De tre partiene i det rød-grønne regjeringsalternativet er langt på vei enig om målene for landbrukspolitikken, men splittet i synet på hva Norge bør gjøre hvis sommerens WTO-forhandlinger ender med en dårlig avtale for norsk landbruk.Sp. og Ap. står på hver sin side: Sp.s parlamentariske leder Marit Arnstad sier rett ut at Norge da bør la være å undertegne avtalen.

Full frihet.

— Da får Norge sette ned foten og ikke godta avtalen. WTO er en mellomstatlig organisasjon. Hvert land har full frihet til å avgjøre om man vil akseptere eller ikke, sier Arnstad, som uansett vil trekke Norge ut av fremtidige WTO-forhandlinger om landbruket:- Nå er det nok, sier Arnstad.Bondelagets leder Bjarne Undheim er helt enig:- Det er ikke snakk om å undertegne hvis avtalen vil rasere norsk landbruk og levende bygder, sier han.

Sterke krefter.

Ap.s næringspolitiske talsmann Olav Akselsen mener derimot at Norge ikke kan stille seg på sidelinjen:- Norge er ikke i en posisjon hvor vi kan stille ultimative krav. Jeg tviler på at resten av verden kaster prosjektet over bord selv om Norge sier vi ikke kan godta det. Blir det en avtale, har jeg vanskelig for å se at vi kan boikotte den, sier Akselsen.- Vi skal ikke gi opp i utgangspunktet. Men sannheten er at vi må innse at dette er en internasjonal avtale med store deler av verdens land. Norges fire millioner skal ha ambisjoner om å påvirke mest mulig, men må innse at det er andre og sterke krefter som er med i forhandlingene. Når det kommer til sluttstreken, vil Norge aldri være i posisjon til å si at dette kan vi ikke godta, sier Akselsen.

Sensitive varer.

Han mener Norge må kreve å kunne føre en nasjonal landbrukspolitikk, med et innenlands støttenivå som gjenspeiler kostnadsnivå og de geografiske forholdene.SVs nestleder Øystein Djupedal stiller seg mellom Ap. og Sp.:- På det nåværende stadium ønsker vi å støtte de norske forhandlerne og posisjonene. Men vi utelukker ikke at en avtale kan være så dårlig at det er nødvendig for Norge å si nei til den. Det er helt legitimt for et land ikke å inngå avtaler som raserer eget landbruk, sier han.Alle tre er enig om at de viktigste temaene i WTO-forhandlingene blir spørsmål om markedsadgang, om adgang til å opprettholde høye tollsatser for å skjerme norske produkter, og om hvilke landbruksprodukter som skal defineres som "sensitive".

Tolltak.

— Det er et ufravikelig krav at vi ikke får tolltak. Det vil være helt uakseptabelt, og helt ødeleggende for våre landbruksprodukter, mener Arnstad.Hun krever i tillegg at basisproduktene kjøtt, melk, egg og mel, varer Norge produserer innenlands til egen befolkning uten å eksportere til andre land, skal defineres som "sensitive" og beskyttes.- Hvis ikke melk kan defineres som sensitivt produkt, skjønner ikke jeg hva som er sensitivt, sier hun. Kua og melkens betydning for norsk landbruk er det ingen uenighet om blant de rød-grønne.

Sp.s parlamentariske leder Marit Arnstad og leder <br/>i Norges Bondelag, Bjarne Undheim, forsyner seg av<br/>birkebeinerskinke og røkt sik - norske delikatesser de frykter kan forsvinne.
TONE GEORGSEN