• Knut Storberget møtte til høring i Stortinget torsdag. I en time redegjorde han for beredskap og sikkerhet da terroren rammet Norge.

    FOTO: Stian Lysberg Solum / SCANPIX

Storberget: - Dette er punktene som bør diskuteres

Justisministeren har lagt frem syv punkter for politisk diskusjon.

Les også:

I sin redegjørelse i Stortinget torsdag formiddag, oppga justisministeren syv hovedområder som ifølge ham bør være gjenstand for politisk diskusjon i tiden som kommer.

Les hele Storbergets redegjørelse her.

Dette er de syv områdene:

1: Forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme

PST har vurdert at islamske ekstremister utgjør den største terrortrusselen i dag. Dette har ikke endret seg etter 22.juli, ifølge Storberget. Selv om få personer i Norge støtter opp om ekstrem islamisme, er aktivitetsnivået i enkelte ekstreme islamistiske miljøer høyt, ifølge PST.

Over tid har det også vokst frem antiislamske miljøer i Norge. Trusselen knyttes først og fremst til enkeltpersoner, og disse er mest synlige på sosiale medier. Miljøet assosierer seg i stor grad ikke med høyreekstreme holdninger og symboler. Disse enkeltpersonene kan identifisere seg med ulike ideologiske retninger.

PST har vært bekymret for PST frykter at noen vil følge i Behring Breiviks spor , og justisministeren peker på at det er utfordrende å avdekke enkeltpersoner som planlegger og gjennomfører terrorangrep.

Forebyggende arbeid er viktig i denne sammenheng, slik at PST kan identifisere radikaliserte miljøer og enkeltaktører. Spesielt viktig er å avdekke om aktører i disse miljøene har intensjon om og kapasitet til å utføre terror- eller voldshandlinger, eller støtter disse.

Venstre-leder Trine Skei Grande mener Norge som nasjon sviktet den 22.juli.

FOTO: STIAN LYSBERG SOLUM / SCANPIX

Det har vært stilt spørsmål om PST har nok ressurser til rådighet. Storberget åpner for en ekstern granskning av ressurssituasjonen i PST.

- En bred forebyggende innsats på et tidlig stadium, før ekstreme holdninger blir til voldelige handlinger, er sammen med en målrettet styrking av beredskapen av avgjørende betydning for vår trygghet, uttalte Storberget i sin redegjørelse torsdag.

2: PSTs metodebruk

De senere årene har metodebruk, som mulighet til romavlytting, kommunikasjonskontroll og basestasjonssøk, blitt betydelig styrket. I tillegg er terrorlovgivningen oppdatert.

Storberget viser til at han er fornøyd med at Stortinget har vedtatt datalagringsdirektivet, som er et avgjørende verktøy for at politiet skal kunne forebygge og bekjempe alvorlig kriminalitet, inkludert terror.

 

Samtidig peker Storberget på dilemmaene som knytter seg til dette direktivet og behovet for å diskutere temaer som personvern og hva politiet skal kunne overvåke og registrere.

I tillegg ønsker han å se på om dagens lovgivning er god nok når det gjelder handlinger som kan være forberedelse til terrorhandlinger når bare én gjerningsperson er involvert.

- Viktige spørsmål er grensen mellom personvern, individets frihet og samfunnets behov for trygghet. Jeg mener derfor at det er viktig at vi tar oss nødvendig tid i arbeidet med eventuelle lovendringer, sa justisministeren.

3: Politiets responstid

Hvilke forventninger har vi til responstid i politiet og beredskapsetatene? Det er et viktig spørsmål å debattere for Stortinget, ifølge Storberget.

Han definerer responstid som den tiden det tar fra politiet mottar en melding om en hendelse til politiet er på stedet. På grunn av geografien i Norge, vil det ikke være realistisk at responstiden vil være den samme over alt.

Helikopterberedskapen er en viktig del av politiets responstid. Her er politihelikopteret i aksjon ved Storøya.

FOTO: HANS O. TORGERSEN

 

Under dette punktet kommer spørsmålet om helikopterberedskap både fra politiet, Forsvaret og Hovedredningssentralen.

- Det er viktig at våre beredskapsstyrker sikres bedre fasiliteter, både med hensyn til bedre ressursutnytting, rask uttrykningstid og trening. Det er viktig at Stortinget debatterer hva som er akseptabel responstid, sier Storberget.

4: Kommunikasjon i nødetatene

Nordre Buskerud politidistrikt har ikke tatt i bruk det nye nødnettet. Dette førte til store kommunikasjonsproblemer mellom politidistriktet og de andre aktørene og etatene som har tatt i brukt det nye nødnettet.

I juni, litt over en måned før terrorangrepene, vedtok Stortinget at nødnett skal bygges ut i hele fastlands-Norge. Regjeringen vil nå øke bevilgningen med rundt halvannen milliard kroner i løpet av 2012 for å sikre fremdrift i dette arbeidet, opplyste justisministeren, som også viste til at kapasiteten på nødnummer 112 må vurderes styrket.

5: Beskyttelse av utsatte objekter

Ii Norge har vi en lang tradisjon for at stortingsrepresentanter og statsråder skal kunne bevege seg fritt i samfunnet. Samtidig må deres sikkerhet ivaretas på en god måte.

Storberget sier i sin redegjørelse at han ønsker en prinsipiell debatt om hvordan vi som politikere ønsker at vårt samfunn skal fremstå.

- Regjeringen har etter 22. juli uttalt at vi ønsker mer åpenhet og mer demokrati, men ikke naivitet. Samtidig må vi sikre at de funksjoner som regjeringen og Stortinget innebærer, ikke settes ut av funksjon, uttalte han.

6: Samhandling mellom politi og Forsvaret

Forsvaret skal ivareta Norges suverenitet, og rollen Forsvaret skal spille, er nedsatt i Grunnloven. I dag er liasonordninger mellom politi og forsvar skal sikre raskere respons.

- Vi bør også se på om Forsvaret i enda større grad bør legge vekt på sin bistandsfunksjon overfor det sivile samfunn og på muligheten for ytterligere samhandling mellom politi og Forsvar, ifølge Storberget.

7: Omsorg for og oppfølging av ofre og pårørende

Det er kommunene som har hatt ansvaret for oppfølgingen av etterlatte, pårørende og overlevende etter terroranslagene. Kommunen skal sørge for at den enkelte får den hjelpen han eller hun trenger, og dette arbeidet følges opp av Helsedirektoratet.

- Angrepene har i tillegg tydeliggjort de pårørendes store behov for informasjon, og vi må se på om dagens håndtering av dette er god nok. Det påligger alle et ansvar som medmennesker å være der for de som trenger det etter disse hendelsene. Mange er blitt påført store lidelser, og de må ikke glemmes. Dette vil utfordre oss på flere nivåer, sa Storberget.

 

Les også

Siste fra Nyheter

Siste nytt