En varm aprildag er Gun Wikman (54) på Utøya. Hun vandrer rundt, nyter solen og hvitveisen som gjør øya vakker og uskyldsren. Ser kafébygget som trolig skal rives til høsten. Går på kjærlighetsstien der nye gjerder er satt opp. Kommer til skolestuen som er nyrenovert.

Et sted stopper hun og planter en rød rosebusk hun har med seg.

På stien mellom brygga og det hvitmalte hovedhuset.

Wikman mistet kjæresten sin Trond Berntsen 22. juli for snart tre år siden. Han ble Anders Behring Breiviks første offer på Utøya. Terroristen henrettet den erfarne politi— og vaktmannen. Skjøt ham bakfra.

På stien mellom brygga og det hvitmalte hovedhuset.

Deretter fortsatte han med sine grusomheter, ga seg ikke før 69 mennesker var likvidert.

— Utøya er et åsted, et henrettelsessted. Her mistet jeg det kjæreste jeg eide. Utøya bør fredes og bli et minnesmerke i seg selv. Jeg ønsker at den skal forbli slik den var den dagen tragedien skjedde, sier Gun Wikman.

Dyp uenighet

Men AUF, som eier øya, har andre planer. Kort tid etter tragedien i 2011 ble Utøyafondet etablert, og høsten 2012 la AUF frem planer om nye Utøya. Kafébygget og Pumpehuset skulle rives, nye og moderne bygg og anlegg skulle oppføres. Samt et minnested.

Etterlatte og berørte protesterte mot planene. Protestene ble hørt, AUF vedtok å utsette oppstart til høsten 2014 og gjorde samtidig prosjektet mindre omfattende. Siden har underskriftskampanjen "Vi støtter fredning av Utøya" samlet 2000 underskrifter. Men samtidig har andre startet kampanje mot fredning av Utøya. Striden og uenigheten kommer sterkest til syne på sosiale medier:

Å starte graving på Utøya, er som å grave opp enda flere sår for oss etterlatte,

skriver én i sin blogg.

Å ta Utøya tilbake er ikke et tegn på manglende respekt, men nettopp av ønske om å hedre de vi mistet, skriver en annen i et kommentarfelt.

Allerede dagen etter terrorangrepene sa AUF-leder Eskil Pedersen at Utøya skulle tas tilbake. Sårene måtte bare gro først.

Men hvem kan vedta når sår har grodd?

— Mine sår er ikke leget, de kommer nok ikke til å bli det heller. Men jeg tror ikke AUF snur i denne saken, derfor var det viktig for meg å komme én siste gang til Utøya. Det blir vanskelig å komme tilbake til et åsted som er forandret på, sier Gun Wikman.

Hennes siste minutter

Utøya et kald maidag par uker senere. AUF har invitert til åpne dager slik at alle har en mulighet til å se øya som den nå er. For mange en siste gang før de store forandringene skjer til høsten. Noe er allerede blitt annerledes. Skolestua, der 47 mennesker gjemte seg og overlevde, ble oppgradert i fjor høst, både utvendig og innvendig. Nymalt, med nytt kjøkken, nye møbler, gardiner og lamper. Kafébygget skal erstattes av et nytt hovedbygg, det såkalte Torget med konferanseområder, møterom, spisesal, scene, kjøkkenfasiliteter og peisestue. I kafébygget drepte Anders Behring Breivik 13 mennesker. En av dem var Elisabeth Trønnes Lie. Hun ble bare 16 år gammel.

Jeg ønsker en mulighet til å dra tilbake til stedet der min datter lå i sitt eget blod, henrettet med telefonen ved siden av seg ...

I Halden bor moren Marit Østli Trønnes, fortsatt i sorg og preget av terroren som rammet Elisabeth. Men lykkelig over at den eldste datteren Cathrine overlevde terroristens kuler. Hun ble skutt og fikk omfattende skader da hun forsøkte å gjemme seg på en hylle i en skråning nedenfor Kjærlighetsstien.

-Jeg ønsker en mulighet til å dra tilbake til stedet der min datter lå i sitt eget blod, henrettet med telefonen ved siden av seg ... Jeg vil ha mulighet til å sitte der og reflektere over hennes siste minutter. Samtalen hun hadde med sin far idet hun ble skutt. Det høres brutalt ut, men jeg tror det er en viktig bit i sorgprosessen for å kunne føle nærhet og forsone meg med det grusomme som har skjedd.

Panikkfølelse

Moren ønsker å se hvor Cathrine lå skadeskutt før hun ble reddet. Hvor vennene var. Biter i puslespillet hun ikke har fått på plass.

Marit Østli Trønnes har besøk Utøya kun én gang, i august 2011.

— Da var jeg i sjokktilstand. Begravelsen hadde vært dagen før. Jeg kjenner jeg blir stresset av tanken på at det skal skje forandringer på øya. Det gir en slags panikkfølelse: "Nå må jeg skyndte meg å dra dit før AUF forandrer på omgivelsene. "

Østli Trønnes sier hun ikke er klar for endringene, men føler seg nærmest tvunget til å være det. Hun sier en sorgprosess tar tid og forløper ulikt fra person til person.

— De ekstra påkjenningene vi blir påført med AUFs planer, gjør at jeg ikke får ro til å bearbeide sorgen på riktig måte. Det blir et forstyrrende element som stadig river av skorpen på såret som forblir like blødende.

— Men det er AUF som eier øya?

— Ja, og de kan derfor bestemme hva som skal skje med den. Som politisk organisasjon har AUF stor makt, og i denne saken brukes den uten skjønn, forståelse og empati. Oppussingen av skolestuen har skapt sterke reaksjoner blant enkelte jeg kjenner. Kulehull er blitt tettet igjen, oppholdsrommet er blitt nymalt og fint. Historien til de som var der og opplevde terroren, er pusset over og glattet ut. For noen er dette vanskelig å takle.

Tramper på min datter

— Kanskje, sier Marit Østli Trønnes, hadde det vært lettere dersom jeg først kunne fått lov til å komme meg videre. -Det er vi etterlatte som sitter med det største tapet. Hvorfor må AUF gjøre sårene enda større? Hvorfor må AUF stresse dette så kort tid etter tragedien?

Hun sier det vondeste ved Nye Utøya er å tenke på at noen faktisk kan ha lyst til å overnatte der. At det kan gå an å ha sang, latter, vaffelsteking og politiske taler på den øya hvor det mest grusomme i Norges moderne tid skjedde.

— Det er å trampe på respekten for mitt barn som ble henrettet der. Det er å trampe på opplevelsene til min datter som ble skutt, men overlevde. Hun som sitter igjen med en hverdag ingen ønsker å ha. Det er å trampe på meg og min families følelser.

- Utøya må brukes

Andre opplever det på en annen måte. Jon-Inge Sogns datter Isabel Victoria var bare 17 år da hun ble skutt og drept ved Bolsjevika.

— Utøya må tas i bruk igjen, det mener jeg. Men kan AUF la bygninger som ikke er i konflikt med de nye bli stående? Eller er de i for dårlig stand? Kan hele kafébygget bevares, eller for eksempel veggen med kulehullene?

Sogn sier han ikke vet, at han ikke har fasiten,at uansett hva AUF gjør, vil det bli feil for noen. Men at han har full forståelse og respekt for dem som mener noe annet enn ham selv, de som ønsker fredning av øya.

— 22. juli 2015 blir en vanskelig dag, som mange andre dager. Men livet må gå videre. På et vis, sier Sogn.

Livet har gått videre for mange, men ikke for Marit Østli Trønnes og familien.

Hun forteller at det er riktig, det mange hevder: At sorgen er fysisk. Hun opplever at konsentrasjonen svikter, at hukommelsen ikke virker og at marerittene gjentar seg. Hun unngår folk fordi hun ikke alltid klarer å konversere slik hun pleide.

— Savnet og sorgen er så stor. Det er ikke lenger lett å finne motivasjon til å utføre ulike ting. Alt som har med 22. juli å gjøre, er med på å skape reaksjoner. Hverdagene er ikke slik jeg ønsker å ha dem. Jeg kjenner meg ikke igjen i den jeg er i dag, sier Marit Østli Trønnes.

Et sørgested

Gun Wikman begynner sakte, men sikkert å finne tilbake til seg selv.

— Men sorgen har vært altoppslukende, den tok bolig hos meg både fysisk og mentalt og er ikke borte.

— Det er sårt det som skjer på Utøya nå og frem mot neste sommer. Utøya forteller en historie som bør bevares. Noen steder kan ikke tas tilbake selv om man aldri så gjerne vil. Når AUF forandrer øya og vil bruke den som før, blir det som å tråkke på det som for mange av oss er et sørgested.

Hvis Gun Wikman kunne bestemme, ville Utøya blitt godt stelt og tatt vare på, som en minnepark uten nye bygninger og nye sommerleire. Et sted pårørende, berørte og andre kunne komme til. Et sted for refleksjon. Et sted å nyte lukten av hvitveis om våren.

Sånn blir det ikke. Derfor tar Gun et stille farvel med Utøya denne varme aprildagen ved å plante røde roser.

På stien mellom brygga og det hvitmalte hovedhuset.

wenche.fuglehaug@aftenposten.no

twitter: @fuglehaug

Marit Østli Trønnes’ datter Elisabeth Trønnes Lie ble bare 16 år gammel. Hun ble drept i kafébygget på Utøya, et bygg AUF planlegger å rive. Moren oppsøker ofte Nico Widerbergs minnesmerke i Halden for refleksjon og ettertanke.
Ørn E. Borgen
Gun Wikman har plantet roser der kjæresten Trond Berntsen ble skutt, og tatt avskjed med et åsted. Hun vet ikke om hun kommer tilbake. Noen gang.
Paal Audestad
Mange steder langs kjærlighetsstien på Utøya er det bratt ned mot vannet. Nye gjerder er satt opp.
Paal Audestad