Arbeidsdepartementet var bekymret for misbruk av ordningen, men har likevel endret reglene.

Dermed er det nok at man har møtt på jobb her i landet en enkelt dag. Mister man da jobben, skal man få arbeidsledighetstrygd (dagpenger).

Forutsetningen er imidlertid at man har jobbet lenge nok i hjemlandet eller et annet EØS-land til å være kvalifisert for slik trygd.

Det generelle krav for å få dagpenger, er at man i løpet av siste kalenderår har hatt brutto arbeidsinntekt på minst halvannen gang grunnbeløpet i folketrygden, det vi si i underkant 120 000 kr.

Siden lønnsnivået i andre EØS-land ofte ligger lavere enn i Norge, regnes kravet som oppfylt hvis en utenlandsk arbeidstager har hatt fulltids arbeid i minst 16 uker det siste året (eller 32 uker i løpet av de tre siste kalenderårene).

EØS-landene er EU-landene samt EFTA-landene Island, Liechtenstein (og Norge). Reglene om arbeidstid for dagpenger gjelder i tillegg for arbeidstagere fra EFTA-landet Sveits.

Stilte flere krav

Norge har inntil nylig stilt tilleggskrav for utbetaling av dagpenger til arbeidstagere fra disse landene: De måtte ha arbeidet full tid i Norge i minst åtte uker innenfor en periode på tolv uker. Dessuten måtte de ha startet i jobben innen tolv uker etter at de kom til Norge.

EFTAs overvåkingsorgan ESA, som holder til i Brussel, mente tilleggskravene var i strid med EØS-avtalens bestemmelser om samordning av velferdsordninger.

Ifølge ESA skal EØS-reglene sikre at man får med seg opparbeidede rettigheter når man begynner å arbeide i et annet EØS-land. En arbeidstager som tidligere har arbeidet lenge nok til å få ledighetstrygd, og som flytter til et annet land, må derfor komme inn under dette landets ledighetstrygd etter å ha startet en jobb der – dvs. etter knapt én dag på jobben, mente ESA.

Fryktet misbruk

Norske myndigheter fryktet at ESAs krav kunne føre til en tilstrømning av utenlandske arbeidstagere som ønsket å nyte godt av en norsk trygdeordning. Men ESA mente at denne bekymringen ikke var tilstrekkelig underbygget.

ESA fremholdt at EØS-reglene ikke beskytter arbeidstagere som reiser til et annet land bare for å utnytte trygdeordningene, men at slike saker må behandles enkeltvis.

Hvis Regjeringen ikke hadde bøyd av, kunne ESA brakt saken inn for EFTA-domstolen. Men det ble aldri nødvendig: I midten av oktober opphevet Arbeidsdepartementet de omstridte bestemmelsene i forskriften om dagpenger.

Statssekretær Gina Lund i Arbeidsdepartementet presiserer at Norge ønsker likebehandling av norske og utenlandske arbeidstagere.

På spørsmål om hvorfor man ikke straks fjernet de omstridte bestemmelsene, svarer hun at de hadde eksistert i seksten år, og at Norge ville være sikker på at endringene var fornuftige og gjennomtenkte.

Lund bekrefter at departementet er opptatt av å forhindre misbruk. - Det er en av grunnene til at vi har vært tilbakeholdne, sier hun.

- Men vi kommer selvfølgelig til å følge dette tett.

LO: Rett og rimelig

LO har ingen innvendinger mot den nye regelendringen. - Vi mener utenlandske arbeidere skal ha norske lønns- og arbeidsforhold når de jobber i Norge. Da er det ikke mer enn rett og rimelig at de har omtrent samme vilkår også på dette området, sier avdelingsleder Knut Bodding i LO.

På spørsmål om han tror folk vil forsøke å utnytte dagpengeordningen, svarer han: - Jeg har ikke noen tro på at folk reiser til Norge for å prøve å heve arbeidsledighetstrygd. Men mange kan komme for å få jobb, og så bli ledige.

Petter Vellesen, leder i Oslo Bygningsarbeiderforening, er enig med Bodding: - Jeg tror ikke det er noe lukrativt å komme hit og prøve å få arbeidsløshetstrygd. Det er ikke rare greiene du får – du kan ikke leve av pengene i Norge.

- Dette tror jeg er et sterkt overvurdert problem, sier Vellesen.

Ifølge NAV beregnes imidlertid dagpengene ut fra hvilken inntekt personen hadde i Norge, ganget med arbeidsperioden i et annet land. Man må oppholde seg i Norge og være tilgjengelig for NAV for å få utbetalt dagpenger.

Robert Eriksson (Frp), leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget, er derimot bekymret. - Regjeringen burde vist mer ryggrad og prøvet saken for EFTA-domstolen, mener han.

Eriksson frykter at folk kan bli hentet fra land med stor ledighet, som Hellas, til korte oppdrag i Norge. - Man åpner dørene mer på gløtt for spekulasjon. Jeg utelukker ikke at noen forsøker seg den veien.

Høyres Torbjørn Røe Isaksen sier utlendinger skal ha rimelig rett til sosiale ytelser. Han synes imidlertid ikke åtte ukers-regelen virket urimelig og ville ikke vært fremmed for å prøve saken for domstolen.

Stritter imot å gi barnetrygd til barn i utlandet

- Norske myndigheter nekter å utbetale barnetrygd til utlendinger som bor her i landet, dersom barna deres er bosatt i et annet land.

I en annen strid med ESA, nekter norske myndigheter foreløpig å bøye av. Det kan bety at saken ender i EFTA-domstolen.Denne saken gjelder spørsmål om utbetaling av barnetrygd til utlendinger som bor og arbeider i Norge, og som er medlemmer av norsk folketrygd.

I utgangspunktet har slike person rett til å motta norsk barnetrygd for barn under 18 år. Men i barnetrygdloven stilles det som et generelt krav for å få utbetalt barnetrygd, at man har barnet boende fast hos seg.

Det betyr at en far eller mor som bor i Norge, ikke vil få slik trygd dersom foreldrene er separert og barnet er fast bosatt hos den andre forelderen i et annet EØS-land.

EFTAs overvåkingsorgan ESA mener denne praksisen ikke kan følges dersom et barn i all hovedsak er økonomisk avhengig av den av foreldrene som er bosatt i Norge. Ifølge ESA tilsier EØS-reglene da at Norge utbetaler barnetrygd.

Men i motsetning til i striden om dagpenge-regler, har norske myndigheter ikke villet lempe på reglene om barnetrygd. Utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) sa på et møte i europautvalget i Stortinget nylig at Regjeringen har besluttet å forfølge denne saken. Regjeringen mener det norske standpunkt er i pakt med EØS-reglene.

I sitt svarbrev til ESA påpeker Barne- og likestillingsdepartementet at en utenlandsk arbeidstager heller ikke vil få barnetrygd når barnet bor i Norge, så lenge arbeidstageren og barnet ikke bor fast sammen.

Dersom foreldrene fortsatt er gift, regnes imidlertid barnet som fast bosatt hos begge.

Departementet argumenterer også med at det norske regelverket ikke forskjellsbehandler norske innbyggere og utenlandske arbeidstagere, siden lovkravet om fast botilknytning gjelder for alle innbyggere.

Etter Norges syn kan EØS-regelverket ikke brukes til å skape nye rettigheter, så lenge nasjonal lovgivning er i overensstemmelse med regelverket.

Der står saken, og ESA må vurdere neste skritt. Det kan innebære å bringe saken inn for EFTA-domstolen.