Ekstra skatter og avgifter for dem som jobber i byer

I en rekke byer i Europa, USA og Asia er ekstra skatter og avgifter er blitt brukt til å betale for gigantutbygginger av kollektivtrafikken.

Nå vurderes de samme tiltakene her i landet.

Slike lokale skatter og avgifter vil gi de største byene større økonomisk selvstendighet fra staten. I dag er problemet at ansvaret for kollektivtrafikken ligger hos fylkeskommunene, men inntektene deres bestemmes av staten. Det begrenser hvor mye penger de kan bruke til T-bane, trikk og buss.

Nå har Transportøkonomisk institutt (TØI) på oppdrag fra kommunenes interesseorganisasjon KS lett etter andre mulige finansieringsmodeller. Disse skal hjelpe storbykommuner å møte en fremtid med langt flere innbyggere og klare krav til reduserte klimautslipp.

Skatter og avgifter

Skal Norge holde seg innenfor den såkalte handlingsregelen for bruk av oljepenger i statsbudsjettet – som sier at man ikke kan bruke mer enn 4 prosent av oljefondet – vil det ikke være penger til å finansiere de storstilte kollektivprosjektene som byene mener er nødvendig. Derfor må pengene hentes fra andre steder.

Prosjektleder Silvia Olsen i TØI presenterer en lang rekke eksempler på hva storbyer i Europa, USA og Asia har gjort for å betale for slike store utbygginger.

- Det vi kaller den lokale modellen har store inntektsmuligheter, men det blir et åpent spørsmål om lokale beslutningstagere finner det politisk mulig å benytte de mulighetene som modellen gir, sier Olsen.

Politisk vanskelig

For det kan nok oppleves som politisk hasard for en lokalpolitiker som satser på gjenvalg, å gjennomføre tiltakene som Olsen og hennes forskerkolleger lister opp:

* Arbeidsgiveravgift: Innebærer at byer over en viss størrelse gis muligheten til å ilegge en særskilt arbeidsgiveravgift på bedrifter med minst ti ansatte. Hvis det ble ilagt en slik avgift på 1 prosent i Oslo, ville det bety en inntekt på 2 milliarder kroner årlig, ifølge forskerne. For Bergen ville det gi 600 millioner og for Stavanger 300 millioner kroner. Frankrike er et av flere land hvor dette er gjennomført.

* Kollektivavgift ved eiendomsutvikling: Vil bety at selskaper som skal utvikle nye nærings- og/eller boligområder må betale en andel til å bygge kollektivtransport til området, for eksempel en sum pr. antatt bruker. Eksempler på slike ordninger finnes i Finland, Storbritannia og USA.

* Øremerket inntektsskatt: Her etableres en egen maksimumssats for inntektsskatt for fylkeskommune/kommune på toppen av dagens maksimumssats som øremerkes kollektivutbygging.

* Skatt på arbeidsgiverbetalt parkering: Fra april 2012 innfører Nottingham i Storbritannia en slik skatt der arbeidsgivere belastes for hver ansatt de betaler parkeringsplass for. I Oslo kunne en tilsvarende ordning gi en inntekt på 210 millioner kroner, mener forskerne.

* Ekstra drivstoffavgift: Tromsø har siden 1990 hatt en slik avgift som en spesialordning i stedet for bompengering. Der gir det en ekstrainntekt på 20 millioner kroner årlig. I Oslo og Akershus vil en tilsvarende avgift gi en halv milliard kroner i inntekter, og da er lekkasjen av bensinsalg ut av fylkene regnet med.

* Eiendomsskatt: I Barcelona i Spania og i New York, Detroit og Miami i USA har eiendomsskatt blitt brukt ved utbygging av metrosystemer. Begrunnelsen er blant annet at eiendommer i nærheten av metrolinjer vil øke i verdi.