-
Statsminister Jens Stoltenberg viste vilje til handling da han svarte på kritikken fra 22. juli-kommisjonen.FOTO: NTB scanpix
- Offensivt fra statsministeren
Eksperter synes Stoltenbergs redegjørelse var mer preget av handlekraft enn beklagelse.
Flere eksperter som aftenposten.no har snakket med, fremhever at statsminister Jens Stoltenberg først og fremst viste vilje til handling da han svarte på kritikken fra 22. juli-kommisjonen i dag.
- Det var en god retorisk fremførelse. Men Stoltenberg viste mer handlekraft enn ydmykhet, sier professor Frank Aarebrot ved Universitet i Bergen.
Professoren i sammenliknende politikk påpeker videre at Stoltenberg beklaget seg, men han er usikker på om den er god nok for opposisjonen.
- Når det er sagt, er det noe annet å si "beklager" i vandrehallen på Stortinget enn i selve stortingssalen. Ute i vandrerhallen bruker politikere ofte sterkere ord og fremhever dem gjerne med adjektiv for å få publisitet. Man hører sjelden at de gjentar de tabloide uttalelsene på talerstolen i salen, og det som sies inne i salen har større parlamentarisk betydning enn noe av det som kommer ut i hallen, sier Aarebrot.
Savner åpenhet
Valgforskeren savner en åpenhet hos Stoltenberg for å gjøre strukturelle endringer.
- I kjølvannet av debatten om Politidirektoratet, hadde jeg forventet at Stoltenberg ville drøfte spørsmålet om strukturelle endringer i sin redegjørelse. Jeg savnet at han tok opp spørsmål om politiet skal ligge under et politidirektorat eller under en avdeling i Justis- og beredskapsdepartementet. Samtidig hørte jeg en klar avvisning av forslaget om å løfte beredskapsansvaret til Statsministerens kontor, sier han.
Om redegjørelsen til Grete Faremo har ikke Aarebrot så mye annet å si enn at den var grei.
- Kort sagt presenterte justisministeren en detaljert gjennomgang av det Stoltenberg sa i sin redegjørelse, legger han til.
Spørsmål om ydmykhet
Professor Bernt Aardal i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo mener i likhet med Aarebrot at det var en offensiv statsminister som holdt sin redegjørelse i Stortinget i morges.
- Han viste vilje til å handle og la frem flere konkrete tiltak. Men spørsmålet er om han er ydmyk nok for opposisjonen, understreker han.
Forsvaret og politiet
Janne Haaland Matlary er ekspert på sikkerhets- og forsvarspolitikk. Etter å ha hørt justisminister Grete Faremo sin redegjørelse tidligere i dag, har professoren ved Universitetet i Oslo tro på at Justis- og beredskapsdepartementet i samarbeid med Forsvarsdepartementet vil iverksette ulike sikkerhetstiltak.
- Faremos redegjørelse var mer konkret og hadde mer substans enn Jens Stoltenberg sin. Det viktigste som kom frem i hennes redegjørelse var det hun sa om samkjøringen mellom forsvaret og politiet, understreker hun.
Ifølge Matlary er forsvaret trent for kriser på en helt annen måte enn politiet.
- Derfor må forsvaret brukes mye mer i slike krisesituasjoner. Truslene i dag er grenseoverskridende, og den beste operative kapasiteten må settes inn. I Norge er det en utbredt motstand i politiet mot forsvaret, de sees på som konkurrenter. Dette må det nå bli en slutt på, sier hun.
- Floskelpreget
Professoren synes Stoltenbergs redegjørelse var slapp i formen og preget av floskler.
- Han sier han tar ansvar, men begrunner ikke hvordan han gjør det og hva det betyr. Når han snakker om nærhetsprinsipper i sikkerhetsspørsmål, blir det veldig udefinert.
Ifølge henne er det statsministeren som har ansvaret for at ikke Grubbegata ble sikret, som hun mener er det mest alvorlige som har kommet frem i rapporten fra 22. juli-kommisjonen.
- Terrorangrepet på Utøya er en annen sak. Det kunne ingen forutsi, og her var svikten politiets, i mange ledd. En regjeringsjef har derimot et direkte ansvar for å sikre regjeringskontorene, sier hun.
- Det er vel flere regjeringsledere enn Stoltenberg som har ansvaret for ikke å ha sikret Grubbegata?
-Ja. Tidligere regjeringer sviktet også. Global terror har vært en trussle fra slutten av 90-tallet. Samfunnet vårt er preget av stor naivitet på alle nivåer. Det er som om terror er noe som rammer andre. Vi er for snille til å bli angrepet. Og den samme naiviteten ser vi i en stor undersøkelse av nordmenn i eliteposisjoner, som vi snart skal publisere, sier professoren.
Teppebombing
- Justisminister Grete Faremo var mer på offensiven enn statsminister Jens Stoltenberg, hevder professor Anders Todal Jenssen i statsvitenskap ved NTNU.
- Hun nærmest "teppebombet" stortingspolitikerne med tiltak og planer i sin redegjørelse. Her er mange ting å følge opp for opposisjonen, fortsetter Jenssen.
NTNU-professoren tror spørsmålet om beklagelse og ydmykhet kommer an på øynene som ser.
- Her vil vi nok i fremtiden høre ulike uttalelser fra de forskjellige opposisjonspolitikerne. Dessuten vil det nok avhenge av hvilke taktiske hensyn de tar. Jeg tror Frp, som er uten regjeringsskyld, kommer til å gå sterkere ut i sin kritikk av regjeringen enn Høyre, sier Jenssen.
Vil true med mistillitsforslag
Han regner ikke med at opposisjonen vil fremme mistillitsforslag.
- Nylig leste jeg i en kronikk at det ble hevdet at opposisjonen plikter å stille mistillitsforslag hvis den etter hvert kommer frem til at regjeringen ikke gjør nok i å rette opp i feilene som 22. juli-kommisjonen har påpekt. Og parlamentarisk er dette helt klart et poeng, antyder Jenssen.
Han tror vi heller kommer til høre uttalelser der opposisjonspolitikerne truer med mistillitsforslag for å holde på oppmerksomheten.
- Som ventet
Statsviter Trond Nordby tror heller ikke at opposisjonen kommer til å fremme mistillitsforslag. Professoren ved Universitetet i Oslo synes det preget statsministerens redegjørelse i Stortinget i dag.
- Stoltenberg fremsto ydmyk og argumenterte for hva regjeringen skal gjøre for å rette opp feillene. Han var som forventet og slik han har vært helt siden tiden etter terrorhandlingene i fjor. Og han vet at det ikke vil bli stilt mistillitsforslag mot ham fordi regjeringen har flertall i Stortinget, sier Nordby.
Men han ser ikke bort fra at det blir en gransking i kontroll- og konstitusjonskomiteen. Dessuten tror han at Siv Jensen (Frp) kommer til å gå hardt ut mot regjeringen i sin kritikk.
- Jeg tror det er en mulighet for det, siden et mindretall i komiteen kan kreve det. Men jeg tror at Stoltenberg sitter ganske trygt frem til valget neste år, sier professoren.
Siste fra seksjon
-
Hareide tror Frp-forslag vil motvirke integrering
Når behov for beskyttelse er over, må flyktninger, også kvoteflyktninger reise hjem, mener Frp. Ifølge UDI vil det bety et helt ny praksis. KrF tror det vil motvirke integrering.
25 mai 2013 07:29
