• Generalsekretær Sturla Stålsett i Kirkens Bymisjon har ledet utvalget som ser på tros- og livssynspolitikken.

    FOTO: Wasim Riaz

Leder for tros- og livssynsutvalget Sturla Stålsett:

Vil ikke påtvinge holdninger til homofili og kvinnesak

- Dette ville være å bryte for sterkt inn i deres tros- og livssynsfrihet, sier Sturla Stålsett.

Det regjeringsutnevnte tros- og livssynstuvalget ledet av Sturla Stålsett, leverte mandag utredningen «Det livssynsåpne samfunn». Utvalget var bedt om å gjennomgå statens tros- og livssynspolitikk og komme med forslag som kan bidra til en mer helhetlig politikk.

Stålsett la frem forslag som garantert vil dekke debatt, blant annet kommer nå krav til bønnerom i skoler, fengsler og sykehus. Det foreslås skolegudsjtenester også for andre trosretninger og mulighet til å bruke religiøse klesplagg og symboler i alle sammenhenger.

- Staten bør ikke bruke tilskuddsordningen for tros- og livssynssamfunn som maktmiddel for å kreve for eksempel at man godtar homofili eller markerer avstand til kvinnediskriminering . Dette ville være å bryte for sterkt inn i deres tros- og livssynsfrihet, sier Stålsett.

- Hvorfor kan ikke myndighetene som gir statstøtten, kreve klare og utvetydige holdninger i viktige spørsmål som holdninger til homofili og kvinnesak?

- Det grunnleggende prinsippet er at staten ikke bør bruke lov eller tvang eller økonomiske virkemidler for å påvirke ideologien eller teologien i i tros- og livssynsamfunn.

- Hvordan skal samfunnet forholde seg til kjønnsdelt undvervisning. Kan man heller ikke her ta klar avstand fra alle krav om kjønnsdelt undervisning?

- Barn må sikres rett til en fullverdig og god undervisning. Utvalget er enige om at de ordninger for fritak som finnes i dag må brukes med skjønn. Vi anbefaler ikke at man kan fritas for viktig undervisning som svømming og kroppsøving. Det er også viktig at fritaksretten ikke brukes så elevene ikke får tilfredsstillende opplæring i norsk og matematikk. Dette handler om barns rett til grunnleggende undervisning. Et prinsipp om tros- og livssynsfrihet må vike for dette, etter utvalgets mening.

- Men dere går ikke inn for regler der man ikke kan fritas uansett?

- Den individuelle fritaksretten er viktig. Men den må ikke misbrukes. Og en kan ikke på grunnlag av den innføre generell kjønnsdelt undervisning, for eksempel

- Utvalget foreslår bønnerom og stillerom til bruk til religiøs aktivitet på skoler, i fengsler, på sykehus og lignende. Vil ikke dette bli et stort press om å ta tid fra skoletiden til religiøs aktivitet?

- Det er snakk om å bruke av tiden utenom klasseromsaktiviteten.

- Er ikke dette først og fremst et krav fra praktiserende muslimer, bør ikke disse da ordne sine bønnerom utenfor skolen?

- Dette er også et ønske fra kristne grupper. Mange skoler bruker klasserom eller andre rom til religiøs aktivitet innenfor skoletiden.

- Hvordan skal det bli rundt på landets arbeidsplasser hvis de ansatte nå også skal kunne be om pauser for å be og få nye fridager til religiøs feiring?

- Vi sier at arbeidslivets regler gjelder for alle. Vi vil ikke innføre flere fridager for religiøse høytider enn det vi har i dag. Vi sier bare at dagens regler om rett til å søke om to dager fri til andre helligdager enn de offisielle,  også bør gjelde for høyskoler og universiteter.

- Utvalget går inn for mer toleranse for reliøse klesplagg og symboler. Kulturminister Hadia Tajik avviste på pressekonferansen at det kan bli aktuelt å innføre hijab for politikvinner. Syns du det er synd?

- Ja, ut fra flertallsinnstillingen i utvalget mener vi det kunne være naturlig med uniformstilpassede symboler i politiet og i rettssalen. Det som er viktig er å understreke at det en person som synlig tilhører en minoritet eller livssynsgruppe ikke gjør denne personen ute av stand til å opptre upartisk på myndighetenes vegne.

- Tror du at utvalgets forslag til tatt til følge?

- Det blir spennende, dette handler om alt fra finansieringsmekanismer av tros- og livssynssamfunn og telling av medlemmer til overordnede prinsippspørsmål. Det viktigste for oss er å behandle viktige livssynspørsmål på en prinsipiell og helhetlig måte.

- Og selve det grunnleggende, om staten skal finansiere religiøs virksomhet, skulle dere ikke ta stilling til?

- Nei, det ligger i mandatet at staten fører en aktiv og støttende politikk. Flertallet i utvalget mener at det er riktig å videreføre den finansieringsordningen som finnes i dag, et mindretall mener at denne sektoren skal finansieres på samme måte som resten av frivillig sektor.

Les også