele greia. Man får ekstremt fort svar på ting man lurer på – gjerne høyspesialiserte ting, sier Zahid, som ofte kalles «Twitter-legen.

Han bruker mediet til å formidle helsenytt, råd og forskning, og altså svare på spørsmål. I retur får han nyttig hjelp på områder der hans egen kunnskap skorter. Som når datamaskinen kræsjer. Når han vil ha kjøpshjelp til nytt kamera. Slike ting.

— Det som slår meg med Twitter, er folks villighet til å bidra. Man er egentlig ganske snille mot hverandre når alt kommer til alt. #Twitterhjelp gir alle mulighet til å vise godhet, sier Zahid.

Hjelp smitter

Men egentlig er #twitterhjelpen et mot-normalt-fenomen, skal vi tro filosof, skribent og førsteamanuensis ved Institutt for ledelse og organisasjon ved BI, @okvalnes. Han skriver for tiden bok om å yte og motta hjelp i vår tid.

— Forskningen viser oss at hvis vi først skal hjelpe noen, er det helst de som står oss nærmest. Men Twitter består jo av overfladiske bekjentskaper – man hjelper folk man ikke kjenner, sier Øyvind Kvalnes, som selv fikk hjelp av en fremmed med å skaffe seg billetter til Michael Kiwanuka-konserten han så gjerne ville gå på via #twitterhjelpen - nærmere bestemt @bokdama.

Nevnte hjelpeaksjonen for eleven i Stavanger vil muligens få plass i boken til Kvalnes, som kommer til høsten.

For tweeten satte i gang flere kjente mekanismer, ifølge filosofen. For det første at hjelp er smittsomt. En retweet førte til flere. Et tilbud om konkret hjelp førte til et skred av andre. Og mennesker er empatiske. Jo mer konkret og nær en nødsituasjon fremstår, jo lettere trigges hjelpeinstinktet

— I dette tilfellet kunne man se for seg en stakkars elev som kanskje ikke fikk dra til Kina. Det utløser noe hos mange, tror han.

Talent både for ego og empati

— Er det typisk mennesket å være hjelpsomt og empatisk?

- Vel ... svarer professor i biologi Dag O. Hessen (@daghes), dagen etter han – syklende nedover Holmenveien på Oslo vest – ble nesten-nedkjørt av den ene blankpolerte SUV-en etter den andre.

— ... de fleste vil nok tenke at vi mennesker først og fremst er egoistiske.

Han fortsetter: - Biologene er jo tradisjonelt blitt oppfattet som talsmenn for spisse albuer og «survival of the fittest» – og ja; vi har utvilsomt et talent for ego og selvhevdelse.

Men heldigvis – det finnes krefter og motkrefter.

— For vi har et enda større talent for hjelpsomhet; sympati, empati og medfølelse. Det var selv Darwin klar over. Evolusjonsmessig var det de som hjalp hverandre, som klarte seg best. Så ja; det er typisk mennesket å være hjelpsom – det stikker kanskje dypere enn hva mange er klar over. Det er jeg glad for å kunne fortelle, sier han.

Kroppenshormonelle belønningssystemer bekrefter dette. Vi føler oss vel når vi har gjort en god gjerning. Et kroneksempel på vinn-vinn.

Hjelper og blir sett

Men så er det andre forhold som kan komme inn og forstyrre. Som for eksempel velstand, høyrelevant i vårt lille land.

— Det er en kulturell dreining fra "vi" til "jeg" i vår tid. Når vi føler oss materielt sikre, virker behovet for å hjelpe hverandre mindre fremtredende.

Så forteller biologen historien om en pengeinnsamling ved en menighet, der et påfallende stort beløp ble gitt anonymt. Presten bemerket dette som spesielt gledelig. Da reiste den lokale kjøpmannen seg og sa:

«Jeg tenkte det var best slik.»

For aller best føles det å hjelpe når andre ser det.

Og da er #twitterhjelpen ekstremt effektiv. Hundre prosent gjennomsiktig. Se, så snill jeg er! En dose altruisme i den ene hånden. En dash selvrealisering i den andre.

Trives best i godt lys

Medieviter, interaksjonsdesigner og forfatter av boken En kort bok om sosiale medier@idaAA – mener å ha observert et trekk ved #twitterhjelpen.

— Jeg tror det er en del selvsensur, sier Ida Aalen. - Du får ikke svar på spørsmål som får andre til å se dumme, ekle eller teite ut. Få vil svare på «Hei, er det noen som kan fortelle meg hvordan man best popper en kvise?».

— Men kan du svare på spørsmål som gjør at du både fremstår som snill og samtidig virker smart, vil det nok ofte være motsatt. Det blir en bonus, sier hun.

Så avslører Aalen at hun nettopp har svart på et spørsmål på #twitterhjelp mens vi har snakket.

— Jeg syntes jeg måtte. Han hadde jo ikke fått noe svar.

PS: Vi la ingressen ut på #twitterhjelp. @carstenhp svarte slik på spørsmålet:

Les også: