Arbeidsmiljøloven fastslår retten til «forsvarlig» varsling, og forbyr gjengjeldelse. Men kritikere mener allikevel at varslervernet er for svakt.

Politimannen som sto opp mot sine sjefer

Politietterforsker Robin Schaefer kjempet mot sine overordnedes henleggelse av Monika-saken.

Han ble sykmeldt etter at han fikk klar beskjed fra politiledelsen i Bergen om at han ikke fikk jobbe med saken, snakke om den med noen eller søke støtte fra noen.

Politimannen Robin Schaefer varslet om kritikkverdige forhold og store forsømmelser i etterforskningen av Monika-saken, men fikk beskjed fra politiledelsen om å holde seg unna saken og ikke søke støtte hos noen.
Helge Skodvin

Schaefer mente en drapsmann gikk løs, og benyttet sin rett til å varsle om sterkt kritikkverdige forhold knyttet til etterforskningen av den åtte år gamle jentas dødsfall. Etter først å ha fått ordre om å holde seg unna saken, fikk Schaefer til slutt status som varsler, med den beskyttelse det gir mot gjengjeldelse fra arbeidsgivers side.Men i sin bok og i intervjuer har Schaefer fortalt om belastningen med å stå opp mot sine overordnede.

Risikerer helse, familie og økonomi

Også andre varslere har opplevd tunge belastninger med å stå opp og si fra. Forskning viser at den utsatte rollen kan gå utover helse, familie og økonomi. En del blir skilt i løpet av prosessen, mange forsvinner ut av arbeidslivet, og enkelte forsøker å ta sitt eget liv.

Birthe Eriksen, som skriver doktorgrad om arbeidstageres rett til å varsle om kritikkverdige forhold, har lest Schaefers nylig utgitte bok om sin varslerhistorie, og sier til Dagbladet at den er gjenkjennbar i forhold til andre varslersaker hun kjenner til.

— Man opplever seg utsatt for prosesser på flere plan. På det ene opplever man å bli undergravet som fagperson ved at ens troverdighet trekkes i tvil. På det andre oppleves sterke krefter som forsøker å uskadeliggjøre budskapet, altså det arbeidstageren varsler om. Mønsteret i Robin Schaefers historie er velkjent. Det starter med at varsleren opplever ignorering, deretter avvisning, sier Eriksen.

Dersom disse motreaksjonene ikke skremmer varsleren til å slippe taket i saken, er det ikke uvanlig med trusler om mulige konsekvenser og sanksjonering, og til slutt utstøtelse fra arbeidsplassen, påpeker Eriksen.

Lurt å skaffe seg støttespillere

Hun sier det er viktig at varslere sikrer seg et støttenettverk for å stå imot presset de kan bli utsatt for. I sin bok skriver Schaefer om betydningen av støtten han fikk fra enkeltpersoner og fagforeningen sin.Ikke sjelden appellerer de ansvarlige og varslerens overordnede til hans eller hennes lojalitetsfølelse for å få dem til å trekke kritikken eller avstå fra å varsle. Varsleren blir fort stemplet som illojal, ukollegial og som en som vil skade arbeidsplassen.

Men det er bare arbeidsgiverens legitime interesser arbeidstageren har plikt til å være lojal overfor. Straffbare og andre kritikkverdige forhold er ikke dekket av lojalitetsplikten.

Spørsmålet om lojalitet til arbeidsgiver var også et viktig debattema da nye bestemmelser i Arbeidsmiljøloven om varslingsrett og varslervern ble debattert i 2005. Først ble det laget en lovtekst som fastslo at varsling måtte skje på en «lojal måte». Dette skapte mye turbulens, for mange fryktet at en slik formulering ville ta for mye hensyn til arbeidsgivers interesser på bekostning av varsleren og ofrene for de kritikkverdige forholdene det ble varslet om.

— Varslervernet er illusorisk

Arbeidsrettsekspert Henning Jakhelln advarer mot varsling, fordi varsleren risikerer å miste jobben.
Bjørn Sigurdsøn/NTB Scanpix

Stortingsflertallet endret derfor i 2006 formuleringen til at varslerens fremgangsmåte skal være «forsvarlig». Men heller ikke denne formuleringen er ukontroversiell. Professor emeritus og arbeidsrettsekspert Henning Jakhelln er blant de mest kritiske. Han mener at endringen ikke innebærer noen forbedring for arbeidstager, og at formuleringen fortsatt gir risiko for at man «tar spilleren og ikke ballen».— Lovens varslervern er tilnærmet illusorisk. Det er ikke arbeidsgiver som må påvise at varsleren har opptrådt uforsvarlig, men arbeidstager som får bevisbyrden for å ha oppfylt kravet om forsvarlig varsling. Arbeidstagere bør tenke seg godt om før de varsler, for de kan risikere å miste jobben, advarer Jakhelln.

Frykter represalier

En norsk undersøkelse fra 2010 viser at nesten halvparten av norske arbeidstagere ikke varsler om forhold de vurderer som alvorlige og kritikkverdige. Den viktigste grunnen de gir, er frykt for represalier.

Og frykten er ikke ubegrunnet. Sammenholder man ulike norske undersøkelser, ser man at i overkant av hver tiende varsler blir utsatt for sanksjoner, som:

  • verbal trakassering
  • skadet rykte
  • dårligere jobbevaluering
  • mindre interessante arbeidsoppgaver
  • utfrysing
  • utilbørlig press om å trekke klagen
  • trusler
  • oppsigelse eller avskjedDe forhold det oftest varsles om, er destruktiv/dårlig ledelse og brudd på instrukser om sikkerhet, vedlikehold og hygiene.

De fleste varsler først til nærmeste leder, men også tillitsvalgte og verneombud får varslermeldinger. Varsling kan også skje til eksterne mottagere, som medier eller tilsynsmyndigheter, men dette er mindre vanlig og kravet til «forsvarlighet» er da større.

Varslet om risiko ved stengt barneavdeling

Barnelege Anna Owczarz ved sykehuset i Kristiansund varslet helt til topps.

Noen ganger kan manglende oppfølging av varsler få tragiske utfall. Babydødsfallet i Kristiansund 22. februar kan ha vært en slik sak.Barnelege Anna Owczarz ved sykehuset i Kristiansund sendte allerede i oktober i fjor et brev til helseminister Bent Høie der hun meldte at helgestengingen av barneavdelingen med derpå følgende lang transport til et annet sykehus var en «enorm påkjenning» for barn i en sårbar situasjon. Hun tok spesielt opp at «stor avstand til nærmeste barneavdeling medfører risiko for liv og helse når transporten svikter». Hun avsluttet med en bønn til Høie om å gripe inn, «siden de vanlige ledelseslinjer ikke har ført frem».

— Legene var mønstergyldige varslere

Bare få dager før den syke babyen fra Kristiansund døde etter at helikoptertransport ikke var tilgjengelig i tide, sendte tre legevaktleger i byen et varselbrev til styret i Helse Møre og Romsdal. De skrev at helgestengingen var «uforsvarlig» og utgjorde en «stor risiko for barna det gjelder». De påpekte også at det var «stor risiko for manglende transportkapasitet» og ba styret om umiddelbart å omgjøre beslutningen om helgestenging.

— Disse legene mener det er begått et alvorlig normbrudd ved at kravet til forsvarlig helsehjelp ikke er oppfylt. Dette er en varslersak, og jeg vil kalle varslingen deres mønstergyldig, sier universitetsstipendiat og varslingsekspert Birthe Eriksen.

Varsel i Yara-saken lagt i skuffen

I den pågående rettssaken om korrupsjon i Yara fremkom det at ledelsen hadde blitt varslet om et betalingskrav fra Libya, men valgt å ikke følge det opp fordi man «ikke ville skape unødvendig uro i forhandlingsinnspurten». Forhandlingene gjaldt etablering av en gjødselfabrikk i Libya, og fire Yara-topper er nå tiltalt for å ha gitt bestikkelser til en libysk ministersønn i den forbindelse.

Antallet rettssaker øker

Da varslerbestemmelsene i Arbeidsmiljøloven ble vedtatt i 2006, ble det samtidig besluttet at de skulle evalueres etter noen år. Advokatfirmaet Arntzen de Besche konkluderte i sin rapport fra 2013 med at antallet saker for domstolene hadde økt betydelig, og tolket det som et tegn på økt kunnskap om retten til å varsle.

Advokatfirmaet mener også at de nye reglene vil gi mer lik rettspraksis, bidra til større reell ytringsfrihet for arbeidstagerne og en mer åpen varslingskultur i virksomhetene. Hovedkonklusjonen er at reglene fungerer etter lovgivers hensikt.

Vil ha lovfestet anonym varsling

Forskningsstiftelsen Fafo har også evaluert bestemmelsene, og deres undersøkelse på utvalgte arbeidsplasser tyder på at lovverket i hovedsak fungerer bra og har gjort det enklere og tryggere å varsle – spesielt hvis arbeidsplassen har egne varslingsrutiner. Enkelte av Fafos informanter mener imidlertid at varslerens posisjon bør styrkes ved at muligheten til å varsle anonymt bør understrekes i loven og at varslerens krav på sikkerhet understrekes ytterligere.

Kjente varslersaker

Kari Breirem varslet i Tønne-saken.
Knut Falch/NTB Scanpix
  • Direktør i advokatfirmaet BA-HR, Kari Breirem, nektet i 2002 å underskrive en utbetaling på 1,5 million kroner til tidligere helseminister Tore Tønne for rådgivningsvirksomhet han hadde utført for Kjell Inge Røkke mens han hadde etterlønn etter ministerposten. Hun ble avskjediget, og det ble senere inngått forlik. BA-HR ble ilagt en bot på 50.000 kroner for utbetalingen til Tønne.
  • Per Yngve Monsen varslet i 2004 om at hans arbeidsgiver, Siemens, overfakturerte Forsvaret og smurte forsvarspersonell. Han ble sagt opp, men fikk medhold i tingretten om at oppsigelsen var usaklig. (Både Breirem og Monsen varslet før de nye bestemmelsene i Arbeidsmiljøloven.)
  • Sykepleier Gjertrud Hannasvik varslet i 2009 og 2010 henholdsvis ledelsen ved Sykehuset Asker og Bærum og Fylkeslegen om triksing ved sykehusets ventelister. Sykehuset fikk en foretaksbot på fem millioner kroner.
  • Sykepleier Oline Hesselberg varslet i 2011 om uverdige boforhold og lovstridige arbeidsavtaler ved Ammerudlunden sykehjem, drevet av Adecco. Sammen med Gjertrud Hannasvik mottok hun i 2011 ytrings— og varslingsprisen Stockmanns hammer for sin innsats.Monika-saken:

Harald Stanghelle om Bergens politikultur: