Nesten hver kveld og natt tar unge gutter og menn ut sin frustrasjon over livet i Sverige ved å begå vold og hærverk mot hverandre og uskyldige tredjepersoner, ofte noen i nabolaget. Svenske aviser skriver daglig om den sosiale uroen som har rammet spesielt Göteborg svært hardt. Det begynte i det små, for å eksplodere i august. Biler stikkes i brann, dører brytes opp og stein hagler mot politi- og brannbiler som rykker ut.

– Det er klart vi ikke kan leve med dette, sier Mats Palmgren i Stor-Göteborg-politiets øverste ledelse til Aftenposten.

– Men hva er det som skjer her i byen?

– Det er unge, arbeidsledige mennesker uten utsikter til arbeid og høyere utdannelse som tar ut sinne og sin frustrasjon. Det er de vi kaller utenforstående, de lever utenfor samfunnet.

Han understreker at hærverket og volden mer er forankret i sosioøkonomiske forhold, enn i etnisitet.

Står sammen.

– Men innvandrere i drabantbyene utvikler en sterk identitet. Mange unge menn har tatovert postnummeret sitt på kroppen. Det forteller hvor de kommer fra, og hvilket revir de vil forsvare. Nummer 417 er Hisingen, andre numre er 424 og 426, forteller han.

Det er et faktum at enkelte boligområder ute på øya Hisingen har en overvekt av innvandrere, men ifølge Palmgren er også etnisk svenske ungdommer med på bråket og hærverket. Palmgren vil ennå ikke kalle det opptøyer, slik det har utviklet seg til i Paris.

Arbeiderstrøket.

I området Biskopsgården på Hisingen ligger Friskväderstorget. I hele forrige uke ble det meldt om bilbranner, en dør i en boligblokk ble sprengt og bråket varte gjennom hele natten.

– Det er ikke trivelig å bo her mens uroen pågår. De freser rundt på mopedene og i bilene sine og gjør hærverk, sier Mary Backman, som har bodd ved Friskväderstorget i 41 år.

Hun sitter sammen med venninnene Aase Carlson og Inger Wedin på en kafé ut mot torget. De pleier å møtes her etter å ha vært i butikken. Denne dagen er det svært stille. Sist natt brant en bil opp.

– Ja, nå ligger de vel og sover, noen er også begynt på skolen igjen, forklarer damene.

– På denne tiden av døgnet pleier det ellers å kry av mennesker her, vi lærer mye om kulturen deres, tøyser litt med barna deres og har det hyggelig. Men nå er det Ramadan, og de kan jo ikke spise før solen er gått ned, tilføyer Inger Wedin.

De tre er innerst inne stolte av bydelen. Det er gammelt arbeiderstrøk der hestekjørerne kom over Götaelvbroen til Hjalmar Brantings plass med last fra båtene på den travle havnen.

Stille før stormen?

Det er sant, det er påfallende stille. Eieren av kebabkiosken, tyrkiske Tuncay Erkmen, har lite å gjøre på formiddagen, men han var vitne til bilbrannen sist natt. Kompisen, som bor litt lenger borte har også fått bilen sin påtent.

– Hvorfor gjør de det?

– De sier de gjør det mot politiet, men det er ikke sant. Det rammer folk som bor her.

Erkmen sier han ikke er redd ungdommene som hver kveld samler seg like bortenfor kebabsjappa hans.

– Det gjelder bare å være snill mot dem, så gjør de meg ingen ting.

– Hvordan snill?

Erkmen blir svar skyldig, men han er ganske sikker på å få være i fred. Han kom til Göteborg fra Trondheim for fire år siden.

– Kanskje fordi jeg selv er innvandrer.

Ifølge Erkmen og landsmannen Ferhat Hakbilen er det en overvekt av innvandrere som står bak herjingene, selv om politiet ikke vil bekrefte det.

Kan ramme Oslo.

Politileder Palmgren minner om at Göteborg er større enn Oslo, og bare 30 mil unna. Stor-Göteborg har mellom 800.000 og 900.000 innbyggere. Det er ute i de innvandrertunge forstedene at politiet har registrert en eksplosjon i volden.

– Unge mennesker som ikke ser at de har noen fremtidsutsikter, kan gjøre det samme i Oslo, sier han.

– Det er grove voldshandlinger mellom kriminelle grupper. De fleste er mellom 15 og 25 år gamle. Noen går løs på hverandre med kniv. Skytevåpen finnes også, tilføyer han.

Göteborg-politiet har fått inn et titall anmeldelser bare på en og en halv uke.

Palmgren har ikke noen vidunderløsning, men forteller at det nå settes inn mye ressurser på å bekjempe den økende voldskriminaliteten.

– Når vi må rykke ut med tungt bevæpnet politi, så reagerer andre ungdommer på at vi overreagerer. De føler at overmakten blir for stor. Så forsterkes hatet mot oss og andre myndigheter. Så får vi kritikk fra dem som mener vi ikke gjør nok for å hindre at uskyldige tredjepersoner blir rammet.

Palmgren tror på en synlig tilstedeværelse slik at politiet over tid kan oppnå tillit blant Sveriges nye landsmenn – og blant etniske svensker. For det handler om at alle har rett på en trygg hverdag.

I Göteborg begynte uroen på Hissingen, så spredte den seg til Vestra Frölunda og det nordøstre Göteborg.

– Helt klart en smitteeffekt, sier han.

En alvorlig hendelse fikk imidlertid noen til å tenke seg om to ganger, mener Palmgren. En brannbil under utrykning fikk en seks kilo tung sten dumpet ned i frontruten.

– Liv gikk ikke tapt, men vi har hørt at det satte en støkk i noen av ungdommene.

Hvis Palmgren har rett, ser det nå ut til at voldsspiralen har flatet litt ut i Göteborg-regionen. Det kan ha med skolestart å gjøre. Når det gjelder bilbrannene har politiet grunn til å tro at enkelte tilfeller kan dreie seg om forsikringssvindel. Brenner noen din forsikrede bil, kan du skaffe deg en ny.