Alzaghari er også styremedlem i kvinnegruppen i moskeen Rabita, der den etterlyste 33-åringen gikk jevnlig. Hun vet ikke hvorfor ingen fanget opp holdningene hans.
Religionsviter Kari Vogt anslår at rundt 1000 etniske nordmenn har konvertert til islam. En stor del av dem gjennom moskeene Rabita og Islamic Cultural Centre i Oslo, som ikke er så nært knyttet opp til en bestemt språklig og etnisk gruppe som mange andre moskeer.
For Linda Alzaghari (30), som også er daglig leder i tenketanken Minotenk, skjedde overgangen til å bli muslim gradvis gjennom ti år.
- Du får ikke så mange positive reaksjoner, konstaterer hun.
Venner av den 33 år gamle konvertitten er sjokkert over utviklingen i saken. Sikkerhetstjenestene aner ikke hvor mannen er.
Hun tror motstanden mange konvertitter opplever kan bidra til at enkelte radikaliseres. For ofte er konvertitter i konflikt med familien, og søker tilhørighet hos muslimske grupper.
- Men de som får ekstreme meninger har en tilbøyelighet til det i utgangspunktet. Kanskje har de vært tilknyttet andre miljøer med radikale meninger tidligere.
Alzaghari forteller at hun selv holdt seg unna personer med svært konservative holdninger i moskeen. Flere ganger har hun sett "bråkmakere" bli bedt om å forlate moskeen.
- Voldsforherligende synspunkter har vi nulltoleranse for.
Utypisk historie
Likevel skal altså den terrormistenkte 33-åringen ha gått i Rabita-moskeen siden 2008. Alzaghari tror han må ha holdt en svært lav profil. Hun mener også at hans historie er svært utypisk dersom han har konvertert for å inngå ekteskap med en muslimsk kvinne.
- Det er mye vanligere at kvinner konverterer for å inngå ekteskap med muslimske menn, sier hun.
Hun forteller at mange konverterer på grunn av muslimske kjærester, men faller fra når forholdet blir slutt. Derfor er det stor gjennomtrekk i miljøet, og vanskelig å anslå hvor stort det er. Noen begynner etter hvert å bruke andre moskeer. Rundt fastemåneden Ramadan kommer det alltid en del nye. Hvis noen konverterer uten at det skyldes ekteskap, er det ofte mer gjennomtenkt.
Religionsviter Kari Vogt peker på at de fleste som konverterer er unge, og at det er flere kvinner enn menn.
- Det å konvertere har i utgangspunktet ingen tilknytning til radikalisering og terror. Men det er noen få som politiseres, først og fremst menn. Jeg tror det ofte skjer utenfor moskeene, for ledelsen ved moskeene er veldig obs på problemet.
USA bekymret
I lekkede ambassadedokumenter fra 2007–2009 fremgår det at USA frykter radikalisering blant unge norske muslimer. De vurderer faren som størst blant somaliere, irakere og pakistanere. Når det gjelder pakistanere, trekker amerikanerne frem arrestasjonen av Arfan Bhatti i 2006, karikaturstriden og gjengkulturen som indikasjoner på at unge norskpakistanere kan bli radikalisert. Amerikanerne har en rekke tiltak for å motvirke dette, og mener norske myndigheter og norsk politi bruker for få ressurser på slikt arbeid.
Terrorforsker Brynjar Lia ved Forsvarets forskningsinstitutt tror oppmerksomheten i tillegg er rettet mot konvertitter de siste årene.
- Denne gruppen har stått bak flere terrorhandlinger i utlandet. Men det er verdt å merke seg at 33-åringen ser ut til å ha vært den eneste konvertitten i gruppen han tilhørte.
Politiets sikkerhetstjeneste holder en rekke konvertitter under oppsikt. I sin åpne trusselvurdering for 2012 skriver de at de forventer en utvikling der flere unge norske borgere støtter en ekstrem islamistisk ideologi.
Linda Alzaghari (30) leder tenketanken Minotenk og er styremedlem av kvinnegruppen i moskeen Rabita. Hun konverterte selv til islam i 2005.
