Norske og internasjonale helsemyndigheter, inkludert Verdens helseorganisasjon (WHO), mener at vi er nærmere en alvorlig smittsom influensa som vil føre til en pandemi (en influensasykdom som skyldes et helt nytt virus som ingen er immune eller motstandsdyktige mot) enn vi har vært på lenge. Ekspertene er overbevist om at det bare er et tidsspørsmål før den dødelige smitten er en realitet over store deler av verden, Norge inkludert. Hovedbegrunnelsen er at det er nærmere 40 år siden sist man hadde en pandemi. Erfaringsmessig kommer slike med noen tiårs mellomrom. I tillegg ligger frykten for at fugleinfluensaen, som foreløpig ikke sprer seg fra menneske til menneske, kan endre karakter slik at slik smitte blir mulig. Skjer det, er en ny pandemi et faktum.

1,4 millioner doser.

Nasjonalt folkehelseinstitutt har beregnet at dersom en ny influensapandemi brer seg her i landet, så vil 0,05— 1 prosent av befolkningen dø. Det betyr mellom 23 000 og 46 000 dødsfall. For å være på den sikre siden, har våre helsemyndigheter sikret seg 1,4 millioner doser av influensamedisinen Tamiflu. Medisinen skal forbeholdes helsepersonell, annet nøkkelpersonell i en krisesituasjon, eldre og andre som er spesielt utsatt for smitte og sykdom. Det er disse gruppene som har den høyeste risikoen for å dø dersom en pandemi skulle ramme oss. - Når det internasjonale vitenskapelig miljøet og WHO advarer mot en slik trussel, tar vi det ytterst alvorlig, sier direktør Bjørn-Inge Larsen i Sosial- og helsedirektoratet. Han er leder for den nasjonale pandemikomiteen.

Planer og vaksine.

— Når vi har valgt å gjøre mange forbedrende tiltak i Norge, er det ikke fordi vi er sikre på at pandemien kommer, men fordi vi må være godt forberedt om det skjer. Målet med våre tiltak er å forhindre et så høyt antall dødsfall som beregningene antyder, sier Larsen. - Hva har dere helt konkret gjort?- I tillegg til å sikre oss Tamiflu, som demper symptomene, så har vi inngått en avtale med en av de ledende vaksineprodusentene om at Norge må kunne være et prioritert dersom man lykkes med å utvikle en vaksine. Siden det nye viruset fortsatt er ukjent, er det ikke mulig å lage en vaksine i dag. Det arbeidet må starte den dagen vi ser at pandemien er i anmarsj. I motsetning til Tamiflu vil en vaksine forhindre at folk blir syke, sier Larsen. Han opplyser at sentrale helsemyndigheter har hatt et stort trykk på landets kommuner og sykehusene slik at det er utarbeidet planer for hvordan en eventuell pandemi skal håndteres.- Nesten alle kommunene har nå slike planer. Også nasjonalt har vi planer for hvordan vi skal håndtere dette, sier Larsen. Men helsemyndighetenes bekymringer ser ikke ut til å plage Ola og Kari i særlig grad.

Ingen panikk.

En ny, norsk undersøkelse, som er offentliggjort i det medisinske tidsskriftet BMC public health, viser blant annet:* Halvparten av oss tror helsemyndighetene overdriver antall dødsfall. * 80 prosent sier de vil skjerpe personlig hygiene ved et smitteutbrudd. * To prosent vil holde seg hjemme fra jobb, og fire prosent sier de vil dra til et isolert og beskyttet sted ved et slikt utbrudd. * Rundt halvparten tror Tamiflu vil redusere antall dødsfall, men bare én prosent har skaffet seg slik medisin.

Forbehold.

— Våre funn viser at majoriteten av nordmenn har et nøkternt og avslappet forhold til dette. Det er positivt. Få er forberedt på å ta forholdsregler som påvirker dagliglivet dersom slik smitte kommer til Norge, sier professor Ivar Sønbø Kristiansen ved Institutt for helseledelse og helseøkonomi på Universitetet i Oslo.Han har hatt hovedansvaret for undersøkelsen som er basert på en spørreundersøkelse blant ca. 1500 nordmenn i alderen 15- 67 år og 250 personer eldre enn det. Flest menn og personer med høyere utdannelse svarte på spørreskjemaet. Det gjør at Sønbø Kristiansen mener man skal være litt forsiktig i tolkning av resultatene. - Jeg må ta et lite forbehold og kan ikke garantere at resultatene er representative for hele befolkningen. Når det er sagt, gir uansett funnene et bilde av hvordan folk ser på denne problemstillingen, sier Sønbø Kristiansen.

Pressen informerer.

De aller fleste har fått informasjon om smittetrusselen gjennom mediene. Kun et fåtall opplyser å ha fått informasjon fra helsepersonell og helsemyndigheter. - Alt tyder på at medieomtalen av dette i det store og hele har vært balansert og riktig. Det finnes imidlertid unntak. En stor avis hadde et stort oppslag på at 25 prosent av befolkningen kunne dø. Dette til tross for at myndighetenes estimat ligger på mellom 0,05 og 1 prosent. Det er interessant å merke seg at en stor andel i befolkningen tror risikoen for å dø er enda lavere. Det kan tolkes slik at folk er nøkterne når de får servert skrekkscenarioer i mediene, og at myndighetene gjennom mediene har lykkes med sin informasjon, sier Sønbø Kristiansen. - Det er positivt at befolkningen synes å ha et nøkternt forhold til dette, sier Bjørn-Inge Larsen.