— Jeg måtte gå noen runder før jeg sa ja, sier Vegerad Ulvang om et av de største merkevaresuksessene her hjemme.

Alt startet for 20 år siden.

Therese Johaug:

I dragsuget fra OL på Lillehammer i 1994 gjorde et titalls skiutøvere det svært godt også utenfor løypen. En av dem var Vegard Ulvang, men motvillig.

Jon Inge Gullikstad gikk med en brennende forretningsidé. Både før, under og etter OL på Lillehammer hadde han Vegard Ulvang i tankene. Skiløperen hadde ikke bare kjempet til seg tre gull fra Albertville-OL to år tidligere og fått tilnavnet «The Terminator» på amerikansk TV. Ulvang var også kjent som en friluftsmann med et passende etternavn. Gullikstad ville som førstemann for alvor føre et sponsorobjekt sammen med et varemerke.

Og Ulvang sammen med ull.

Vegard Ulvang brøt den norske tremilsforbannelsen. Han ble den første nordmannen til å vinne et mesterskapsgull på 30 km under OL i Albertville i 1992.
Knut Snare

De møttes i Gullikstads beskjedne kontorer i Tvetenveien i Oslo. Der viste det seg raskt at Ulvang var skeptisk til ideen – og han takket nei. Men Gullikstad fortsatte å mase. Til slutt lot langrennsløperen seg overbevise.På noe som skulle bli gull verdt.

— Jeg var ikke kommersielt innstilt, jeg var mer opptatt av å gå på ski, men etter OL på Lillehammer var det mange som ville produsere det ene og det andre i mitt navn. Alle fikk nei, også Gullikstad, men da han kom tilbake med gode anbefalinger, ble vi enige om å prøve, sier Ulvang.

Skiløperen ble med på eiersiden i Elite Sport AS. Målet var først å selge 30 000 ullsokker i Ulvangs navn. De solgte noen hundre tusen i løpet av et år. Så passerte de én million året etter.

- Var du skeptisk til å bli knyttet så sterkt til et produkt?

— Ja, jeg hadde mange tanker rundt det, men da valget falt på ull, var det fordi jeg mente produkter av ull var underkommunisert. Jeg er litt stolt av å ha brakt ull tilbake til folk. Den hadde vært borte nesten siden krigen, sier han og smiler.

Tjente mange penger

I 2004 solgte de Elite Sport AS til konkurrenten Swix, som overtok rettighetene til merkevarene Ulvang, Bavac og XL-1. Eier i dag er investeringsselskapet Ferd og Johan Henrik Andresen jr. Selv om ingen vil si noe om hvor mye de tjente, skrev flere aviser at beløpet totalt lå på 50 millioner kroner.

— Ingen tvil om at det var mye penger, men jeg var heller ikke blakk fra før av. Det bar nok også satsingen preg av. Vi tok som forretningsdrivende store sjanser. Jon Inge Gullikstad, som drev det, var veldig motivert for å skape noe, mens jeg ikke var så opptatt av bunnlinjen. Men vi tjente penger hele tiden, sier han.

Han mener livsverdiene ligger et annet sted enn i store penger og materiell rikdom.

— Jeg har aldri vært opptatt av sånne ting, men så har jeg alltid hatt rikelig, hatt så jeg har klart meg. Jeg prøver ikke å bruke så mye penger, sier Ulvang.

Bare noen år etter at Ulvang-sokken var lansert, kom en annen kjenning på samme marked.

Da Bjørn Dæhlie skulle lansere sin egen kleskolleksjon, brukte han og firmaet Bona Ratio Sport AS 30.000 kroner på å utvikle logoen BJ. Utformingen av logoen er fortsatt den samme. – Den beste investeringen jeg har gjort, sier den tidligere langrennsløperen.

Tabbet seg ut på catwalkenHan glemmer det aldri.

Bjørn Dæhlie skulle i 1997 for aller første gang vise frem sin egen kleskolleksjon. På Beitostølen hadde hele presse-Norge møtt

frem. Konferansier var Dæhlie selv, og som mannekeng hadde han overtalt lagkameraten Erling Jevne. Den 186 cm høye Jevne kom seg greit ut på catwalken, det vare bare ett problem som åpenbarte seg.

— Buksen satt bak frem!

Bjørn Dæhlie ler høyt på telefon.

Og tenker tilbake på da han ble tilbudt partnerskap i firmaet Bona Ratio Sport AS og ble eier av merkevaren BJ. I 2001 ble firmaet solgt for 12 millioner kroner. Og Dæhlie har holdt samme høye tempo i forretningslivet som han gjorde som langrennsløper.

— Jeg ser jo i dag at idretten har gitt meg noen konkurransegener. Hvis en jobb krever 24 timers innsats, så gjør jeg det. Da jeg trente for å vinne et OL-gull, var jeg også villig til å gjøre alt for å nå målet. Men jeg har sett at verden etter skikarrièren er stor og krevende. I dag kan jeg se at jeg har vært blåøyd, det er ting jeg ikke ville ha sagt ja til i dag som jeg gjorde for 25 år siden, ja, sikkert for fem år siden også, sier han.

Blitt mer kritisk

Dæhlie mener han er blitt mer nøktern etter å ha fått noen trøkker.

— Det er ikke lett å få med meg på helt nye utviklingsprosjekter i dag. Jeg hopper ikke inn i nye bransjer. Jeg har kommet til en erkjennelse der jeg må holde på med det jeg har kontroll på.

- Har du hatt fordeler som kjent idrettsperson?

— Både òg. Jeg har sikkert kommet raskere til et forhandlingsbord, men jeg blir til syvende og sist målt på kvalitet. Og jeg tror nedturene og motbakkene er blitt mer utnyttet ved å være kjent.

LES HER: