1. Hver fjerde føler i liten grad de er representert

Litt over hver fjerde, nærmere bestemt 26 prosent, svarer i en fersk undersøkelse utført av Respons Analyse for Aftenposten og Adresseavisen at de i liten grad føler at deres meninger og verdier er representert på Stortinget.

Det er to prosent flere som svarer i stor grad på samme spørsmål.

Frank Aarebrot, professor ved Universitetet i Bergen, synes ikke dette tallet er høyt med tanke på at Fremskrittspartiet har en oppslutning på rundt 12–13 prosent og at Senterpartiet har i nylige målinger har en oppslutning på over 10 prosent.

– De to partiene er de mest populistiske partiene, som uttrykker at de på Stortinget tar feil og at de ikke får gjennomslag. Legger man til de som ikke stemmer, får man enda større gruppe, sier han.

Aarebrot mener at de fleste land ville vært fornøyd med at 28 prosent av folket svarer at de er fornøyd på et spørsmål som dette.

– Husk at valgdeltagelsen ved forrige valg nesten var på 80 prosent. De som ikke stemmer, kan ikke klage, sier han.

2. Små forskjeller mellom by og land

Ser man på dem som føler at de i liten grad er representert, er det lite som tyder på at dette er et opprør som kommer fra bygda.

Det er nesten like mange som kommer fra en landkommune som storbykommune føler at deres meninger og verdier i liten grad er representert på Stortinget.

Dette svarer altså 29 prosent av dem som er fra landkommuner. Tallet for storbykommuner er 24 prosent.

– Det er en marginal forskjell, mener Aarebrot.

Men at det faktisk er en forskjell, mener han må tilskrives de samme sakene som forårsaker veksten til Senterpartiet, slik som ulvedebatten, politinærreformen og kommunereformen.

3. Sp-, Frp-, KrF- og Rødt-velgere føler seg i minst grad representert på Stortinget

Av partiene som er representert på Stortinget, er det Sp-velgerne, i tillegg til Frp- og KrF-velgerne, som i minst grad føler at deres meninger og verdier er representert blant de folkevalgte på Stortinget.

Dette overrasker ikke Aarebrot.

– For kristenfolket fremstår Stortinget som sekularisert. De to andre har generelt protestvelgere som er sure og sinte, sier han.

Høyre-velgerne føler i størst grad at deres meninger og verdier er representert på Stortinget.

Merk at utvalget innenfor de minste partiene kan være små, så her må man påregne en større feilmargin.

4. Folket føler seg litt bedre representert i mediene enn på Stortinget

Det er tre prosent flere som svarer i de i svært stor grad eller ganske stor grad føler at deres meninger og verdier er representert i mediene enn på Stortinget.

Dette mener Aarebrot er det mest oppsiktsvekkende målingen.

– Det skjer mens det diskuteres at mediene er i krise og at de blir færre journalister. Samtidig er det ikke noen krise meningsmessig på Stortinget, sier han.

At folket føler seg bedre representert i mediene, mener han er sjeldent.

– Sammenligner man dette med for eksempel USA, er tilliten til mediene lavere enn kongressen, og tilliten er ikke stor der heller, sier han.

Aarebrot tror pressestøtten har skylden for at mediene kommer bedre ut enn politikerne på Stortinget.

– Det sikrer tunge mediebedrifter over hele landet. Ser du på byer som Tromsø eller Bodø, så har de en betydelig regionavis. I tillegg har NRK kontor som dekker hele landsdelen, sier han.

5. SV-velgere og Venstre-velgere mest fornøyd med mediene

Det er SV-velgere og Venstre-velgere som i størst grad føler at deres meninger og verdier kommer frem i mediene. På andre siden av skalaen er Frp-, Sp- og KrF-velgere.

Kjersti Thorbjørnsrud, forsker ved Institutt for samfunnsforskning, sier at undersøkelsen stemmer godt overens med undersøkelser hun har gjort tidligere.

– Frp er et protestparti, som også rommer mange innvandringskritiske. Derfor er det ikke overraskende at deres velgere ikke føler at deres verdier og meninger er representert i mediene, sier Thorbjørnsrud.

– Partier som Kristelig Folkeparti og Senterpartiet representerer tradisjonelle særinteresser og konfliktlinjer som ikke de deler med urbaneliten i Oslo. Derfor føler de at det er større avstand mellom egne verdier og det mediene fokuserer på. I den andre enden har vi SV. Partiet favner mange akademikere, og det er det partiet med flest velgere i urbane strøk, og det er derfor naturlig at de føler seg mer representert, sier Thorbjørnsrud.

6. De med lav utdanning og uten jobb føler seg dårligst representert

Det er de med minst utdanning og de som er uten jobb som i lavest grad føler at deres meninger og verdier er representert på Stortinget og i mediene.

Blant dem som kun har fullført grunnskolen, svarer fire prosent at de i stor grad føler seg representert på Stortinget, mens 36 prosent svarer i liten grad på samme spørsmål.

Tendensen er den samme på spørsmål om hvordan de føler deres meninger og verdier kommer frem i mediene, men her svarer 25 prosent av dem som kun har fullført grunnskolen i liten grad, mens 18 prosent svarer i stor grad.

Ser man på hvordan befolkningen svarer ut fra om de jobber i offentlig sektor, privat sektor eller ikke er yrkesaktiv, er det de i offentlig sektor som føler seg best representert, mens de som ikke er yrkesaktive som føler seg i minst grad representert. Denne tendensen ser man også når folk får spørsmål om hvordan de føler at deres meninger og verdier er representert i mediene.