Ulykken på Rørosbanen: Bekymringsmelding nådde ikke frem

5.september i fjor sporet et tog av på Rørosbanen, like nord for Opphus stasjon. Det hadde regnet kraftig i dagene før ulykken. Toget sporet av like før klokken syv om morgenen.

Det kraftige regnværet gjorde at bakken under togsporet hadde regnet bort, og ca 15 meter av sporet ble hengende i løse luften. Kabler ble hengende i luften, og deler av dreneringsrøret var vasket bort.

- Da togsettet kom til «fast grunn» indikerer merker i infrastrukturen at det hoppet ca. 9 meter og sporet av. Toget fortsatte ytterligere ca. 160 meter før det stoppet. Det krenget betydelig mot høyre i kjøreretningen, men veltet ikke, skriver Havarikommisjonen i en fersk rapport.

10 personer ble skadet i ulykken, deriblant fører og ombordansvarlig. De to NSB-ansatte ble alvorlig skadet, mens passasjerene ble lettere skadet.

Vil ha flere tilsyn

Toget holdt en fart på 106 km/t da føreren dro i nødbremsen, og det gikk 8 sekunder fra nødbremsen ble aktivisert til toget stanset.

Havarikommisjonen konkluderer med at tre forhold bidro til avsporingen:

• Prognosesystemet og overvåkningsrutinene for ekstremvær som hadde begrensninger mange ikke var klar over.
• Overvåking av øde og lite trafikkerte strekninger kan ikke basere seg på førerobservasjoner og prognosesystem. Her må aktivitetsnivået opp, og flere tilsyn og besøk på gjennomføres.
• Innføringen  av «grønn beredskap» ga inntrykk av en hyppigere tilsynsaktivitet enn hva som faktisk er tilfelle, og dermed gir et feil bilde av den faktiske situasjonen.

Jernbaneverket opererer med tre beredskapsnivåer, der det i grønn beredskapsmodus iverksettes de minst omfattende kontrolltiltakene. Ved grønn beredskap kan togtrafikken gå som normalt, men man foretar noen ekstra kontroller og visitasjoner av spesiefikke punkter og strekninger. 

- På ulykkestidspunktet satt ombordansvarlig foran hos fører. Personalet så at noe var galt ved Krokegga, men fører rakk ikke å tilsette nødbremsen før togsettet kjørte inn i det utvaskede området, skriver Havarikommisjonen videre.

Dårlig kommunikasjon

Oppsynsvakten på den aktuelle strekningen hadde iverksatt grønn beredskap kvelden før ulykken skjedde.

Les også

- Var et skikkelig
dunk før vi lettet

Ni skadet da tog sporet av.

Personalet i et annet tog hadde tidligere meldt fra til Hamar togledersentral at de var bekymret for den kraftige nedbøren fra Hamar til Opphus. Havarikommisjonen konkluderer med at denne informasjonen ikke nådde frem til oppsynsvakten på en tydelig nok måte.

Det var også forvirring rundt om det skulle gjøres en ekstra sjekk av toglinjene før første tog skulle kjøre mandag morgen.

- Det kan synes som om alvoret i den opprinnelige bekymringsmeldingen ble redusert gjennom de ulike varslingsleddene, konkluderer Havarikommisjonen.

Havarikommisjonen mener man må gå gjennom dagens beredskapsrutiner og instrukser for ekstremvær, og vurdere om værberedskapen bør styrkes. Rapporten peker også på at varsling om økt beredskap ikke deles fra én region til en annen.

- Hørte kraftig smell

Togføreren og ombordansvarlig i toget har forklart seg i rapporten. På grunn av det voldsomme regnværet var de flere ganger i kontakt med togene på Rørosbanen, for å være oppdatert på værutviklingen og forholdene. De fikk ikke beskjed om at det var funnet noen feil langs sporet.

De to satt sammen i førrerommet da ulykken skjedde, og turen hadde gått helt som normalt fra Røros. Da de nærmet seg Opphus stasjon så de begge to at noe av underlaget var vasket bort, men rakk ikke bremse før toget kjørte ut på rasstedet.

Kvelden og natten i forkant av ulykken ble det målt 40,7 mm nedbør på Rena.

I rapporten skriver Havarikommisjonen at avløpssystemet der ulykken skjedde hadde tatt unna for like store mengder nedbør minst 18 ganger tidligere de siste 53 årene.

- Dette har ikke skapt problemer. I dette tilfellet fikk kulverten tilført ekstra vannmengder, noe som gjorde at kapasiteten over tid ble oversteget, og som til slutt førte til utvasking av fyllingen.