Kamp på liv og død. Dag etter dag. Slik skildrer veteraner som Christian Slinning virkeligheten på bakken i Afghanistan.

Aftenposten intervjuet dem fordi stadig flere nordmenn forbinder det å være veteran, med å være psykisk syk.

Aller flest tenker på dem som helter, men andelen som tenker på dem som syke øker kraftig, viser en meningsmåling Forsvarsdepartementet har fått utført gjennom Ipsos MMI.

Christian Slinning og Lars Øivind Authen ble avbildet svette og slitne, men i live, etter voldsomme trefninger med Taliban i Afghanistan.

Onsdag formiddag smilte Slinning og Authen bredt foran Akershus festning. De to, og kompisene John Helge Samdal og Martin Birkeland Sjetne, fikk alle medaljer under 8. mai-arrangementet i Oslo.

Saken fortsetter under annonsen.

Samdal med krigsmedaljen, Slinning og Sjetne med innsatsmedaljen med rosett og Authen med innsatsmedaljen.

Trodde aldri det skulle skje

— Jeg hadde aldri trodd at dette skulle skje, sier Authen der han står med en folder med monogram, med teksten inni om innsatsen han gjorde under svært vanskelige forhold i Afghanistan.

Lars Øivind Authen og Christian Slinning svette og slitne etter voldsomme kamper med Taliban i Afghanistan.
Privat

Onsdag morgen påpekte Aftenpostens politiske redaktør Harald Stanghelle hvordan den politiske ordbruken om den norske innsatsen i Afghanistan underveis har endret seg. Fra å nekte å erkjenne at Norge deltok i en afghansk krig, til å si dette med stolthet. — Hva tenker dere veteraner om den endrede ordbruken?

— Det var riktig å endre den. Det er en krig som foregår. At man nå er enige om måten å omtalen den på er bra. Selv har vi jo vært veldig klar over at vi har vært i krig, sier Slinning.

— Det var spesielt fra 2009 til 2010 at ordbruken endret seg, sier Authen.

(Våren 2010 havnet norske soldater i kamper som er beskrevet som de hardeste nordmenn har deltatt i siden 2. verdenskrig.)

Fra p-plass til Akershus festning

De første årene Norge deltok i Afghanistan-innsatsen ble soldatene som kom hjem også hedret. Men det skjedde i en hangard på Gardermoen militære flyplass eller på en støvete oppstillingsplass i en militærleir, som på Sessvollmoen.

Etter hvert fikk de sin heder i full offentlighet, og med ledende politikere til stede.

Onsdag fant den hittil gjeveste medaljeoverrekkelsen sted, der kong Harald selv delte ut to krigskors med sverd.

- Hvordan oppleves denne forskjellen?

— Trenger vi svare på det? smiler Christian Slinning.

— Jeg har fått flere medaljer på parkeringsplasser, sier Authen.

— Det har vært en viktig utvikling, fordi det innebærer en bevisstgjøring for folk at vi faktisk finnes. Også for familiene, hjemmefronten, er dette viktig. De får individuelle invitasjoner, sier han.

Farfar fra Oscarsborg

- Harald Stanghelle minner om at noen synes det er problematisk at frigjøringsdagen også nå er en dag for veteraner som har deltatt i krig utenlands, under andre lands kommando. Hva tenker dere om det?

— Jeg har all respekt for de tankene. Men verden har endret seg. Kampen for vår frihet og demokrati skjer ikke lenger bare innenfor Norges grenser. Den er blitt så global. Jeg synes det må være plass for å markere også dette, sier Authen.

Som legger til:

- Hjemme har jeg et bilde av min farfar, fra Oscarsborg, tatt på selve frigjøringsdagen!