– Dette er uverdig. Her må kommunene innse sin manglende kompetanse, og anerkjenne at dette private senteret har erfaring med å følge opp mennesker som ble utsatt for nazistenes forfølgelser. Det er svært få gjenlevende i Norge i dag. Det burde derfor ikke være et problem å ivareta hensyn til de få det gjelder, sier Høyres leder for Stortingets helse— og omsorgskomité, Bent Høie.

Spesielle behov.

Norge er ett av 46 land som i sommer underskrev Terezin-erklæringen i Praha, etter initiativ fra EU-kommisjonen. Her heter det blant annet at «overlevende etter Holocaust og andre ofre for naziregimet sliter med store fysiske og følelsesmessige traumer etter lidelsene de ble utsatt for».«Vi erkjenner de spesielle sosiale og medisinske behov for alle overlevende, og støtter sterkt både private og offentlige tiltak i deres hjemland for å sikre dem et liv i verdighet og nødvendig grunnleggende omsorg,» heter det i avtalen de 46 landene har signert.

– Jeg mener det er et alvorlig problem dersom de sitter med ledige plasser, samtidig som det er eldre overlevende som får avslag eller venter. Helse- og omsorgsministeren burde følge opp dette, og presisere overfor kommunene at dette er et bra tilbud. Tidligere har det vært bred politisk enighet om å ivareta dette eneste landsdekkende senteret, sier Høie.

Muslimene neste.

Bak diskusjonen om helsetilbudet til de få overlevende norske jødene fra andre verdenskrig ligger imidlertid også et annet spørsmål. I de muslimske innvandrermiljøene er det stadig flere som tar til orde for egne omsorgstilbud for muslimer. De mener det er urettferdig at det finnes et eldretilbud for norske jøder, men ikke for muslimer. I det politiske miljøet er det derfor flere som frykter at det lille jødiske bosenteret vil bli brukt så argument for å etablere en rekke egne muslimske sykehjem i Oslo.