-
Terje Brofos, alias Pushwagner, og hans advokat Magnus Ødegaard (t.h.) kjemper for kunstnerens rettigheter til sitt eget livsverk.FOTO: Morten Holm / Scanpix
- Som å ligge på havets bunn
- Jeg var så langt nede at jeg var skamfull over å sitte på samme bytrikk som siviliserte mennesker, sa Pushwagner i retten i dag om tiden som uteligger i Oslo.
I den bitre striden mellom kunstneren Pushwagner (Terje Brofos) og hans tidligere velgjører Morten Dreyer , var det i dag kunstneren selv som begynte å forklare seg i retten.
I perioden fram mot 1999 inngikk han to kontrakter med Morten Dreyer, der han overlot 100 prosent av eierskapet til sine hovedverker til Dreyer.
Levde som uteligger
I perioden levde han som uteligger. Pushwagner var på gråten da han snakket om perioden for dommeren i den sivile rettssaken han har initiert for å .
Jeg bodde i telefonkiosker, under åpen himmel og varme tak, i pissoarer og i grøfter. Pushwagner
- Jeg bodde i telefonkiosker, under åpen himmel og varme tak, i pissoarer og i grøfter. Jeg overnattet under parkerte biler i Aker Brygge P-hus og her på Ibsenhuset, og på første bytrikk for å varme meg, forklarte han.
Bakgrunnen for situasjonen var i følge ham selv at han ble kastet ut av sine arbeidslokaler på Hasle, som Dreyer leide for ham.
Velgjøreren insinuerte at han på en eller annen måte var involvert i innbruddet, der verdier for 400.000 kroner gikk tapt. Det var etter dette at Pushwager overførte eiendomsretten for størstedelen deler av sitt livsverk til Dreyer.
Prekær livssituasjon
Et hovedpoeng for hans hans advokaters er at kunstneren ikke kan regnes som en likeverdig part i kontrakten med Dreyer. De mener den derfor må kjennes ugyldig av retten.
Pushwagner tegnet bilde av en helt . Før bruddet med Dreyer hadde han blitt skilt fra sin daværende kone, og hans mor hadde dødd et par år tidligere. Han følte at han hadde kommet til «end of the road».
- Når jeg ser tilbake på det, hvilket jeg vegrer meg for, var situasjonen prekær. Det var som å synke til havets bunn. Der lå jeg på ryggen og så opp i sjiktene i den sosiale strukturen. Til slutt blir du skamfull over at du befinner deg på samme bytrikk som siviliserte mennesker. Som en utstøtt, som en spedalsk: Du søker ut av byen til slutt, sa kunstneren.
Les også
Siste fra seksjon
-
«Slik er det å dø, tenkte jeg. Så våknet jeg.»
Leve. Det eneste som demper kvalmen, er de utrolige historiene om hvordan de overlevde.
27 mai 2012 00:40

