Statssekretær Astri Aas-Hansen (Ap) i Justisdepartementet, som nylig kom tilbake etter et besøk i Madrid, er særlig opptatt av et dataprogram politiet bruker for å fastsette hvor høyt trusselnivået er for kvinner som blir plaget av voldelige menn. Er svaret alarmerende, utløser det umiddelbart krav om beskyttelsestiltak.

Spanjolene har også skaffet seg erfaring med «omvendt voldsalarm» – der menn påføres en fotlenke som utløser alarm hvis man beveger seg inn på forbudt område, f.eks. nær kvinnens hjem eller arbeidsplass. Dette er et tiltak norske justismyndigheter arbeider med å innføre.

Helhetlig.

Statssekretæren fremhever den helhetlige tilnærmingen spanske myndigheter har til slike voldssaker:

Et kvinnelig offer blir ikke overlatt til seg selv når mannen er straffet, men får automatisk hjelp til å komme videre i sitt eget liv.

FOTO: Neumann, Roger

Aas-Hansen forteller at den spanske regjeringen har gjort kamp mot kjønnsrelatert vold til en av sine fanesaker. I 2004 ble det vedtatt en ny lov om vold mot kvinner.

– Statsminister José Luis Zapatero har gått foran og betonet kjønnsrelatert vold som et stort samfunnsproblem, sier hun.

Det tiltaket hun ble særlig fascinert av, var et dataprogram for trusselvurdering. Programmet bygger, forteller hun, på en gjennomgang av mer enn 20.000 politirapporter om kjønnsrelatert vold. Ut fra dette har man funnet frem til forskjellige risikofaktorer.

Må følge opp.

Hvis en kvinne oppsøker politiet av frykt for en voldelig mann, blir hun stilt en rekke spørsmål. Dataprogrammet beregner risikoen for nye voldshandlinger og fastsetter hvilke beskyttelsestiltak som må til. Disse tiltakene blir så iverksatt av politiet. Politimannen eller -kvinnen som har gjennomført intervjuet, må vurdere om ytterligere tiltak er påkrevet.

I ekstreme tilfeller kan oppfølgingen bestå i 24 timers beskyttelse, gjennom vakthold eller ved at kvinnen flyttes til et sikkert sted, og ved at barna følges til skolen. Etter tre døgn skal det foretas ny vurdering. Følges ikke saken opp, blir den overført til sjefsnivå.

Ifølge Aas-Hansen er 45.000 kvinner registrert i det spanske voldsofferregisteret, av dem har ca. 80 høyeste trusselvurdering. –Det tilsvarer åtte kvinner i Norge, sier hun.

Hun håper å få til et lignende system her hjemme. Foreløpig er det igangsatt et par forskningsprosjekter.

Fotlenker.

I Madrid-området har de i flere år praktisert en ordning med «omvendt voldsalarm», som nå omfatter 180 personer. Prosjektet er vedtatt utvidet til hele landet.

Stortinget vedtok i vår de nødvendige lovbestemmelser for en slik ordning i Norge. Aas-Hansen forteller at de tekniske løsningene nå også er på plass. Hun regner med at ordningen med «omvendt voldsalarm» kan tas i bruk i løpet av første halvår 2010.

I Spania blir saker om kjønnsrelatert vold behandlet av egne domstoler. Dommeren driver også saken fremover, og ordningen kan ikke uten videre overføres til Norge. Men Aas-Hansen ble imponert over at domstolene stiller opp med rådgivere som hjelper kvinnen videre i daglig-livet, etter at straffespørsmålet er avgjort. Hun tror ressursene finnes i Norge, men at man må få til en bedre koordinering.