"I morges ble jeg ydmyket over alle grenser, ble regelrett pælmet ut av høringene. Han behandler meg som en kriminell. Viser ingen respekt. Bare arroganse og stahet." Slik beskriver den avgåtte LO-lederen ett av flere møter med Jan Fougner, mannen som ledet det utvalget LO selv satte ned for å granske Yssen-saken.I neste uke kommer Gerd-Liv Valla med sin egen versjon av saken og prosessen som førte til at hun trakk seg som LO-leder. Aftenposten har fått tilgang til den delen av boken som omhandler Vallas møte med granskingsutvalget.

Ydmyket.

Den tidligere LO-lederen følte seg svært dårlig behandlet av advokat Jan Fougner. Gjennom teksten røper Valla en dyp skepsis til hele granskingsprosessen og kraftig irritasjon over måten hun ble behandlet på av medlemmene i det hun kaller "tribunalet".Hun følte seg rett og slett ydmyket av utvalgslederen. Han er ifølge Valla lite fleksibel når det gjelder å etterkomme hennes ønsker. Flere ganger skildrer hun Fougner på en lite flatterende måte:"Fougner drøfter ikke med partene. Han bestemmer." "Han maser om mitt temperament." "Det virket ikke som om Fougner var så interessert i å høre på ham". (red.anm. LO-leder Roar Flåthen).

Uønsket.

Valla beskriver flere møter med utvalget. I tillegg til at hun selv forklarte seg for utvalget i to omganger, var hun også til stede for å høre hva andre sa. Tirsdag 13. februar toppet deg seg for henne."Våkner opp mørbanket, som vanlig. Men viljen er sterkere enn legemet. Jeg vil være til stede under høringene," skriver hun om denne morgenen. Halv ni begynner det. En rekke tungvektere i LO-systemet skal forklare seg og flere avdelingsledere. Så fort granskerne har kommet, får hun beskjed av Fougner om at hun er uønsket.Handel— og Kontor har sendt en e-post der de ber om at vitner får lov til å forklare seg uten av Valla er til stede. Begrunnelsen er at noen ikke tør snakke hvis hun er der. "Nyheten blir sluppet for åpen mikrofon. Er ørlite diskresjon for mye å forlange? Fougner kunne tatt advokatene til side, gjengitt e-posten, rådført seg med dem og latt oss forlate lokalet med et snev av verdighet intakt. Det er åpenbart ikke hans stil, skriver hun og forklarer at advokat Håkon Bleken protesterer, fordi dette strider mot prinsippet om full kontradiksjon.Men hun må forlate lokalet sammen med rådgiver og venninne Nina Tannæs Grønvold. De tre tar med seg Flåthen og går mot et pauserom for å drøfte situasjonen som har oppstått. Vallas rettssikkerhet er ytterligere svekket når vitner skal forklare seg uten at både Tannæs Grønvold og Valla får høre hva de sier. Men snart ber Fougner Flåthen om å innfinne seg i salen igjen. Valla klager over manglende tid til å drøfte situasjonen med fungerende LO-leder som tross alt er granskernes oppdragsgiver. Hun forteller i boken at selv om hun en dag måtte vente i tre timer før hun slapp til i utvalget, vil ikke Fougner innvilge henne og de andre "noen minutter til å snakke sammen."

Jaget ut som en kjøter.

Litt senere får Valla også beskjed om å forlate pauserommet fordi hun muligens kan høre det som blir sagt på pauserommet til utvalget og psykiaterne. Hun samler sammen notater. Det hjelper lite at hun får høre at Flåthen har fortalt granskerne at han oppfattet henne som en inkluderende leder og at han har tilbakevist flere av Yssens påstander. "Kjekt å høre, naturligvis. Men akkurat nå er det ingenting som kan veie opp for den behandlingen Fougner har utsatt meg for i disse morgentimene. Hold hodet høyt hevet. Ikke la noen se at du er ydmyket, trist og lei deg, tenker jeg i det forsøk på å snu den vonde følelsen. Er trist over feige kolleger som har sviktet. Jaget fra rom til rom som en kjøter."

Rettssikkerhet.

Valla uttrykker at hun ble forbauset da hun møtte granskerne første gang og opplevde at to psykiatere satt ved samme bord som "de tre som LO-sekretariatet har pekt ut til å ettergå sin leder". "Jeg visste ikke at de skulle være til stede på denne måten. Hva er deres funksjon? Hvorfor sitter de ved samme bord som de andre? Ingen har klargjort hva deres oppgave består i, skriver Valla. Hun gir uttrykk for at granskerne av og til stilte merkverdige spørsmål om alt fra hvilken farge øynene har når hun blir sint til hvem som hadde skrevet de notatene hun hadde med seg i granskingen. "Tidvis kan jeg lide av et ærlighetskompleks. Det slår blant annet ut nå. Jeg føler er sterkt behov for å si hva jeg synes om denne prosessen. Jeg forteller dem at jeg betrakter min rettssikkerhet som svekket foran denne forsamlingen," skriver hun.

Taus

. Aftenposten ba om kommentar fra Fougner selv i går, men han sa han ville lese hele boken før han eventuelt gir noen kommentar.- Jeg vil nok være tilbakeholden med å kommentere det Valla synes eller mener. Det er ikke naturlig at jeg har synspunkter på det, sier han.