- EU positiv til EØS-avtalen

- Hovedsignalet er at de er meget fornøyd med EØS-avtalen, sier lederen for utredningsutvalget, professor Fredrik Sejersted.

Han og utvalget innrømmer riktignok at folk som arbeider i EU-systemet, har begrenset kunnskap om EØS-avtalen og om Norges avtaler ned EU. Det er bare noen ganske få personer i EU som steller med EØS-saker.

Vurderer forholdet

Men EU-rådet gjennomførte både i 2008 og 2010 evalueringer av EUs forhold til EFTA-landene. En ny evaluering er planlagt i inneværende år.

EØS-avtalen - som i år feirer 20 år -omfatter de tre EFTA-landene Norge, Island og Liechtenstein, i tillegg til alle EUs 27 medlemsland. Et fjerde EFTA-land, Sveits, har egne avtaler med EU.

Les også

Norge tjener fett på EØS-avtalen

Men EU-medlemsskap ville vært enda mer lønnsomt.

I evalueringen fra 2010 blir samarbeidet mellom Norge og EU omtalt som er "priviligert partnerskap". EU setter pris på at samarbeidet hele tiden blir ytterligere forsterket.

Ifølge Rådet har de tre EFTA-landene gjort et fremragende arbeid med stadig å innarbeide EU-regler i sine nasjonale lovverk, fremgår det av den norske utredningen.

Bredt samarbeid

Rådet trekker også frem det viktige samarbeidet som pågår på at områder som ikke berøres av EØS-avtalen, f.eks. den felles utenriks- og sikkerhetspolitikken.

Og Rådet setter pris på den økonomiske støtten fra EFTA-landene til økonomisk og sosial utjevning i EU-landene.

Energi, milø og klima

EU er opptatt av å forsterke samarbeidet med Norge om energispørsmål. Miljø, klima og nordområdene nevnes forøvrig som viktige samarbeidstemaer.

Dessuten ønsker EU økt liberalisering av handelen med landbruksvarer, men er kritisk til at Norge holder igjen.

Europautredningen påpeker at Tyskland - i dag Europas stormakt - er det EU-landet Norge trolig har det tetteste forhold til - ved siden av de nordiske EU-landene Danmark, Sverige og Finland.

Står utenfor

Sveits valgte å stå utenfor EØS og har i stedet inngått en rekke separate avtaler - tilsammen over 120 - med EU. Sjersted & co oppfatter at EU er langt mindre tilfreds med denne tilknytningsformen. I fjor så en felles arbeidsgruppe på muligheten for å komme frem til en annen løsning, men uten resultat.

Europautvalget tror EU er svært fornøyd med at EFTA-sekretriatet kan ta seg av jobben med å finne ut hvilke nye EU-regler som må innarbeides i EØS-avtalen. EFTA kontrollerer også, gjennom overvåkingsorganet ESA og EFTA-domstolen, at reglene blir fulgt av EFTA-landene.

Lite ressurskrevende

Dermed behøver ikke EU bruke store ressurser for å videreutvikle EØS-avtalen. For vel 20 år siden, da avtalen ble forhandlet frem, var det større usikkerhet i EU om EFTA-landene ville greie å leve opp til sine forpliktelser som deltagere i EUs indre marked - et indre marked i stadig utvikling.

Les også

En tredjedel av norske lover er preget av EU

Norge har en tettere tilknytning til EU enn de fleste er klar over, sa professor Fredrik Sejersted da han i ettermiddag presenterte den store utredningen om Norge og EU.

Europautvalget bemerker imidlertid at EØS-avtalen er en sær og spesiell avtale, som trolig ikke har sin parallell noe annet sted. Etter at Liechtenstein kom med i EØS, har ingen andre land søkt om dette. Og Norge har vist liten interesse for å utvide EØS.

Nye 20 år?

Utvalget vil ikke utelukke at EØS-avtalen greit kan overleve i nye 20 år. Men det ser også mulige hendelser som kan presse frem endringer. Det viktigste er hvis Island skulle velge å bli medlem av EU. Også forholdet mellom EU og Sveits kan spille inn. Og en del mikrostater og andre land kan ønske å styrke sin tilknytning til EU gjennom deltagelse i EØS.

Utvalget tror EØS-medlemskap egner seg dårlig for land med dårlig utbygget administrasjon, og for land som er mer opptatt av å få økonomiske tilskudd enn selv å bidra med penger.