Nesten 70 år etter Thor Heyerdahls berømte flåteferd starter to norske balsaflåter i hans kjølvann. I tillegg til forskning skal mannskapet kommunisere med hele verden – inklusive klimatoppmøtet i Paris.

Også denne gang handler det om polynesierne

Heyerdahls Kon-Tiki-ferd viste at folk fra Sør-Amerika kunne ha seilt vestover og befolket øyer i Stillehavet. Blant annet hadde balsaflåtene kjøl og en type seil som gjorde det mulig å krysse mot vinden. Den nye ekspedisjonen som starter fra Lima i Peru i dag, vil bevise at polynesierne også var i stand til å seile tilbake til Sør-Amerika.

Flåtene under bygging ved et skipsverft utenfor Lima i Peru. Hele prosjektet har et budsjett på rundt åtte millioner kroner.
Kon-Tiki II

Lokale eksperter har bygd balsaflåtene slik de var på 1300-tallet. Tre erfarne norske båtbyggere har deltatt i byggingen. Modeller av flåtene er testet i skipstankene ved NTNU, og testene viser at de gamle flåtebyggerne hadde mye av den maritime kunnskapen som fortsatt gjelder.

Syv på hver flåte

Nå, i starten av november, heises seil og ferden går vestover – med syv ulike eksperter på hver flåte. Vel fremme på Påskeøya, etter halvannen måneds seilas, skal man ta en pause, bytte ut noe av mannskapet og så seile tilbake til Peru.

— Vi har en rekke gjøremål underveis, og det er viktig for oss å få formidlet kunnskapen bredest mulig, sier ekspedisjonsleder Torgeir Higraff. Han har stor sans for oppdagelse og opplevelse. Gjennom hele livet har han hatt Thor Heyerdahl som sin store helt, og seilte i samme farvann med Tangaroa-ekspedisjonen i 2006.

— Kall dette gjerne en hyllest til Thor Heyerdahl. Vi seiler på tradisjonelle flåter, men teknologien som benyttes er topp moderne, sier han og har kalt ekspedisjonen Kon-Tiki 2.

De skal forske på mikroplast og sjelden hai

0911paaskeoeya-o2iaLEw45a.jpg

Blant objekter som skal undersøkes underveis er:

  • Store mengder plast samles av havstrømmene. Denne males opp til mikrostore biter som går inn i næringskjeden via plankton. Ingen vet hvordan denne giften skader fisk, fugl, dyr og mennesker.
  • Ekspedisjonen skal måle klimaendringene i havet siden den første Kon-Tiki-ekspedisjonen i form av temperaturendringer, havforsuring, CO2-omsetning og oksygenreduksjon.
  • Samtidig observeres hele økosystemet med en rekke forskjellige målere og metoder.
  • Dyrelivet påvirkes både av klimaendringene og av værfenomenet El Niño. Sistnevnte skal slå til med vind og nedbør samtidig som flåtene passerer. Å seile gjennom uværet skal kunne gi mer kunnskap om fenomenet. Meteorologiske observasjoner skal rapporteres direkte til værvarslingssentre i hele verden for å forbedre varslene. Samtidig måles havstrømmene kontinuerlig fra flåtene.

5000 år gammel historie — og droner!

Peru har en stolt og avansert maritim historie. Deres forfedre seilte for 5000 år siden, og søramerikanske gener finnes i befolkningen i Polynesia. Flere tunfiskarter og en fjerdedel av verdens haier er truet av utryddelse grunnet overfiske og plast i havet. Aldri før er denne havstrekningen kartlagt for plast og hai, og man vil blant annet benytte en undervanns-drone.

Erfarne seilere om bord

25 personer er plukket ut til mannskap, alle har bred og variert bakgrunn innen seiling og forskning og skal utfylle hverandre underveis. Syv kvinner og menn utgjør besetningen på hver flåte. En del byttes ut vel fremme på Påskeøya, men flere blir også med på returen.

Mannskapet på de to flåtene som i dag seiler ut fra Lima i Peru med kurs for Påskeøya. Bak fra venstre: Pål Børresen, Gunvor Storaas, Ola Borgfjord, Signe Meling, Øyvind Lauten, Andrey Chesnokov (bakerst), Cecilie Mauritzen, Torgeir Higraff, Roberto Sala. Foran, fra venstre: Boris Romanov, Esteban Contreras, Kari S. Dahl, David Short, Jostein Alvær Heidenstrøm (19 år og yngstemann) og Håkon Wium Lie.
Kon-Tiki II
  • Kari Skåre Dahl (35) er kaptein på flåten «Rahiti Tane». Hun er til daglig skipper på en redningsskøyte, og har lang maritim erfaring.
  • Øyvind Lauten (64) er kaptein på flåten «Tupac Yapaqui». Han er lærer, snekker og seiler, og var også med på Tangaroa-ekspedisjonen.
  • Torgeir Higraff (42) er ekspedisjonsleder, med variert erfaring fra blant annet Tangaroa og Nanoq-ekspedisjonene.
  • Håkon Wium Lie (50) er til daglig teknologisjef i Opera Software, og er ansvarlig for kommunikasjonsteknologien om bord.
  • Liv Arnesen (60) som har lange ekspedisjoner bak seg i Arktis og Antarktis, skal stå for kunnskapsformidlingen underveis.
  • Cecilie Mauritzen (54) er oseanograf, klimaforsker og bidragsyter i FNs klimapanel. Hun er forskningssjef for ekspedisjonen. Blant mannskapene er også lege, fotografer, ingeniører, studenter, båtbyggere, snekkere og altmuligmenn. Alderen spenner fra 19 til 64 år, og alle har lidenskapen for seiling felles.
  • Les mer om 19-årige Jostein, ekspedisjonens yngste: Dette er hans oppgaver om bord Underveis skal mannskapet holde kontakt med skoleklasser og studenter i mange land. Kunnskap som samles inn skal formidles direkte, og mottagerne kan stille spørsmål, få forklaringer og se bilder.

UD betaler

Også klimatoppmøtet i Paris i desember skal få siste nytt fra denne delen av Stillehavet.

Man skal også ha gjort avtaler om å ta opp film som skal brukes i ulike TV-serier, blant dem «Survival Man».

Ekspedisjonen har et budsjett på ca. åtte millioner kroner . Blant annet har Utenriksdepartementet støttet Kon-Tiki 2s forskning på mikroplast med 1,6 millioner kroner. Teknologiselskaper og Thor Heyerdahl-instituttet er også med på finansieringen.

— Vi skal både formidle mulighetene som finnes i denne delen av det enorme verdenshavet, men også de ødeleggelsene som pågår, sier Torgeir Higraff.

Ekspedisjonsleder Torgeir Higraff har satt sammen de to flåtene ved et verft i Lima der også norske båtbyggere som ikke skal være med på ferden, har bidratt.
Kon-Tiki II

Store seil og kjølHigraff har den siste måneden vært til stede sammen med norske båtbyggere ved skipsverftet u tenfor Lima i Peru der flåtene blir bygd . Av gamle tegninger har båtbyggerne lært at flåtene hadde betydelig større seil enn det Thor Heyerdahl benyttet, og dessuten kjøl som gjør seilasen enklere. Nå er mastene reist, og det meste av teknologien på plass.

Av gamle tegninger har båtbyggerne lært at flåtene hadde betydelig større seil enn det Thor Heyerdahl benyttet. Denne tegningen fra 1748 viser en balsaflåte fra Guayaquil ved Stillehavskysten – som i dag er Ecuadors største by.

Hele mannskapet er nå samlet i Peru, og de siste forberedelsene er gjort før de to flåtene kaster loss. Hege Araldsen, Norges ambassadør i Chile, skal være til stede og se flåtene vel av gårde med kurs rett vest.

  • Mye av formålet med den nye Kon-Tiki-ekspedisjonen er å forske på miljøforandringer. Er du interessert i dette, vil du finne mye stoff i Aftenpostens artikler om Kloden vår