Det stormer rundt justisminister Anders Anundsen (Frp) før han skal grilles av kontrollkomiteen i en høring på Stortinget om asylbarna. Mest bråk blir det om de såkalte «lengeværende» barna — barn som ikke har oppholdstillatelse, men som har bodd flere år i Norge og rukket å slå røtter.

Aftenposten har gjort en gjennomgang av hva statistikken kan fortelle oss om de lengeværende barna, norsk asylpolitikk og tallene Anundsen må forklare på fredag.

Hvem er asylbarna?

Det finnes ingen fast definisjon på hvor lenge man må ha bodd i Norge for å kalles «lengeværende». Utlendingsdirektoratet (UDI) opererer i sin statistikk med et skille på om barna har bodd over eller under tre år i Norge.

Da den nye Høyre/Frp-regjeringen forhandlet om innvandrings— og asylpolitikken høsten 2013 var det 672 utreisepliktige barn under 18 år på norske asylmottak som hadde bodd mer enn tre år i Norge. Afghanske barn utgjorde den største gruppen.

Antallet lengeværende barn som er sendt ut, har økt

Det er sendt ut langt flere lengeværende asylbarn i fjor - det første hele året med Høyre/Frp-regjering - enn det ble i årene før. Dobbelt så mange barn med lang botid ble sendt ut i 2014 sammenlignet med 2013. Politidirektoratet har i denne statistikken satt grensen til 4 år.

Politidirektoratet oppga til Stortinget i desember at tallet for 2014 var 76, men et oppdatert tall Aftenposten har fått fra Politiets utlendingsenhet, viser at det ble sendt ut 80 barn i fjor.

Setter man grensen ved tre år i Norge, er tallet på utsendte barn i 2014 hele 123.

De rødgrønne sendte også ut mange asylbarn

Hvis vi ser bort i fra lengeværende barn, og bare konsentrerer oss om barn, ble det sendt ut 618 barn av Norge i 2014. Det er mer enn i de to siste årene med rødgrønt styre, men mindre enn i 2010 og 2011.

Tallet for fjoråret er bare oppdatert til og med november.

Men også andelen lengeværende barn som er sendt ut har økt

Noe av stridens kjerne er om politiet har prioritert å sende ut lengeværende barn høyere enn det de rødgrønne gjorde tidligere, eller ikke.

Tallene fra Politidirektoratet viser at andelen av de utsendte barna som har vært i Norge mer enn fire år har økt fra 2013 til 2014.

I januar sendte justisminister Anders Anundsen (Frp) ut en ny instruks for 2014 til Politidirektoratet.

En helt sentral formulering om utsendelse av asylbarn var endret. Politiet skulle fra og med nyttår 2014 prioritere å sende ut barn, men barn som har bodd lenge i Norge, skulle ikke lenger stå først i køen av dem som skulle sendes ut.

Denne beskjeden nådde aldri ut til landets politi, ifølgeBergens Tidendes avsløringer.

Da Politidirektoratet sendte sine instrukser nedover i systemet, var ordlyden den samme som før.

Politidirektoratet har forsikret at de likevel hadde fått med seg signalet om de lengeværende asylbarna.

Tallene viser derimot at andelen av barna som ble tvangsreturnert i fjor som hadde bodd mer enn fire år i Norge økte, sammenlignet med årene før.

Det var faktisk en nedgang i antall asylsøknader i 2014

Ferske tall fra Utlendingsdirektoratet (UDI) viser at Norge opplevde en nedgang i antall asylsøknader i 2014.

I løpet av i fjor kom det totalt 11.480 asylsøkere til Norge — en nedgang på fire prosent.

– Tallene for Norge har vært relativt stabile i flere år. Det som er mest slående med fjorårstallene, er at mens Europa har hatt en kraftig økning på nær 40 prosent, så ser vi en liten nedgang i Norge, sier UDI-direktør Frode Forfang til NTB.

En høyere andel fikk bli i fjor

67 prosent av de som søkte fikk innvilget asyl i 2014. Det er en høyere andel enn årene før.

Andelen som har fått invilget asyl i Norge er historisk sett høyere i år med færre ankomne. Antallet som fikk innvilget asyl er lavere i 2014 enn året før, fordi færre personer kom til Norge.

Tallene i nabolandene er høyere

Blant landene som har hatt en høyere tilstrømning i året som gikk er våre naboland Sverige og Danmark.

Her er en mer helhetlig statistikk fra Danmark. Her er Migrationsverkets tall for Sverige.

Det store spørsmålet de siste månedene har vært hvorvidt Regjeringen og justisminister Anders Anundsen Anders Anundsen har fulgt opp innvandringsavtalen med støttepartiene KrF og Venstre.

For KrF og Venstre var det viktig å få en ordning for de lengeværende asylbarna som de oppfattet som mer human enn praksisen under de rødgrønne. Til gjengjeld gikk sentrumspartiene med på en strengere linje på flere områder.

Gjennom fjoråret klaget KrF og Venstre flere ganger på at Høyre og Frp prioriterte sine egne innstramminger foran liberaliseringen KrF og Venstre hadde fått løfter om.

Regjeringen ligger an til å nå høyt returmål

En av tingene Anders Anundsen (Frp) gjorde da han ble justisminister, var å justere opp målet for hvor mange uten lovlig opphold som skal transporteres ut av landet kraftig: Fra 5100 personer i 2013 til 7100 personer i 2014.

Dette gjelder ikke bare asylsøkere, men også bortviste, utviste og andre. Tallet for hvor mange asylsøkere som skulle ut, ble oppjustert fra 1200 til 1900 personer.

I august ga Politiets Utlendingsenhet beskjed om at de ikke lå an til å greie målet. De fikk da klar instruks av justisministeren om at målet skulle nås. Resultatet ble ifølge Bergens Tidende at «lette» saker med stor sjanse for retur ble prioritert opp. Dette inkluderte også mange familier med lengeværende barn som ble tvangsreturnert i løpet av sensommeren og høsten.

Departementet, ved statssekretær Jøran Kallmyr, avviser imidlertid at jakten på måltallet gjorde at flere lengeværende barn sendt ut.

Sendte ut mange flere til Afghanistan i fjor høst

Ved utgangen av november så returtallene langt lysere ut for Anundsen: 6701 personer var til da sendt ut av landet. Desembertallene og årsstatistikken for hele 2014 presenteres i neste uke, opplyser Politiets Utlendingsenhet.

Da blir det klar om Frp-statsråden har lykkes med å transportere så mange ut av landet som han satte seg som mål.

Om tempoet som har vært holdt i årets første 11 måneder var like høyt også i desember, vil målet nås med god margin.