— Vi kan ikke leve med at det står nesten 700 millioner ubrukte veikroner på konto. Staten forutsetter jo at bevilgede penger blir brukt, og vi burde hatt større aktivitet enn det vi har klart. Vi må ta selvkritikk i alle ledd for dette etterslepet, sier utbyggingsdirektør Lars Aksnes i Vegdirektoratet.Siden Statens vegvesen fikk ny organisering, har underforbruket økt betydelig. I gammel organisasjon lå det på mellom 150 og 200 mill. kroner i året. I 2003 økte det til litt over 400 millioner. I dag utgjør altså summen 670 millioner av et totalbudsjett på 5 milliarder. Aksnes sier at vi må godta slakk, og vil heller ha 100 millioner i minus å skyve videre på, enn den summen som står på kontoen nå.

Ny organisering

Før kunne prosjektlederne ringe til Veivesenet og få klarsignal til å sette spaden i jorden straks det forelå en politisk avgjørelse. Nå må de ut på en stor anbudsrunde. Dette ser det ut til at Veivesenets nye organisasjon ikke er klar for. - På et prosjekt hvor vi i gammelt regime brukte to måneder på å starte arbeidet, bruker vi nå fra et halvt til ett år. Kontraktene er mer omstendelige, vi må ut til entreprenørene på EØS-markedet. Så må alt kvalitetssikres, og da er hele vinteren gått før prosjektene kommer i gang, sier utbyggingsdirektøren. Lavere rente og endrede konkurranseforhold for entreprenører og underleverandører gjør hver meter vei mye rimeligere. Dette har de budsjettansvarlige ikke fått med seg, innrømmer Aksnes. Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) mener det er uakseptabelt at pengene som er bevilget til veibygging ikke blir brukt opp av Statens vegvesen. MEF mener dette får store negative konsekvenser for veinettet i Norge, og MEF setter spørsmålstegn ved om Statens vegvesen som byggherre er skikket til å gjøre jobben sin.

Mer byråkrati i alle ledd

I de siste årene har det tatt stadig lengre tid å få godkjent prosjekter. Oslo utmerker seg med lang og omstendelig behandlingstid. Dette har ifølge utbyggingsdirektøren gått ut over flere utbedringer for kollektivtrafikken. Underforbruket finnes i alle regioner. Det har vært problemer med planfremdriften for en del mindre prosjekter, noe som har ført til at de er kommet for sent i gang i forhold til budsjettet. Prosessene med høringsuttalelser og forandring av reguleringsplaner har også vært med å påvirke etterslepene på investeringsbudsjettet. - Dette kan ofte dreie seg om bare noen måneders forsinkelse, men konsekvensene blir altså at mange millioner da blir veldige synlige, sier Aksnes. Veivesenet sliter også med for mange småkontrakter. Oslo og kollektivfeltene skiller seg også her ut som et problem ifølge Aksnes. Nå kan det bli aktuelt å samle flere små prosjekter som skal gjøres i løpet av året og så utlyse dem som én kontrakt.