-
Linda Nash, som mistet broren på Bloody Sunday, var blant demonstrantene som markerte 40-årsdagen søndag.FOTO: SCANPIX
Hedret drepte demonstranter 40 år etter «Bloody Sunday»
Mandag er det 40 år siden ubevæpnede demonstranter ble skutt av britiske styrker i den nordirske byen Derry.
Søndag marsjerte republikanerne igjen i gatene i Derry, Nord-Irland. De markerte at det mandag er 40 år siden 13 demonstranter ble drept i gatene. I tillegg døde en person fire måneder senere av skuddskader, og et titall andre ble såret i hendelsene.
30. januar 1972 samlet en gruppe demonstranter seg i bydelen Bogside i den nordirske byen Derry. De hadde organisert en borgerrettighetsmarsj i protest mot de britiske soldatene som var utstasjonert i byen.
En gruppe demonstranter tok seg bort til en veisperring, og britiske fallskjermtropper ble satt inn for å arrestere demonstranter.
Soldatene hevdet at de ble beskutt og at enkelte demonstranter kastet spikerbomber mot dem.
Situasjonen kom ut av kontroll, og da skytingen ga seg, var resultatet 13 demonstranter drepte demonstrante.r
Verkebyll
Dagen fikk tilnavnet Bloody Sunday, og er den mest omtalte og kontroversielle av alle enkelthendelser i løpet av konflikten i Nord-Irland. Den ble også skrevet inn i musikkhistorien gjennom U2s sang med samme navn. En rekke andre artister har også skrevet låter relatert tl hendelsene.
I fire tiår har hendelsen vært en verkebyll i Storbritannia, til tross løfter om at alle kort skulle på bordet.
Langfredagsavtalen fra 1997 satte sluttstrek for konflikten, men det var først i 2010 at man fikk svar på de vanskeligste spørsmålene.
Ble de britiske soldatene angrepet med skytevåpen og spikerbomber? Var soldatene som skjøt truet på livet? Kunne den britiske hærledelsen ha forutsatt at drapene ville skje?
Soldatene var ikke truet
Etter 12 års arbeid og 900 vitneintervjuer kom Saville-kommisjonen i 2010 med sine hovedkonklusjoner:
- De drepte demonstrantene utgjorde ingen fare for soldatene.
- Personene som organiserte borgerrettighetsmarsjen hadde ikke noe ansvar for skuddene.
- Det finnes ingen bevis for at den britiske regjeringen hadde grunn til å tro at drapene kunne finne sted.
Rapporten gjorde det mulig for statsminister David Cameron å be ofrene om unnskyldning – nesten 40 år etter skytingen fant sted.
- Det har ikke vært et politisk klima som har gjort det mulig for den britiske regjeringen å gjøre det før nå. Det var først og fremst det politiske klimaet i Nord-Irland som gjorde det mulig, sier Jan Erik Mustad, universitetslektor ved Universitetet i Agder til Aftenposten.no.
Viktig rapport
Da dronning Elisabeth II besøkte Dublin for første gang i mai i fjor, ble det sett på som et symbol for forsoning.
- Jeg tror ikke det hadde latt seg gjøre før Saville-rapporten kom, sier Mustad.
Bloody Sunday er den klart mest symboltunge hendelsen i løpet av konflikten som fikk tilnavnet ”The troubles”.
Den skjedde i konfliktens begynnelse, rundt to år etter at britiske tropper ble sendt til øya.
- Begynnelsen på den lange krigen
Flere hendelser har imidlertid krevet flere liv, og vært mer spektakulære. Omagh-bomben som gikk av i august 1998 tok 29 liv.
Angrepet mot partikongressen til De konservative i Brighton i 1984 var ment til å drepe statsminister Margaret Thatcher og hele den britiske regjeringen. Fem personer ble drept.
- ”Bloody Sunday” var begynnelsen på den lange borgerkrigen i Nord-Irland, sier Mustad.
Les også
Siste fra seksjon
-
Det første bildet av Baby Bernadotte
Lagt ut på kongehusets Facebook-side.
23 februar 2012 13:29
De drepte på Bloody Sunday
Disse ble drept den 30. januar 1972:
Gerard McKinney, 35.
Gerald Donaghey, 17
James Wray, 22.
William McKinney, 26.
Michael Kelly, 17.
William Nash, 19
John Young, 17.
Michael McDaid, 20.
Hugh Gilmour, 17
Kevin McElhinney, 17.
Bernard McGuigan, 41.
John Duddy, 17.
Patrick Doherty, 31.

