Mattilsynet er mest EU-rettet

Mattilsynet er den offentlige etat i Norge som jobber mest med EU-saker.

Det fremgår av Europautredningen, som har gjennomgått og vurdert alle avtaler mellom Norge og EU.

Mattilsynet har ansvar for å fastsette regelverk som gjelder matsikkerhet, vern mot dyresykdommer og krav til behandling av husdyr. Tilsynet anslår selv at nærmere halvparten av dette regelverksarbeidet går ut på å gjennomnføre EU-regler her i landet. Den andre halvparten av arbeidet består i å utarbeide nye regler spesielt for Norge. Rundt 30 ansatte jobber med EU-regler, og omtrent like mange med de særnorske reglene.

EU-regler dominerer

Men det betyr ikke at vi har omtrent like mange regler av begge typer. Nesten alle reglene Mattilsynet skal håndheve - 90 prosent - bygger på EUs regelverk. Bare 10 prosent er laget spesielt for Norge. Disse særnorske reglene krever imidlertid mer arbeid enn innføring av EUs regelverk, fordi de skal lages helt fra begynnelsen.

Norge tjener fett på EØS-avtalen

Men EU-medlemsskap ville vært enda mer lønnsomt.

Landbruks- og fiskeriområdet, som Mattilsynet regulerer, er i utgangspunkt ikke en del av EØS-avtalen mellom EU-landene og bl.a. Norge.

Fisk på grensen

Men på slutten av 1990-tallet strammet EU inn på sin veterinære grensekontroll. Det førte igjen til at mange lastebillass med norsk fisk, som skulle eksporteres til EU-land, kunne bli stående i lang tid på grensen - i påvente av at innholdet skulle sjekkes.

Disse forsinkelsene ble betraktet som en alvorlig ulempe for norsk fiskeeksport. Og siden denne eksporten er så stor, og har slik økonomisk betydning for Norge, tok norske myndigheter initiativ til å få EUs regler om mat og veterinære forhold inn i EØS-avtalen.

Dette ble godkjent av Stortinget i 1998, under sentrumsregjeringen (Bondevik I). Den besto av tre partier som i forkant hadde vært mot veterinæravtalen.

Fryktet sykdommer

Når Norge innførte EU-regler på dette området, var det ikke lenger påkrevet for EU å før grensekontroll av eksporten. Da kunne heller ikke Norge kontrollere eksport av dyr og dyreprodukter fra EU og hit. Mange var svært kritiske til dette og fryktet økt utbredelse av dyresykdommer i Norge.

I ettertid konstaterer europautvalget, ledet av professor Fredrik Sejersted, at de dystre spådommene fra den tid ikke har slått til, og at dette området i dag fremstår som temmelig avpolitisert.

- Ja-siden  tapte medlemskapet, nei-siden selvråderetten

Begge parter tapte EU-kampen i 1994, skriver Håvard Narum.

Utvalgets medlem Dag Seierstad gir i en særmerknad uttrykk for større skepsis. Han nevner bl.a. at innførsel av smolt til oppdrettsanlegg ga stor utbredelse av fiskesykdommen furunkulose. Men dette skjedde, som han skriver, på 1970-tallet, lenge før EØS-avtalen ble påtenkt.

Utvalget nevner at høy toll på levende dyr trolig har begrenset importen av slike dyr.

Burhøns-forbud

Fra nyttår har Norge innført EUs forbud mot bruk av nettingbur for høns.

En rekke andre regler vi har overtatt fra EU, dreier seg om forholdene på norske gårder, slakterier og oppdrettsanlegg.

EFTA-landenes overvåkingsorgan ESA driver oppsøkende kontroll med at norske virksomheter etterlever disse reglene. Norge er en del av EUs yttergrense på veterinærområdet.

Matsminke og barnemat

Utvalget minner om to regelendringer som skapte stor motstand i Norge: innføringen av de såkalte matsminkedirektivene og barnematdirektivene. I begge tilfeller endte norske myndigheter med å bøye av for EU.

Store deler av fiskeri- og landbrukspolitikken er fortsatt unntatt fra EØS-avtalen. Det er ikke frihandel mellom Norge og EU med fisk og landbruksproukter.

Men EØS-avtalen har likevel hatt innvirkning på disse sektorene, bl.a. ved å åpne for arbeidsinnvandring fra land i Øst-Europa.