Det er juli og sola skinner på operamarmoren. På, ved og i operaen kryr det av mennesker som vil ta det spektakulære bygget nærmere i øyesyn. En av dem er synshemmede Sverre Fuglerud, som er interessepolitisk rådgiver i Norges Blindeforbund. Han har tatt med Aftenposten.no på «befaring» for å vise hvor lite tilgjengelig bygget er for ham og andre synshemmede.

Video:

Slått seg kraftig

- For blinde med blindestokk er det faktisk lettere å orientere seg enn for synshemmede og eldre. Jeg synes bygget er håpløst på enkelte områder, sier Fuglerud. Allerede på plassen utenfor hovedinngangen får han problemer. En kant utgjør en potensiell snublefelle og må unngås. Taket er som kjent fullt av avsatser og kanter. Mens Fuglerud viser oss hvordan blindestokken redder ham fra å snuble i kantene, hører vi skingrende gråt. En jente i tolv-årsalderen ligger på marmoren, ved siden av henne ligger et blodig pannebånd. Hun har slått seg kraftig i pannen, blodet renner nedover ansiktet. Bekymrede voksne ringer etter ambulanse.

- Kantene har ingen funksjon

- Disse kantene har ingen funksjon, de er rene feller. Jeg forstår ikke hvorfor kantene ikke fjernes når det stadig er ulykker her, slår Fuglerud fast, mens han beveger seg sakte over taket med blindestokken. Han understreker at Operaen er et fantastisk bygg, men mener bestemt at tilgjengeligheten har tapt for det kunstneriske. - Synshemmede er den gruppen som har kommet dårligst ut når Operaen har blitt planlagt og bygget, sier Hege Korsmo Henrichsen i Blindeforbundet.

Fornøyd med snakkende skilt

Helt til venstre på bygget, ved siden av svingdørene, er det en liten dør. Dette er inngangen for funksjonshemmede. Fuglerud forsøker å følge ledelinjen mot døren, men følger i stedet en vannrenne ved siden av og setter dermed kursen mot taket. - Nå har jeg funnet ledelinjen, men den stopper plutselig. Det er ikke lett å vite at døren åpnes med en bryter på en stolpe til høyre, sier Fuglerud. Inne i bygget mangler ledelinjen, som skulle ha ledet Fuglerud til informasjonsskranken. Her får blinde og svaksynte utdelt mottakere til en av de 82 snakkende skiltene, et tiltak Fuglerud er svært fornøyd med. Ingen andre bygg i Norge kan skilte med noe tilsvarende. Skiltene sender ut talebeskjeder om hvor man befinner seg i bygget. Men i dag er informasjonsskranken stengt, og Fuglerud må klare seg selv.

Må bygge tilgjengelig for alle

Også innendørs står utfordringene i kø:

• Hvite søyler står på skrått inn i rommet uten sikring eller merking
• Lysforholdene er svært vanskelige, og lite kontraster gjør det vanskelig å orientere seg
• Store glassflater og store, hvite flater blender
• Hovedtrappen i foajeen har ingen markering på trinnene, og gelenderet stopper før trappen er ferdig
• Bekmørke gulv og vegger på toalettene gjør at synshemmede ikke klarer å skille gulv og vegger fra hverandre

- Norges Blindeforbund ønsker estetikken og kunsten i arkitekturen, men vi mener at det er fullt mulig for arkitektene å ta hensyn til de forskjellige gruppers behov når de planlegger. I operabygget må en rekke mangler rettes opp, sier Hege Korsmo Henrichsen og Sverre Fuglerud. Mette Nordhus, informasjonsansvarlig i Statsbygg, ønsker at Operaen skal være tilgjengelig for absolutt alle, men erkjenner at bygget ikke fungerer optimalt for synshemmede .