Ny brannfakkel? Fulle fødselspengerettigheter for barn nummer tre — syv år etter at du sist var i jobb - det blir mulig med Kr.F.s nyeste familiepolitiske forslag. Kr.F.s nestleder, Dagrun Eriksen, begrunner det med likestilling. Om Ap.s kvinnebevegelse vil være enig i den argumentasjonen, vil vise seg allerede i dag når Eriksen inviterer til debatt om familiepolitikk og tidsklemme i Stortinget.

Må jobbe et halvt år

Dagens regelverk er utformet slik at kvinner som har født, må ut i yrkeslivet igjen for å tjene opp ny rett til fødselspenger. Jobber de ikke minst seks måneder, blir det svangerskapspermisjon uten fødselspenger for barn nummer to.Denne ordningen vil Kr.F. ha en slutt på. Eriksen opplyser at partiets programkomité vil foreslå fulle fødselspengerettigheter når neste barn kommer innen to år etter siste fødsel, uansett om man har jobbet i mellomtiden eller ikke.- Bakgrunnen er at mange kvinner studerer lenge og er eldre enn tidligere når de får barn. Da er det ofte et behov og ønske om å få flere barn raskt. Derfor foreslår vi helt konkret noe vi kaller søskenbonus: at man ikke trenger tjene penger i seks måneder mellom hvert barn for å få fødselspenger, sier Eriksen.- Vil dere da ha et minste antall år i yrkeslivet før man får en slik rettighet?- Nei, vi vil bygge på vanlige regler. Det betyr at inngangsbilletten blir at man forut for første fødsel har jobbet i inntil seks av de ti siste månedene.- Og så kan man altså, hvis man får tre barn, være hjemme tilsammen syv år og få fulle rettigheter ved siste fødsel, uten å ha vært i yrkeslivet?- Det er tenkelig, ja, sier hun, men legger til at man da kan ha mistet jobben, siden Kr.F.s forslag kun dreier seg om rett til fødselspenger og ikke lengden på permisjonen.I dag kan man være hjemme i inntil ett år med 80 prosent lønn og deretter ha krav på ytterligere ett års ulønnet permisjon uten å miste jobben. Enslige forsørgere har rett til ytterligere ett år ulønnet permisjon.- Er ikke risikoen stor for at mange ikke vil ansette kvinner med et slikt system som dere nå foreslår?- Det problemet finnes allerede i dag. Det er ingen ny problemstilling, sier Eriksen, som mener dette vil bli en bedre ordning for arbeidsgivere fordi de slipper arbeidstagere som "går inn ut og av arbeidslivet"

- Kvinnepolitikk

— Det er kvinnepolitiske og likestillingspolitiske argumenter for å foreslå dette. Hvilke rettigheter for menn blir brukt opp på samme måte? spør Eriksen.Hun sikter til at kvinner som har jobbet lenge i yrkeslivet kan bli stående uten rett til fødselspenger fordi det er for kort tid mellom hvert svangerskap.- Noen vil sikkert beholde kontakten med yrkeslivet og gå ut i jobb mellom hvert svangerskap, men man skal ikke være nødt til det for å tjene opp rettigheter, sier Eriksen.Kr.F. viser til at en tilsvarende ordning er innført i Sverige. Der kan man få fødselspenger dersom neste barn fødes innen ni måneder etter at ett års svangerskapspermisjon er over.