Det var kun én ministerpost Kristin Halvorsen var krystallklar på at SV måtte ha i den rødgrønne Regjeringen – kunnskapsministeren. Fordi skole var en av hjertesakene til partiet – og fordi SV skulle sette sitt buemerke på norsk skole. I dag, seks år senere, viser en gjennomgang Aftenpostens har gjort av skolepolitikken SV har stått for i den rødgrønne regjeringen få likheter med innholdet i «SVs skolepolitiske manifest 2004» og «SVs partiprogram 2005-2009».

SV skulle fjerne karakterene i ungdomsskolen og i videregående, avvikle eksamen, fjerne de nasjonale prøvene, innføre gratis skolemåltider, gratis SFO m.m. Ingenting av dette er gjennomført. Og det etter at partiets mest markante politikere – Øystein Djupedal, Bård Vegar Solhjell og nå Kristin Halvorsen – har styrt Kunnskapsdepartementet siden 2005.

Tvunget

Peder Haug
Knut Arne Aarset

Peder Haug, professor i pedagogikk ved lærerutdanningen i Volda, mener SV har endret politikk fordi forskningen så klart har påvist behovet for kontroll, testing og oppfølging. – SV har endret politikk fordi de måtte ta empirien til etterretning. Betydning av god kontroll og tett oppfølging er nå så grundig dokumentert i forskning at man ikke kan gå imot det. Diskusjonstemaet nå er hvordan man skal følge opp, ikke om. Det er interessant at kunnskapsministeren fører en politikk som ikke er forankret i SVs partiprogram.

Pedagogikkprofessor Kaare Skagen ved Høgskolen i Oslo sier den eneste «seieren» SV kan smykke seg med er at de reverserte Bondevik-regjeringens åpning for private skoler som ikke kun var begrunnet i religion eller alternativ pedagogikk.

Kaare Skagen
Privat

– SV har ikke fått gjennomslag for noen av sine tradisjonelle hjertesaker, bortsett fra når det gjelder friskoler. Det var et linjeskifte, men der sto SV sammen med Ap i å stanse Clemets planer. Men behovet for å opprette friskoler oppstår ofte fordi offentlige skoler blir nedlagt rundt omkring i landet. Så man kan spørre seg hvor stor seier dette er for venstresiden, sier Skagen.

Saken fortsetter under annonsen.

Høyresiden

Han mener også at nyere forskning og internasjonalt påtrykk fra OECD og andre har «tvunget» SV til å legge bort partiets tradisjonelle skepsis mot karakterer, eksamen og nasjonale prøver.

– Høyres og høyresidens skole med fokus på kunnskap, testing og måling har slått gjennom. Høyresiden har kjempet for dette siden 70-årene, og nå fått full oppslutning. Det er nå nasjonal konsensus rundt dette. Det er en nøktern konklusjon. Da Kristin Clemet og Bondevik-regjeringen fikk gjennom Kunnskapsløftet, samlet i realiteten den politiske elite seg i Stortinget om å satse på de grunnleggende basisferdighetene. Øystein Djupedal videreførte dette med bare små endringer.

Haug mener det derfor nå endelig er ro i skolen, etter tiår med betydelige uenigheter.

– SV har gitt etter når det gjelder for eksempel karakterer, eksamen og nasjonale prøver. Det er derfor nå i stor grad enighet og ro i skolen. Hvilket er bra for skolen, sier Haug.

Han mener diskusjonene om norsk skole nå foregår innenfor «konsensusrammen». Det diskuteres ikke lenger om det skal være karakterer i grunnskolen, men hvilke årstrinn som skal ha det. Det er heller ikke omstridt at de flinkeste elevene skal få spesialundervisning – bare hvordan de skal få det.

– Alle er nå opptatt av prestasjoner, og å redusere frafallet. Det er der diskusjonen nå går, sier Haug.

Også han mener høyresidens ideer om skole har «seiret».

– Høyresiden var først ute med advarsler mot manglende fokus på kunnskap. Lars Roar Langslet kom allerede i 1977 med boken «Uro i skolen». Aps Gudmund Hernes tok dette et steg videre på slutten av 90-tallet, før Kristin Clemet og Høyre kom på banen.