De har løyet på identiteten, blitt avslørt i proformaekteskap, begått kriminalitet, jukset med papirene eller oppholdt seg ulovlig i Norge. Hittil i år er 1934 personer besluttet utvist fra Norge, viser ferske tall fra Utlendingsdirektoratet (UDI).

Økningen hittil i år er den kraftigste som er registrert og henger sammen med økt asyltilstrømning og strengere praksis.

1098 utlendinger er utvist for brudd på utlendingsloven, en økning på 53 prosent fra samme periode i fjor.

839 utlendinger er utvist for kriminalitet og brudd på straffeloven, en vekst på 7 prosent.

De fleste blir sendt tilbake til sine hjemland eller transittlandet de kom fra.

Assisterende UDI-direktør Frode Forfang sier at 40 prosent av utvisningene i år gjelder asylsøkere.

- Det kan være fordi det er oppgitt falsk identitet eller fremlagt falske identitetsdokumenter, eller fordi det på annen måte kan være oppgitt grovt uriktige opplysninger. Mange av disse er asylsøkere som tidligere har søkt asyl i et annet europeisk land, sier Forfang.

Norge og Europa

En undersøkelse konsulentselskapet Econ Pöyry har gjort for UDI, viser at det er flere ulike grunner til utvisningene:

• Saksbehandlere i UDI og politiet oppdager brudd på utlendingsloven ved behandling av søknader om opphold og arbeid.
• Søker statsborgerskap med falsk identitet.
• Stoppet under grensekontroll.
• Tatt på fersken av politiet i straffesaker.
• Tips fra publikum, særlig om proformaekteskap.
• Avslørt av skatteetaten i forbindelse med svart arbeid.

Blir boende

Over 3000 asylsøkere med plikt til å forlate Norge bor nå på asylmottak.

«Ifølge våre informanter gjelder mange av sakene asylsøkere som ikke forlater landet etter endelig avslag. I det daglige arbeidet til Politiets utlendingsenhet er de to mest vanlige sakene bruk av falsk identitet, og at man ikke forlater landet etter asylavslag,» skriver Econ. Flere politifolk mener at antallet proformaekteskap er langt høyere, uten at det kommer frem i statistikken.

Mye arbeid

Anslag fra 2006 går ut på at 18.200 personer oppholdt seg ulovlig i Norge. To tredjedeler var tidligere asylsøkere som hadde fått avslag, men som likevel ble boende. Anonymt gir norske politifolk uttrykk for at endel saker blir lagt vekk fordi det betyr merarbeid.

- Vi søker ikke aktivt etter arbeid som vi uansett ikke klarer å få gjort, sier en polititjenestemann i Econ-rapporten.

Flere mener potensialet er stort for å avdekke langt flere enn i dag.

Store forskjeller

I undersøkelsen sammenligner ECON praksisen i Norge, Sverige, Frankrike og Polen. Selv om alle landene er en del av Schengen og underlagt de samme reglene, viser undersøkelsen store forskjeller.

Ulikhetene går både på hvordan utvisningen foregår, hvem som fatter vedtak og hva som er grunnlaget for utvisningen. I Sverige blir tre ganger så mange utlendinger utvist som i Norge. Samtidig er Norge landet der utvisningen gjelder. Dermed vil de fleste som blir utvist fra Norge, bli nektet innreise i hele Schengen-området.

Norge er relativt tøffere i de sakene som fører til utvisning, men relativt få saker avdekkes, heter det i rapporten.

- Et nytt EU-direktiv gjør at vi må se nærmere på norsk praksis når det gjelder varighet av utvisningsvedtak og i hvilken grad utvisninger skal gjøres gjeldende for hele Schengen-området, sier Forfang.