Når Senterpartiets landsmøte starter fredag, er det et parti i forholdsvis ro og harmoni som samles.

Men under latteren ligger et dypt alvor i sentrumspartiet. Her er åtte grafer som forklarer hvorfor:

1. Sp er et lite parti som blir mindre

Ved forrige stortingsvalg gjorde Sp sitt dårligste valg noensinne. Partiet fikk bare 5,5 prosent av stemmene. I Sp gleder man seg nå over en ørliten og svak oppgang på meningsmålingene. Og flere poengterer at Sp gjør det litt bedre når det er kommunestyrer — og ikke storting - som skal velges.

Men det store bildet viser et lite parti som snarere får færre enn flere velgere.

Samtidig viser denne grafen at EU-saken er en av få saker som kan føre til et kraftig oppsving for Sp. Når EU-saken har vært på dagsordenen, har partiet gjort sine beste valg. Folket sa nei i 1972 og i 1994 og nei-partiet Sps høyeste oppslutning etter var i stortingsvalgene nærmest opp til disse to årene: 1973 og 1993.

2. Lite håp om at EU-saken snart settes på dagsordenen

Sp kan glede seg over at det fortsatt har folket på sin side i EU-saken. Ifølge valgforsker Bernt Årdals hjemmeside viste gjennomsnittet av de siste meningsmålingene om nordmenns holdning til EU, at Sps nei-til-EU-syn har stor støtte i befolkningen.

Men sett fra Sps side har også disse tallene en skyggeside. Hadde flere velgere ønsket å bli med i EU, kunne noen av de to store partiene som egentlig mener Norge bør bli medlem i EU, reise saken igjen.

Nå gjør de ikke det.

Derfor står spørsmål om medlemskap i EU overhodet ikke på dagsordenen.

For Slagsvold Vedum betyr det at han ikke kan ha noe håp om en snarlig ny EU-debatt — en debatt som Sp kanskje kunne vokst seg større på.

3. Stadig flere velgere stemmer på Ap og Høyre

Senterpartiet er et lite sentrumsparti, og ett av de partiene som av og til havner under den såkalte sperregrensen.

Stikk i strid med ønsket til disse små partiene, blir de mindre og mindre - samtidig som Ap og Høyre den siste tiden er blitt større og større. Tabellen nedenfor viser utviklingen til og med valget i 2013 - da var Frp også ett av de litt store partiene. Etter den tid er de to største blitt enda større.

Senterpartiet er også et sentrumsparti, altså et parti som misliker en såkalt todeling i norsk politikk der Ap og Høyre blir to store motpoler.

4. Sp er partiet med de nest eldste velgerne

For å vokse og bli et større parti, er det en fordel å ha mange unge velgere. Men det har ikke Sp. De som stemmer på Trygve Slagsvold Vedum, Ola Borten Moe og Marit Arnstad, er godt oppe i årene. Ved valget i 2013 hadde Sp de nest eldste velgerne. Bare KrF, der gjennomsnittsvelgeren var 50,7 år slo Sps gjennomsnittsvelger som er 49,9 år.

5. Unge velgere strømmer ikke til Sp

Sp-lederen behøver ikke bekymre seg over høy gjennomsnittsalder på velgerne, dersom de yngste velgerne virkelig strømmet til partiet. Da ville partiet fått påfyll som kunne gi grunn til å tro at høy gjennomsnittsalder på velgerne er et forbigående fenomen. Men stemmegivningen blant de yngste er ikke noe å glede seg særlig over.

6 . Stadig flere bosetter seg sentralt

Sp-lederen sanker flest stemmer i landkommuner, og i mange av dem er Sp et stort maktparti. Selv om partiet har færre ordførere enn tidligere, sitter det likevel ordførere med firkløversymbol på jakkeslaget i 91 av landets 428 kommuner. Ikke alle disse er valgt inn på en ren Sp-listen, men de er Sp-politikere.

Men partiet sliter med oppslutningen i urbane strøk. Det er den største utfordringen hvis Sp vil vokse seg større. Det pågår nemlig en økende urbanisering i Norge. En stadig større andel av befolkningen bor i i og rundt byer.

7. Sp rekrutterer egne politikere fra landbruket

For ikke å få synkende oppslutning når stadig flere klumper seg sammen i urbane strøk, kan Sp forsøke å utvide velgergrunnlaget der de allerede står sterkt – i byggefelt og tettsteder i Bygde-Norge.

Sp ble startet som et bondeparti. Og selv om navnet er endret, viser neste graf at de som taler Sps sak i landets kommunestyrer, i svært stor grad er rekruttert fra landbruket. Ingen andre partier har lokale folkevalgte der én yrkesbakgrunn er så dominerende.

8. Antall sysselsatte i landbruksnæringen synker stadig

Hvis ikke Sp klarer å rekruttere bredere, kan utviklingen i landbruket tilsi at Sp går en dyster tid i møte. For antall ansatte og antall selvstendig næringsdrivende i landbruket synker år for år.

Men stopper alt dette latteren til Trygve Slagsvold Vedum?

Kanskje han flirer over at sittende regjering stadig fremmer forslag som gjør at Sp inviteres til radiostudioene for å diskutere kommunesammenslåing, sammenslåing av politidistrikter og Sylvi Listhaugs landbrukspolitikk?