• Ikke alle som som oppfører seg aggresive i Oslo-natten, er fulle, viser ny undersøkelse.

    FOTO: Hans O. Torgersen

Urokråker har lav promille

Mange oppfører seg som aggressive apekatter i Oslo-natten, men alkotesting avslører at en del av utelivets kranglefanter spiller fulle.

I det som skal være den første omfattende norske alkoholtestingen av utelivet noensinne, deltok 1057 testpersoner. De hadde i snitt en festpromille på 0,75.

Nær 29 prosent av testpersonene hadde mer enn 1,0 i promille. Rundt dette promillenivået passerer de fleste grensen som "åpenbart påvirket". Da er alkoholloven klar: Du skal nektes servering og adgang til utestedene.

De som blåste i alkometer i testen på åpen gate i Oslo sentrum, var alt fra aggressive bøller til festglade mennesker på vei til og fra utesteder. Nær en av tre kom fra vorspiel. Resten kom fra et utested. På hvert kontrollpunkt sto en politibil og fungerte som den rene magneten på de forbipasserende. Festfolket sto villige i kø i nattekulden for å sjekke promillen i blodet.

Gatens skuespillere

Divisjonsleder Wictor Furøy ved Sentrum politistasjon sto for selve testingen sammen med en rekke politikolleger og kommunale skjenkekontrollører fordelt på fire gateposter. Han fremhever at så mange som nær en tredjedel av testpersonene hadde under 0,5 i promille, og at så 78 av dem var klinende edru. Men det var det ikke så lett å se. For Furøy poengterer at flere utviste stor skuespillerkunst. 

- Spesielt gjaldt det en del unge innvandrermenn som kom hoppende og sprettende, skrålende og sjanglende – mot kontrollposten. Alkotesten viste i noen tilfeller at de hadde helt ned i null i promille. Kanskje skyldes det at foreldrene nekter dem å drikke, og at de er flaue for å fremstå som edru i den rølpete delen av utelivet ved rådhuset. Men vi møtte selvfølgelig også innvandrerungdom som har adoptert det norske drikkemønsteret, sier Furøy.

Les også

Drikker for mye, får servert mer

Nesten ingen opplever å bli nektet skjenking når de er fulle.

 

 

I køen av testpersoner var det også en del av ulik hudfarge i "sparke i søppelbøtte-humør". Også noen av disse aggressive, potensielle voldsmennene hadde ned mot null i promille. Som politimann ser han det som en ny og nyttig erfaring for patruljerende politifolk at det i utelivet finnes ungdom som spiller fulle. Furøy ser samtidig testen som en invitt til politiet om å sette standarden for hva som er akseptabel adferd. Det mener han bør skje parallelt med kamp mot overskjenking.

Minst voldsutsatt

Alkoholtestingen skjedde både rundt rådhuset og i et annet utelivsområde i Oslo sentrum. Det skjedde i regi av kommunens SALUTT-prosjekt mot overskjenking. Det er nettopp i rådhusstrøket at SALUTT-prosjektet skal starte offensiven, mot 45 utesteder. Leder Johnny Brenna sier at testen skal gjentas både sommer og vinter i årene fremover. Slik skal det måles om prosjektet for et tryggere uteliv bærer frukter.

Rådhusstrøket ble lagt som startsted for prosjektet fordi dette er et av utelivets mest voldsutsatte strøk i sentrum. Det var imidlertid i det andre testområdet med mindre kriminalitet at testpersonene hadde høyest promille i blodet.

Les også

Bartendere kan få bot hvis de skjenker fulle gjester

Sovende lovparagraf tas i bruk mot overskjenking i Oslo.

Skylder på fylla

Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) har analysert dataene fra undersøkelsen. Stipendiat Kristin Buvik ønsker ikke å være alt for klar på hvorfor mange urokråker har så lav promille i det voldsbefengte rådhusstrøket, og hvorfor de, slik politimannen Furøy observerte, er fullere og likevel snillere i det andre testområdet.

Det er forskjellige typer mennesker i de to testområdene. De opptrer tilsynelatende slik som det forventes av dem i utelivsstrøket der de vanker, mener alkoholforsker Buvik.

Hun bemerker at begrepet "fylla har skylda", nok er noe en del av dem støtter seg til. Det kan være enkelt å late som man er fullere enn promillen tilsier. Dette har med drikkekultur å gjøre. Forskeren bemerker at det er snakk om lange tradisjoner.

-Det handler ofte om å drikke seg full, og det er en vane som er vond å vende, sier Buvik.

Det som er forventet adferd på utesteder ved rådhuset, gjelder tilsynelatende ikke i det andre området. Buvik sier at også utestedenes standard teller med, eksempelvis om det godtas rot og uorden, dans på bordet, og glasskår på gulvet. Slike forhold sier noe om hva slags normer som eksisterer på utestedene, og det er signaler om hva slags oppførsel som aksepteres.

Les også

Politiet sjekket 220 for kniv i Oslo - tre tatt

Metalldetektorene var i flittig bruk i Oslo sentrum fredag kveld og natt til lørdag. I perioder ble alle som ville inn på Oslo S sjekket for kniv.

 

Vil ha festrus

SALUTT-prosjektets alkotesting av Oslos uteliv viser en gjennomsnittlig promille på 0,75. Det overrasker ikke lederen for den landsomfattende RUStelefonen, Sturla Naas Johansen.

De aller fleste ønsker seg en rus som gir godt humør og letter sosial omgang, og Naas Johansen sier de aller fleste oppnår den ønskede festrusen et sted mellom 0,5 og opp mot 1,0 i promille som er målt på drøyt 42 prosent av testpersonene. Kvalmefølelsen kommer gradvis når promillen passerer 1,0.

- Mange stopper heldigvis å drikke fordi de uønskede virkningene av alkoholen blir mer og mer tydelige. Høy promille øker også risikoen for å bli offer for lommetyveri, ran, blind vold og voldtekt, sier Naas Johansen.

All den tid nesten en av tre personer i SALUTT-prosjektets undersøkelse har mer enn 1,0 i promille, så mener RUStelefonens leder at det er en jobb å gjøre for å redusere overskjenkingen i Oslos uteliv.

Les også

Siste fra Nyheter