-
Mirabella Rosmalin (21) var i Oslo i våres. Selv om hun føler seg ydmyket ved å tigge, ser hun ingen annen mulighet for å skaffe 350 kroner hver måned til astmamedisin til sønnen Eduard (3). Derfor regner hun med å komme tilbake til Norge.FOTO: Paul S. Amundsen
- Kom til Romania!
Ledere for romfolket inviterer norske myndigheter til Romania. - Vi ønsker å åpne en dialog, sier Jon Mihai.
- Vi ønsker at norske ledere skal komme hit og se hvordan vi lever. Forstå hvilke utfordringer vi har på hjemmebane. Snakke med oss. Vi kan få til en konstruktiv dialog, sier Jon Mihai.
Jon Mihai er pastor, politiker og leder for en av romfolkets kristne organisasjoner i Romania. Bergens Tidende møtte ham i byen Targu Jiu sammen med en gruppe lokale romledere. Det er dette distriktet mange av dem som reiser til Norge for å tigge, kommer fra.
Tenk annerledes
Bråket om romfolket i Norge var i helgen tema i rumenske aviser. I Targu Jiu er mange opptatt av hvordan rumenerne som reiser til Norge for å tigge, blir behandlet.
Flere spør hva som er norsk politikk på feltet, og sier de oppfatter den norske linjen som hard. Mihai vil gjerne vite om det finnes vilje til å integrere romfolk i Norge.
Han oppfordrer norske myndigheter til å tenke annerledes.
- Hvis man planter et frø kan et vakkert tre vokse opp. Derfor ønsker jeg å plante denne tanken hos norske myndigheter: Hva med å forsøke å integrere romfolket i Norge, i stedet for bare å jage dem vekk? Hva med å forsøke å gi dem en jobb eller et sted å bo? Kanskje noe positivt kan komme ut av dette, noe som vi alle kan ha noe igjen for, sier han.
Trenger hjelp fra nord
Den egentlige grunnen til at romfolket kommer til Norge er diskriminering og mangel på muligheter i Romania, sier jurist Constantin Predic.
- Jeg ser bare én løsning på dette problemet; utdanning i kombinasjon med sysselsetting. Hvis ikke romfolket blir tatt på alvor i sine krav om rettigheter her i Romania, vil de fortsatt tvinges til å reise ut i Europa, sier han.
- Vi trenger muligheter til å få jobb, til å starte en business. Hvis ingen bryr seg kommer det til å bli fullstendig kaos. Det er tross alt bedre å være Europas tigger enn Romanias tyv, sier Predic. Han mener demokratiene i Nord-Europa er bedre rustet til å hjelpe rombefolkningen enn hjemlandet er.
- Dere har høyt utviklede velferdssystemer. Romania er et ungt demokrati med høy grad av korrupsjon. I kombinasjon med den institusjonaliserte diskrimineringen av romfolket står dette landet svært dårlig rustet til å møte utfordringene.
"Disponert for kriminalitet"
Representanter for flere forskjellige organisasjoner som arbeider for romfolkets rettigheter forteller at det finnes spredte tiltak i Romania som fungerer bra, blant annet for å få familiene til å sende barna på skole. Men de peker på diskriminering, korrupsjon og svak politisk representasjon som et lammende problem.
- I 2010 sa den rumenske utenriksministeren Teodor Baconschi at romfolket er fysiologisk disponert for kriminalitet. Han sa det offentlig. Vi protesterte, og til slutt fikk han en symbolsk bot, men ble ikke tvunget til å gå av, forteller lederen for Roma Civic Alliance i Bucharest, Rohela Dadu. Hun mener at romfolkets utvikling blir stanset av det rumenske samfunnets fordommer.
- Vi har hatt sysselsettingsprosjekter der vi har gjennomført kompetanseløft og utdanning. Men når de etterpå skal ut i arbeidslivet er det ingen som vil ansette dem, fordi de er rom. Innen disse holdningene endrer seg, kommer vi ingen vei, sier Dadu.
Skal lære av andre
Ola Elvestuen (V), fungerende byrådsleder i Oslo, sier Oslo er nødt til å lære av andre byer. Romania og Bulgaria inkludert.
- Dette er ikke en situasjon som vil løse seg eller bli borte på kort sikt. Vi vil ta initiativ til at Oslo har kontakt med andre byer i Europa for å lære. Vi trenger mer kunnskap, sier Elvestuen, som også er nestleder i Venstre.
Nøyaktig hva de skal lære, er vanskeligere å si.
- Vi vet ikke hva som kommer ut av det, sier Elvestuen. Han sier han ikke ser for seg at myndighetene skal gi jobber til en spesifikk gruppe.
- Arbeidsmuligheter finnes. Det er fortsatt bruk for sesongarbeidere, særlig i landbruket. Som EØS-borgere kan de få skattekort. Men selve jobben med å skaffe seg arbeid, er opp til eget initiativ, sier Elvestuen. Han ser heller ikke for seg noen kommunalt drevet leir eller campingplass, som han kaller det.
- I så fall måtte den vært for alle. Vi må legge til grunn likhet for loven, sier han.
- Det er en ydmykende nødvendighet
Da Mirabella Rosmalin var i Oslo og tigget i vår, sov hun under en bro om natten.
- Det var skremmende og ydmykende, sier hun, men tror likevel hun må gjøre det igjen. Mirabella Rosmalin er 21 år og har en sønn med astma. I perioder reiser hun til Norge for å tigge sammen med andre medlemmer av familien. Målet for Mirabella er å skrape sammen de 350 kronene hver måned som sønnen Eduards (3) trenger til astmamedisiner.
FOTO: Paul S. Amundsen
- I Oslo sov vi under en bro om natten, og satt på gaten om dagen. Det var kaldt og skummelt, sier hun.
Ydmykende
Vi treffer henne sammen med storfamilien i onkelen Gheorge Lucans hus i landsbyen Bengesti, noen kilometer fra Targu Jiu i sørvestlige Romania. Lucan er bilmekaniker, men har vært arbeidsledig i ti år. Ingen av de andre i familien er i jobb.
Mirabella dro til Norge sammen med blant andre fetteren sin, Robert Teodor (24).
- Det er ydmykende og sitte slik og tigge folk om penger. Noen roper til oss og sparker etter oss. Jeg ville gjort nesten hva som helst annet – gått i krigen til og med, sier Robert.
- Men her er ingen jobber å oppdrive. For mange år siden var det fabrikker her, men de er borte, sier han.
Tak over hodet
I løpet av oppholdet i Romania treffer vi mange som har vært i Norge og tigget på gaten. De ber om at norske myndigheter må gi dem tak over hodet og sanitærtilbud. Flere påstår at de er blitt anholdt av politiet uten grunn.
- Jeg måtte bygge meg et skur i skogkanten i Oslo for å være i le for regnet, forteller Gusita Emanuel (30).
- En dag ble jeg arrestert av politiet, som hevdet at jeg hadde stjålet noe jeg hadde funnet på en søppelhaug, sier han. Emanuel sier han måtte sitte 60 dager i fengsel, før han ble sendt hjem til Romania.
- Det hadde vært lettere både for oss og for Norge hvis dere hadde laget en leir der vi kunne bo, med tak over hodet og mulighet til å vaske oss, sier han.
