Utskrift er sponset av InkClub InkClub
  • Skoleelever i Luque i Paraguay får opplæring i hvordan de kan unngå smitte av svineinfluensa 11. juli, etter at en jente døde av viruset noen dager tidligere.

    FOTO: AFP

Advarer mot «smittefester»

- Risikosport, mener Folkehelseinstituttet.

Det som kanskje høres ut som en absurditet, viser seg å faktisk være en realitet. I utlandet samles folk rundt svineinfluensasmittede i såkalte «smittefester» eller «smitteringer». Dette for å bli smittet av viruset så tidlig som mulig før det begynner å mutere og blir farligere.

- Det å drive smittepartys er det vi kaller risikofylt, og noe vi vil fraråde. Man utsetter seg faktisk for en liten, men alvorlig risiko, sier Karin Rønning, smittevernvakt Folkehelseinstituttet, til Aftenposten.no.

- Det er en viss dødelighet knyttet til denne pandemien. Bekymringsfullt nok rammer det tilsynelatende yngre friske.

Vanlig i Norge

Slike smitteringer ser man til vanlig i Norge knyttet til mer uskyldige sykdommer som for eksempel vannkopper. Der foreldre med barn i barnehage der det bryter ut vannkopper gjør alt de kan for at barna deres skal smittes i tidlig alder og bli ferdig med sykdommen.

- Vi har også andre smitteringer der foreldre ønsker at barna skal smittes av meslinger, røde hunder og kusma slik at de skal bli immune som barn, forteller Rønning.

Hun ser en viss form for logikk i disse smitteringene, ettersom folk ønsker å bli smittede og dermed også immune på et tidlig stadium i influensaen.

- På en annen side ser vi på verdensbasis der de har mer av det enn vi har, at noen unge friske mennesker blir så alvorlig syke at det ikke går an å berge livet deres.

Svineinfluensaviruset vil mutere, slik alle virus gjør. Men de fleste mutasjoner er lite levedyktig. Folkehelseinstituttet sier at det er litt tilfeldig om det kommer en mutasjon som gjør viruset farligere og øker i smittsomhet.

Mellommenneskelig smitting

De første studiene som kom fra USA tyder på at hver enkelt syk smitter gjennomsnittlig 1,5 til 2 nye personer.

- Man vil få en økning hvis ikke befolkningen har noen motstandskraft mot dette. De under 65 år ser ikke ut til å ha noe motstandskraft i seg fra før, og det betyr at mange er mottakelige.

- Det eneste vi kan gjøre da er å forsinke influensaen så mye vi kan, og regne med at vaksinen kommer i tide før vi når de helt store tallene.

Dersom man har fått viruset en gang vil man ikke kunne få det igjen seinere. Det gjelder også de vaksinerte.

Per fredag var det rundt 120 svineinfluensasmittede i Norge, noe som Folkehelseinstituttet vurderer til å være et moderat nivå i forhold til befolkningsstørrelsen. Men det er ventet at tallet vil øke betydelig når ferierende nordmenn vender hjem fra feriemål som Hellas, Kypros, England, Spania.

Nasjonal pandemiplan

De største legevaktene har tilrettelagt for egne ordninger knyttet til svineinfluensaen. Egne venterom og egne telefonnumre, så man ikke blokkerer den livsnødvendige tilgjengeligheten.

- Det ligger i den nasjonale pandemiplanen at kommunene må tilrettelegge og planlegge for økt kapasitet og tilrettelagte tilbud.

Neste uke skal EMEA bestemme skjebnen for influensavaksinen. Den videre framgangen diskuteres fortløpende av norske helsemyndigheter.

- Vi tilpasser oss virkeligheten fortløpende.

- Per i dag ser ikke denne epidemien så alvorlig ut at norske myndigheter vil anbefale en vaksine som ikke er dokumentert effektiv og trygg, sier Rønning.

Det er i gang et apparat som skal overvåke bivirkningene fortløpende så snart vaksineringen startes.

Les også

Siste fra seksjon

  • Capriles skal utfordre Chávez

    Henrique Capriles har vunnet opposisjonens nominasjonsvalg i Venezuela. Han blir dermed president Hugo Chávez' rival i valget den 7. oktober.

På forsiden akkurat nå

Siste nytt

Tjenester

Dagens eAvis

Aftenposten eAvis

Kjøp dagens eAvis

Les mer