— Bare jeg ikke har vært mer aktiv enn deg, Abid. Da blir jeg alvorlig bekymret!

Per Sandberg, nestleder i FrP, står i Stortingets vandrehall og fikler med en liten, rød plastboks festet i et svart belte. Ved siden av ham er kollegene Abid Raja (V), Anette Trettebergstuen (Ap) og Jenny Klinge (Sp) i ferd med å spenne av seg tilsvarende belter.

Det er fredag ettermiddag, og de fire politikerne har helt frivillig hatt det lille måleapparatet rundt livet i nøyaktig en uke. Snart skal de få vite den nådeløse sannheten om hvor mye og hvor fort de faktisk har beveget seg siste syv døgn. For ikke å si: Hvor mye de faktisk har sittet stille.

Abid Raja (v), Anette Trettebergstuen (ap), Per Sandberg (Frp) og Jenny Klinge (sp) levere inn aktivitetsmålerne de har gått med en hel uke og venter i spenning på "dommen" fra forsker Bjørge Herman Hansen
Dan P. Neegaard

Og ikke minst – hvordan de ligger an i forhold til velgerne – folket.

— Jeg er veldig spent, altså. Jeg aner ikke om jeg oppfyller anbefalingene. Lørdag tror jeg ikke du finner tegn til liv på min måler, sier Anette Trettebergstuen, og overlater "bevismaterialet" til Bjørge Herman Hansen, forsker ved Norges Idrettshøyskole (NIH)

Sjokkmåling

Også forskeren er spent på hva som skjuler seg på målerne til de fire politikerne. Ikke mindre spent er han på de 500 tilsvarende målerne som hver uke for tiden sitter rundt livet på helt vanlige nordmenn. Frem til våren skal 5000 forsøkspersoner via den lille røde boksen avsløre hvor aktive det norske folk egentlig er.Og det blir ikke nødvendigvis en gladnyhet. Det står nemlig betydelig dårligere til med oss enn vi liker å tro.

Når vi blir spurt i spørreundersøkelser, er det ikke måte på aktivitet. Men da et representativt utvalg på 3322 nordmenn i 2009 ble utstyrt med måler, var resultatet mildt sagt deprimerende:

Da aktiviteten faktisk ble målt, viste det seg at hele åtte av ti ikke leverte på Helsedirektoratets enkle anbefaling om å få litt fart på pulsen en halvtime daglig. Kravet er nylig nedjustert til drøyt 20 minutter daglig - dermed passerer litt flere nåløyet.

Den samme målingen viste at norske menn mellom 20 og 50 år er mindre aktive enn sine amerikanske brødre. Og for å gni det inn: En stor studie fra 2011 ed 50 000 deltakere fra 20 land plasserer nordmenn som nesten mest stillesittende i verden — bare "slått" av Taiwan, Japan og Saudi Arabia.

Folk og folkevalgte

Vi, folket, har altså lite å skryte av. Men hvordan er stoda hos folkets representanter, stortingspolitikerne? De som lever et liv der "stortingstillegget" er synonymt med antall kilo vektøkning første år. Aftenposten spurte dem om de mener de oppfyller de nye anbefalingene. Og om hvor mye og hvordan de trener. 84 representanter, nøyaktig halvparten, svarte.

I tillegg har altså fire profilerte politikere sagt ja til å blottlegge en uke av sitt fysiske liv.

Torsdag ettermiddag, nest siste dag med aktivitetsmåleren på kroppen, går Anette Trettebergstuen iført svart regnfrakk og ull-lue målrettet oppover langs Akerselva. Hun sjekker at måleren sitter på hofta før hun fortsetter turen hun som regel gjennomfører en gang i uken.

Anette Trettebergstuen har en fortid som stuper og svømmer. Men etter at hun havnet på Stortinget, begrenser den fysiske aktiviteten seg ofte til spaserturer langs Akerselva og dårlig samvittighet for støttemedlemsskap på Sats.
Dan P. Neegaard

— Jeg må se på kalenderen og se når det er et hull. Jeg går like gjerne tur torsdag klokken to som på en søndag, sier hun, og har ellers klare ambisjoner om å få til en time på Sats i uken. I tillegg går hun de drøye ti minuttene mellom Grünerløkka og jobben på Stortinget daglig.Men om det holder til å oppfylle Helsedirektoratets ferskeste minimumsanbefaling for fysisk aktivitet, er hun altså usikker på. Den sier at vi skal bevege oss minst 150 minutter pr. uke, altså drøyt 20 minutter pr. dag - med "moderat intensitet" - det vil si rask gange som gir litt økt puls.

Så spreke?!?

Folk flest klarer det ikke. Men ifølge Aftenpostens spørreundersøkelse er selvbildet langt bedre blant Trettebergstuens stortingskolleger. Ett parti kan kvitteres ut som uangripelig: Miljøpartiet de Grønne med Rasmus Hansson som veltrent enmannsgruppe. Aps muskelmann Jan Bøhler meldte friskt at han gjør mye mer enn den anbefalte ukedosen hver eneste dag. Men også forøvrig tyder undersøkelsen på at de folkevalgte er strålende forbilder for sitt folk: Av 84 som svarte mener kun 13 at de ikke oppfyller anbefalingene. Altså stikk motsatt av resten av oss.Langs Akerselva jubler ikke Trettebergstuen umiddelbart over sine spreke kolleger.

— Jeg tviler på at vi politikere ligger bedre an enn folk flest. Og jeg har ikke akkurat sett at treningsrommet på Stortinget er nedrent av folk.

- Er du der selv, da?

— Nei. Hehe. Jeg er jo ikke det. Men også jeg har et bilde av meg selv som ganske aktiv selv om jeg ikke trener så mye.

Hun ser mot den fossende elven.

— Når jeg endelig kommer hjem fra jobb og har litt tid, blir jo valget mellom Netflix og Sats enkelt. Selv om jeg får veldig dårlig samvittighet når jeg ser Sats-kortet i lommeboka.

- Hvorfor er det så vanskelig?

— Trening høres så kjedelig ut. Å løpe på tredemølle er bare umulig. Men å gå på tur og skravle med en venninne eller spille basketball er gøy.

Egentlig er 33-åringen veldig motivert for endring. På en fjelltur i august merket hun at det gikk tyngre enn det pleide.

— Jeg har lyst på mer energi. Og jeg vet jo at trening i ung alder forebygger problemer siden. 30 minutter om dagen, det må da være mulig å få til!

Medieskapt treningsbølge

Ikke bare burde det være mulig. Det låter jo som et latterlig enkelt krav i et land der treningsbølgen har vokst til en tsunami. Der det virker som om hele folket nærmest bor på treningssentre, når vi ikke er på tur i skog og mark, løper maraton eller investerer milliarder i sportsutstyr.

— Mye av det bildet er nok medieskapt, mener professor Sigmund Anderssen ved NIH, og viser til at andelen nordmenn som oppgir å trene så mye som fem ganger i uken, har ligget stabilt på 7 til 10 prosent helt siden tidlig på 70-tallet.

Samtidig er det blitt stadig mindre «normal aktivitet».

Det vil si - når vi er blitt spurt i spørreundersøkelser, har det sett riktig bra ut. For eksempel kunne SSB i 2009 melde at fire av ti trener tre ganger i uken eller mer. I fjor kom gladmeldingen om at åtte av ti voksne nordmenn sier at de trener minst en gang i uken, mens andelen som aldri trener, hadde sunket til skarve 6 prosent.

Menn skryter mest

Men parallelt med de hyggelige tallene, begynte forskerne å tvile. De så bilbruken øke i takt med overvekt, timer foran ulike skjermer og et stadig mer stillesittende arbeidsliv.

Og da vi ble utstyrt med målere i 2009, viste det seg altså at vi i snitt satt i ro nesten ti timer daglig, mens usle to av ti beveget seg den anbefalte halvtimen.

Spesielt menn, hadde "skrytt på seg" å være betydelig mer aktive enn de var. Da fasiten kom på bordet, sto det nøyaktig like dårlig til for begge kjønn. Forøvrig var høyt utdannede, som er mest fysisk aktive, overrepresentert i undersøkelsen. Trolig står det dermed enda dårligere til i befolkningen som helhet.

LES HELE RAPPORTEN HER

Badevektalarm

I Ekebergparken onsdag formiddag står det slett ikke dårlig til da Venstre-politiker Abid Raja kommer sprintende opp en lang bakke. Han drar sitt syvende bakkeintervall og sjekker fornøyd pulsklokken som logger all trening. I september løp han Berlin maraton – sitt tredje.

For fem år siden veide Abid Raja 25 kilo for mye og var like slapp som en gjennomsnittsnordmann. Han mener vi må slutte å lure oss selv og innse hvor dårlig det står til.
Dan P. Neegaard

Likevel har han full forståelse for det stillesittende flertallet. Da han begynte som advokat, gikk det «plutselig» seks år uten trening. Nyttårsaften 2009 satte kona badevekten foran ham. Den viste 109,9 kilo.— Jeg hadde 100 gram å gå på, humrer han, og minnes hvordan han hentet frem tipsene han hadde lest i avisen: Gikk av bussen en holdeplass for tidlig hver vei. Tok konsekvent trappene de fem etasjene til kontoret, selv om han hveste som en astmatiker allerede i annen.

Mestringsfølelsen da han etter et halvt år klarte å lunte tre kilometer rundt Sognsvann var berusende.

— Hjernen, derimot, fattet ikke hva jeg holdt på med. Jeg kunne jo sittet hjemme og slappet av.

Han småjogger for ikke å stivne.

— Men ti minutter etter du er ferdig– fy søren, så digg det er, gliser han og løper et drag til.

I likhet med kollega Trettebergstuen tviler han sterkt på stortingspolitikernes fysiske selvangivelse.

— Hvis halvparten har svart, kan det jo være mange i den andre halvparten som ikke synes det var så ok å svare, tipper han. Men har forståelse for kollegene også.

— Som politiker kan du aldri jobbe nok. Slår du ikke til når du har en åpning, får du ikke trent. Så skyver du det unna for å slippe dårlig samvittighet, sier Raja, som selv slapp unna spørretimen i dag fordi hans statsråd ikke møtte.

- Er du overrasket over at nordmenn er så slappe?

— Ja. At de ikke prioriterer den halvtimen, når det er så mye fokus på helseeffektene, sier han. Men tilføyer:

— Jeg tror mange har veldig dårlig samvittighet fordi de ikke klarer å få til så mye og skyver det bort. Så lurer vi oss selv. Som jeg lurte meg selv i mange år.

Han gjør seg klar til å løpe hjem, dusje og dra til Stortinget.

— Folk må begynne å få god samvittighet for det de faktisk gjør. Ikke dårlig for det de ikke gjør.

Et halvliggende folk

Professor ved Idrettshøgskolen, Jorunn Sundgot-Borgen tror kanskje vi heller trenger en realitetsorientering enn mindre dårlig samvittighet.

— Vi flyter fremdeles på et selvbilde av et veldig aktivt folk som går lange, flotte søndagsturer. Og 40-åringene som var aktive som unge henger igjen i sin egen historie og tror stadig de lever aktivt, sier hun, og tror mange bløffer fordi vi blir tutet ørene fulle med hvor viktig det er å være aktiv.

— Det er som med mat. Vi sier at vi spiser sunt fordi vi vet at vi burde og legger på litt. Noen tror faktisk at de er aktive, men mangler kunnskap om hva som skal til. De får sjokk når de blir målt, og lyver på seg endel.

- Så hvor dårlig står det til?

— Dramatisk dårlig. Vi er en gjeng av stillesittende, halvliggende nordmenn. Og stillesitting i for lange perioder er helseskadelig, sier Sundgot-Borgen, som blir like overrasket hver gang hun holder foredrag og presenterer de dystre tallene.

— Det har overhodet ikke sunket inn. Dette er fremdeles nyheter folk ikke vil identifisere seg med. Vi foretrekker fortellingen om hvor aktive vi er.

Bygd for ro

Men ikke alle prøver å pynte på eget selvbilde. Da Per Sandberg fikk på seg aktivitetsmåleren, nærmest beklaget han at han hadde planlagt fjelltur hjemme på Senja i helgen.

— Jeg vil jo ikke ødelegge imaget, gliste han. Vel tilbake på Stortinget kunne han puste lettet ut. Han ble «reddet» av en heftig forkjølelse og hadde knapt rørt seg. Nå skal han til gjengjeld gjøre noe med et ørlite sus av idrett: Motta en t-skjorte fra den norske supporterklubben til laget i hans hjerte, Ipswich.

Per Sandberg insisterer på at han aldri trener. Men han kan strekke seg så langt som å stå frem som Ipswich-fan. Her belønnes han med t-skjorte av Ole Bernt Krogstad, leder i den norske supporterklubben.
Dan P. Neegaard

— Jeg svarte helt ærlig at jeg ikke er aktiv i det hele tatt. Men jeg skjønner jo at jeg burde bevege meg mer, jeg er ikke dum, sier han og presser på seg den nye t-skjorten.

— Men kroppen min er bygd for å sitte i ro, tilføyer han, mens han og poserer for foto til fanklubbmagasinet.

Men til tross for uangripelig image må Sandberg innrømme at han går til og fra stortingshybelen. Og at han om noen timer skal gå helt til Marienlyst for å delta i Dagsnytt 18.— Carl (I. Hagen) ladet opp på sofaen. Jeg klarer hodet med en spasertur. Og jeg har jo pust, selv om det vel også er en unnskyldning for ikke å gjøre noe.

Han vrenger av seg Ipswich-skjorten og tenker litt.

— Når du har begynt å trene, tror jeg det blir som et narkotikum. Jeg skulle ønske jeg ble avhengig.

Snikmosjonering

I Helsedirektoratet sitter avdelingsdirektør Jakob Linhave uten noen illusjoner om å gjøre folk avhengig av trening. Der i gården kjører de kampanjen «Dine30», og prøver å gjøre «Dine30» om dagen til et budskap som skal feste seg i folkedypet. Du kan nå se reklamesnutter med folk som snikdanser riverdance under restaurantbordet, eller løfter babyer til værs i kassakø - for å inspirere oss til en smule hverdagsaktivitet.

— Vårt mantra er at alt er bedre enn ingenting. Det er der vi må begynne, når vi nå vet hvor langt unna Birken folk flest er, sier Linhave, og legger overhodet ikke skjul på at han er bekymret både over blomstrende livsstilssykdommer og et folk som overvurderer sitt eget aktivitetsnivå.

- Men dette er jo ikke akkurat et nytt budskap?

— Det positive nå er at tunge aktører som veimyndighetene tar ansvar. Vi kan nemlig ikke bare legge alt på individet når vi vet at sju av ti ikke beveger seg i henhold til anbefalingene.

- Hvilke forventinger har du til de 5000 som skal gå med aktivitetsmåler nå i vinter?

Han drar litt på det.

— Vi håper ikke det ser verre ut i hvert fall. Men tror på at vi skal klare å snu trenden.

Knebøy på fergen

Jenny Klinge har egentlig ikke tid til å spille fotball, men savnet det så inderlig. Løsningen ble solospilli Stortingets gymsal når hun har en åpning i timeplanen.
Dan P. Neegaard

Hvis måleresultatet på Stortinget blir dårlig, er det i hvert fall ikke Jenny Klinges skyld. Hun er såvidt tilbake fra komitéreise til Horten. Nå beinflyr hun etter en grønn fotball i gymsalen dypt under Stortinget. Helt alene. Den gamle fotballspilleren synes jogging er gørrkjedelig. Å spille fotball med seg selv, derimot, er gøy.

— Tankene får fly. Etterpå kan jeg minst jobbe til klokken ti, sier hun, og bedyrer at hun ikke har vært spesielt aktiv på grunn av den lille røde boksen. På søndagsturen hjemme på Nordmøre motsto hun fristelsen til å plusse på litt og snudde hun nøyaktig der hun pleier.Til gjengjeld legger hun gjerne inn litt knebøy og noen armhevinger mot veggen når hun tar ferge. Eller tøyer nakken og hodet på do.

— Innimellom må jeg kikke ut og se om det er kø, ler hun, før hun låter som hun skulle vært betalt av Helsedirektoratet:

— Folk må forstå at noen minutter nå og da er bedre enn ingenting. Terskelen blir så høy hvis du tror du må drive på minst en time.

Og så til slutt, et sannhetens ord:

— Men vi politikere kan ikke ta skylda på folkets vegne.

Sannhetens øyeblikk

Tilbake i vandrehallen fredag ettermiddag er eksperimentet slutt. Politikerne har diskutert budsjett. Vært på høringer. Deltatt i heftige debatter. Snakket på TV. Fått knusende eller oppløftende meningsmålinger. Nå spenner de av seg aktivitetsmålerne og venter på «dommen» fra Idrettshøyskolen.

— Jeg klarer i hvert fall ikke mer enn dette, så jeg håper det holder, sier Abid Raja, før alle fire forsvinner hver til sitt.

Mandag kom resultatet (se grafikk):

WEBAkitivePolitikere-71kBNdGi0d.jpg

Klinge, Raja og Trettebergstuen oppfylte anbefalingene.Sandberg oppfylte ikke — og er som folk flest.

Han sendte umiddelbart følgende mail:

«Var veldig nære anbefalingen her, ser jeg, men to dager på sofaen med feber og forkjølelse reddet meg : )»

LES OGSÅ

Mer aktive, men har dårligere helse

Nye råd: Tren dere svette

Trener mer, men er i dårligere form