— I sitt første år som partileder har Jonas Gahr Støre økt oppslutningen og etablert seg som en leder av partiet med bred støtte, innad i Ap og i fagbevegelsen. Men det er ikke sikkert at velgerne som nå har strømmet til Ap forblir lojale til partiet helt frem til 2017, sier politisk kommentator i Aftenposten Thomas Boe Hornburg.

Aftenposten har gjort et dypdykk i tallene blant annet fra meningsmålingene Respons har gjort for Aftenposten de to siste årene, og de viser kjernen i Arbeiderpartiets fremgang - og grunnene til bekymring.

Ap-strateg advarer mot overmot

Tidligere Ap-strateg Tarjei Skirbekk ga denne uken ut boken "Hvordan vinne valg". Han mener situasjonen fortsatt er god for Støre, men advarer likevel mot tre mulige fallgruver: Å overvurdere seg selv og undervurdere motstanderne, å forstyrre bildet av Ap som et «statsbærende», løsningsorientert parti og å bygge relasjoner til nye velgere som har kommet til.

— De har et godt grunnlag, men må mobilisere momentum på noe de er for, ikke bare mot, sier Skirbekk.

1. For det første: Målingene har i hovedsak vært gode

Målingene har vist gode Ap-tall helt siden valget i 2013, men særlig etter at Støre tok over - og Regjeringen la frem sitt første skikkelige budsjett i fjor høst - har partiet gjort et byks.

De siste månedene har de ligget på rekordnivå, og i mars var Ap nesten dobbelt så store som Høyre.

2. Solberg er ikke lenger statsminister-favoritt

Også for Støre personlig går det bra.

I statsministermålingene NRK jevnlig får gjennomført, har millionæren fra Oslo Vest i løpet av det siste året gått forbi Erna Solberg og blitt folkets favoritt. Fra å ha ligget bak Solberg i april i fjor, har han nå en tydelig ledelse.

Høyre-lederen er bare førstevalget som statsminister hos omtrent en tredjedel av de Norstat har spurt for NRK. I den siste målingen svarer 18 prosent at de er usikre.

3. Nesten alle er fortsatt med fra 2013

Et av suksesskriteriene siden valget har vært hvordan Ap og Støre har holdt på tilliten blant egne velgere samtidig som han har tatt velgere fra alle de andre partiene.

Der mellom åtte og ni av ti Ap-velgere fra valget i 2013 fortsatt holder på Støre, har andelen lojale Høyre-velgere falt siden i fjor høst.

Denne grafen viser hvor stor andel av dem som stemte på henholdsvis Ap og Høyre i 2013, som sier de vil stemt det samme i dag.

Tallene viser tydelig hvordan Erna Solberg har mistet grepet om en stor andel av sine støttespillere fra 2013, men også hvor raskt det kan snu. Når Høyre tar tilbake noen av sine gamle velgere fra Ap, endres bildet fort.

4. Støre låner velgere fra Solberg og Jensen

Arbeiderpartiet tar velgere fra alle de andre partiene, men etter hvert som tiden har gått har også stadig flere Frp og Høyre-velgere latt seg friste.

I målingen Respons gjorde for Aftenposten i mars, sa hele 13,5 prosent av dem som stemte Høyre i 2013, og 15.7 prosent av Frp-velgerne, at de nå ville stemt Ap.

Kurven gikk særlig til værs i oktober i fjor, da velgerne lot seg provosere av statsbudsjettet.

Dette er en stor seier for Støre. Samtidig er det en situasjon som raskt kan endre seg. Hvis en del av dem som sist stemte Frp og Høyre vender tilbake til Solberg og Jensen vil det være et dobbelt tap for Ap:

Ap svekkes samtidig som Høyre og Frp får flere velgere. Da kan bildet endre seg raskt.

April-tallene, der Ap går fem prosentpoeng tilbake, viser at støtten blant eks-blå velgere er halvert. Da faller Ap, og Høyre går frem.

— Når valget nærmer seg vil Støre og Ap bli avkrevd tydeligere svar i kontroversielle saker. Da blir det vanskeligere å sjarmere både velgere som har rømt fra SV og dem som har kommet fra Frp. Skattenivå og oljeboring i Lofoten er to slik saker, sier Aftenpostens Thomas Boe Hornburg.

100 000 vippevelgere

Høyre-mannen Johan Giertsen står bak det partinøytrale målingsnettstedet Poll of Polls. Tallknuseren sier nøkkelen til valgseier kan bli de mange velgerne som vipper mellom Ap og Høyre.

— Målingene fra Respons viser at det er 100 000 av Høyres velgere fra 2013 som i hver måling har villet stemme Ap i perioden januar-mars. I april er det tallet mer enn halvert, sier Giertsen.

Han sier svært lite skal til før det blir dødt løp mellom blokkene. Målingen gir 89 mandater til Ap+Sp+SV+R+MDG. Men hadde Miljøpartiet havnet under sperregrensen, ville de samme partiene hatt 85 mandater - altså flertall med minst mulig margin.

5. Ap sjarmerer hjemmesitterne - men vil de stemme?

En annen viktig del av de rekordhøye tallene de siste månedene har vært oppslutningen blant dem som ikke stemte ved sist valg.

— Lojaliteten blant Ap-velgerne har hele tiden vært høy. Det er først og fremst de som ikke stemte som nå mobiliseres, men å basere fremgang på den gruppen kan være farlig, sier analysesjef Thore Gard Olaussen i Respons til Aftenposten.

Det er nemlig slik at de som ikke stemte sist, oftere unnlater å stemme også ved neste anledning. Når Aps skyhøye tall til dels baserer seg på fortsatt støtte fra denne gruppen, kan Støre bli skuffet.

Til sammenligning har Høyre hatt støtte fra under ti prosent av dem som ikke stemte sist ved alle målingene Respons har gjort for Aftenposten siden november.

6. Ap trenger høy valgdeltagelse for å holde nivået

Disse tallene viser hvordan Ap tradisjonelt har ligget lavere i kommunevalg enn i stortingsvalg, slik at mange av målingene fra det siste halvannet året ikke nødvendigvis gir et presist bilde av situasjonen foran høstens lokalvalg.

NB: 2011-lokalvalget som kom etter 22. juli-terroren regnes av valgforskere som et spesielt tilfelle, der Ap fikk et uvanlig godt resultat. I motsatt ende var 2001-stortingsvalget, som er et av partiets aller svakeste i moderne tid.

Disse tallene viser hvor stor forskjell det er mellom kommunevalg og stortingsvalg. Her er det også viktig å huske at deltagelsen i 2011, i kjølvannet av 22. juli-terroren var rekordhøy.

I 2007 var det bare 61 prosent som brukte stemmeretten, og i 2003 var tallet helt nede i 59 prosent. Lav deltagelse gir ytterligere fare for at mange av dem som sier de i dag ville stemt Ap likevel blir hjemme på valgdagen.

7. Medlemstallet har også vokst de siste årene

Men dersom suksess i lokalvalg henger sammen med medlemstall og engasjement, ligger Ap bedre an enn på flere år. Siden 2008 — og særlig 2011 - har pilen pekt oppover. Siden 2008 har Ap og AUF fått 11.000 flere medlemmer.

Til sammenligning hadde Høyre 32.927 betalende medlemmer ved utgangen av 2014, ifølge Nettavisen. Det er en reduksjon på 2975 medlemmer siden utgangen av 2013.

8. Partnerne sliter fortsatt — det kan ramme Ap

Skal Arbeiderpartiet overta makten i 2017 må de imidlertid ha med seg samarbeidspartier. Et rent rødgrønt stortingsflertall er vanskeligere å få til hvis ikke SV får et løft. I mars hadde de ligget et helt år under sperregrensen.

— Sist Ap fikk mer enn 40 prosents oppslutning ved valg, var under Gro Harlem Brundtlands ledelse i 1985. Likevel fortsatte den borgerlige regjeringen ledet av Kåre Willoch fordi Ap manglet støttespillere som kunne sikre et flertall i Stortinget. Dersom SV og Miljøpartiet de Grønne havner under sperregrensen i 2017 kan regjeringsmakten for et stort Ap glippe igjen, advarer Hornburg.

Situasjonen blir ekstra vanskelig siden Ap er dem som stjeler flest velgere fra Audun Lysbakken og co. På målingene Respons har gjort for Aftenposten de siste månedene sier omtrent én av fem SV-velgere fra 2013 at de nå har hoppet over til Ap.

Se Harald Stanghelle og Trine Eilertsen intervjue Jonas Gahr Støre:

Interessert i saker om politikk? Følg oss på Facebook og Twitter