- Debatt om aktivt eierskap tvinger seg fram

• Norvik fulgte ikke Giske i Stortinget  
• Giske redegjør om TV 2-salget  
• Mener Giske er for passiv i Statkraft

- Jeg tror ikke Giske har kommet på langt nær så dårlig ut i denne striden som mange mener. Han har kanskje tapt slaget om salget av TV 2, men striden kan ha vært et fornuftig grep i kampen om makten i Ap på sikt. Om ikke annet har han klart å være den eneste som med noen grad av tydelighet går inn for at TV 2 skal være på norske hender.

Det sier redaktøren av økonomi- og næringslivsavisen E 24, Per Valebrokk.

- Jeg tror Giske har langt større støtte i LO og Ap enn det som er kommet frem til nå, legger han til.

Grilles

I dag svarer Giske på en lang rekke kritiske spørsmål fra opposisjonen på Stortinget. Krf og Frp har allerede varslet at de vil sende saken til kontroll- og konstitusjonskomiteen.

I dagene som er gått etter den åpne striden mellom Giske og Telenor-ledelsen preget avisforsidene, tar stadig flere til orde for en ny diskusjon om aktivt statlig eierskap.

Valebrokk mener prinsipielt, og i likhet med en del av opposisjonen på høyresiden, at staten ikke bør ha store eiendeler i norsk næringsliv.

- Jeg kan skjønne at man eier Statoil, som er grunnrenta til AS Norge. Men på generelt grunnlag ser jeg ikke at staten skal være en tung eier i norsk næringslivet. Ikke bare er statlig eierskap en dårlig ide, det samme gjelder næringspolitikk generelt. Den beste næringspolitikk, er ingen næringspolitikk. Staten bør gjøre det så enkelt som mulig for bedrifter å drive sine virksomheter og utover det ligge unna. Og da vil jeg kanskje tenke: Det er jaggu bra de ikke blander seg i driften av selskaper de eier. Men det er jo rart hvis den suverent største eieren ikke skal ha noen mening om driften av selskapet i det hele tatt, sier Valebrokk.

Han fortsetter:

- Da er staten bare en tafatt forvalter, ikke en aktiv eier slik man ønsker i næringslivet. Og det er den aktive typen eiere som driver næringslivet fremover. Hvis staten tvinges til å bli en passiv forvalter, hva skal man da med eierandelene?

Ny diskusjon tvinger seg frem

Valebrokk mener det er på høy tid med en ny diskusjon om eierskapsmeldingen. Den fastslår at staten ikke skal styre driften av selskapene utenom generalforsamlingen.

- Eierskapsmeldingen representerer egentlig en dramatisk, filosofisk endring som har gått ganske upåaktet hen. Vi bør absolutt ha en debatt om den. Staten er den suverent største norske eieren i norsk næringsliv, uten å utøve eierskap. Ingenting ville vært verre enn hvis staten ble en aktiv eier som på 70-tallet, da praksis var at «noen i Ap har snakket sammen» og funnet ut at man skulle satse på fiskerier eller gruvedrift.

- Men det er på tide å spørre seg hva man skal gjøre med alle eiendelene.

Stor støtte

På venstresiden og i SV og Sp har støtten til Giske vært sterk. Der ønsker mange et mye mer aktivt statlig eierskap enn staten har anledning til nå.

- Denne saken dreier seg om ulike syn på vår felles eiendom og hvordan eierskap skal utøves. Skal det være mulig for en demokratisk valgt politiker å ha synspunkter på statlig eierskap eller ikke?

Det sier Ali Esbati, økonom i den radikale tenketanken Manifest.

- Giske har holdt seg helt innenfor reglene som jeg ser det, men fortsatt er hans synspunkter provoserende i enkelte kretser. Man setter i gang en slags straffeekspedisjon for at politikere skal være enda mer varsomme. Jeg tror mange håper dette skal være et varsel for fremtiden – at politiske aktører skal vokte seg for å ha synspunkter i eierskapsspørsmål. Mange i næringslivet mener nærmest at dette er noe man har enerett på.

- Det er vanlig med denne typen innblanding i strategiske salg av selskaper i privat sektor?

- Ja, det er helt vanlig. Og det er veldig uvanlig at sjefer kaller inn til pressekonferanse for å kritisere sin hovedeier. Men selvsagt finnes det regler i eierskapsmeldingen hvis formelle mål er å sikre at staten ikke får en dobbeltrolle som eier og regulator. Det går an å ha prinsipiell forståelse for det, men det er langt derfra til å mene at Giske har gjort noe uriktig eller feil. Tvert om mener jeg det er rimelig at man kan ha langsiktige diskusjoner om eierskap også i mediesektoren. Så kan man si at kanskje burde man hatt mer av disse diskusjonene, og tatt dem tidligere, sier Esbati.

Han understreker at han mener Giske på langt nær har utfordret grensene som nå gjelder.

- Kan det komme en fruktbar debatt ut av denne striden?

- Kanskje det, men det blir nok etter at fokuset på Giske som person har lagt seg. Da kan man kanskje få en større prinsipiell diskusjon om eierskap. Det er viktig å reflektere over på hvilken måte statlig eierskap kan brukes mer aktivt for å sikre våre langsiktige næringspolitiske interesser. At staten ikke bare skal trekke seg tilbake og være en finansiell eier, men også kan ha synspunkter på hvordan norsk næringsliv skal se ut om 5 eller 15 år.

Viktig sak, vanskelig eksempel

Statsviter, tidligere SV-er og forfatter av boken «Markedets makt over sinnene»,  Bent Sofus Tranøy, er enig i at en diskusjon om statlig eierskap er vesentlig, men at striden om TV 2 er «feil» sak.

- Det er veldig vanskelig å tenke prinsipielt om denne saken. Jeg har inntrykk av at det er kulturminister mer enn næringsminister Giske som har engasjert seg. Jeg kan ikke se at det er næringspolitisk viktig at TV 2 forblir i Norge, i hvert fall ikke så viktig som for eksempel Yara eller Hydro er, som representerer vesentlig industri og viktige fagmiljøer, sier Tranøy.

- Vi har sånne konflikter mellom staten som eier og selskapene omtrent annethvert år. Røkke og Aker-saken er et eksempel. Bedriftene kjøper og selger selskaper hele tiden og det er konflikter om bonuser og lønnsvilkår. Det grunnleggende dilemmaet; at staten skal eie langsiktig men ikke ha noen mening om strategien til selskapene, det består. Og politikere har stor tro på å plassere «sine» folk i posisjoner i selskapene. Men de undervurderer de underliggende strukturene og logikken: At selskapene i all hovedsak tenker på det som er finansielt lønnsomt, mener han.

Tranøy mener statens eierskap er blitt vanskeligere, fordi ideologien i næringslivet er endret:

- Bedriftene er blitt stadig mer finansielt orientert, og gått gjennom en ideologisk endring: Før tenkte de på industriutvikling på lang sikt. Men etter 1990-tallet har det dreid seg om aksjemarkedet og kortsiktig avkastning. Industrikapitalismen er blitt mer finansiell. Og dermed skiller den seg enda mer fra politikken, og aktivt eierskap blir enda vanskeligere. Vi får litt mer robuste eierskapsmeldinger, men det er alt.

Kulturpolitikk

- Jeg synes begrepsbruken i slike diskusjoner ofte blir absurd. Man snakker om at staten «blander seg inn» ved å ha en mening om hvordan enorme verdier som fellesskapet eier forvaltes. I stedet for at ansatt ledelse og oppnevnte styrer skal bestemme alt? Et hovedpoeng i rapporten vi laget på Fafo for noen år siden er at en del saker vil berøre staten uansett, og spørsmålet er ofte når i prosessen staten skal agere, heller enn om den skal agere, mener Tranøy.

Han bruker Hydro og Statoil som eksempel.

- De solgte sine petrokjemivirksomheter i rask rekkefølge for noen år siden. En mulighet kunne vært at å slå dem sammen og lage en «Yara-løsning» med  separat børsnotering og staten som hovedeier. Jeg kan ikke garantere at  det ville vært en god løsning, problemet er at det ikke var noen som en  gang vurderte den på en seriøs og informert måte. I stedet ble de to selskapene solgt ut en for en og utelukkende med moderselskapenes kortsiktige finansielle vurderinger lagt til grunn. Poenget er at staten mangler strategisk kapasitet og evne til analysere og komme tidsnok i  inngrep. I stedet blir det reaktivt: mye skrik og litt ull sent i  prosessen.

- Jeg syns staten bør bli en mer aktiv eier, men at striden mellom Giske og Telenor ikke er et godt eksempel. Man må skille mellom kultur- og  næringspolitikk. Ser du på TV 2s forhistorie som er at staten inngikk en avtale med en privateid allmennkringkaster under klare forutsetninger om nyhets- og kulturformidling, vil det jo være rart om ikke politikerne skulle ha meninger om eierskap og salg. Men jeg syns at også venstresiden må ha større ambisjoner enn å drive kulturpolitikk gjennom aktivt eierskap. Når man forsøker å drive kulturpolitikk i aksjemarkedet og på børsen, vil det ikke lykkes. Hvem kan tro at kulturpolitikken skal lykkes med Baksaas og Nordvik i spissen? Du kan ikke la bedrifter som Telenor drive kulturpolitikk, da kan du ikke regne med annet, sier Tranøy.