Ordene kommer fra Jakob Engebakken

Han var 20 år da han dro med den første norske kontingenten til Bosnia i 1997. Han var der et halvt år. I 1999 var et nytt halvt år i Kosovo. Det var flere skarpe situasjoner med høyt stressnivå.

– Det var et høyt arbeidstrykk som gjorde at man ble eksponert for episoder oftere, sier 34-åringen.

Depresjoner.

I løpet av de siste 60 årene har Norge bidratt med militært personell i 40 ulike internasjonale operasjoner. Rundt 120.000 nordmenn har deltatt i disse operasjonene, ifølge norske myndigheter.

Det store flertallet kommer tilbake etter endt oppdrag uten at de melder om noen psykiske eller fysiske skader, og kan fortsette livet sitt som normalt.

Men ikke alle.

Forskningsstiftelsen Fafo har tatt utgangspunkt i veteraner som har meldt om problemer i ettertid av utenlandsoperasjoner og undersøkt hva problemene deres består i og hvilke konsekvenser eventuelle skader har fått for veteranenes livssituasjon. I dag offentliggjøres resultatene av pilotundersøkelsen.

Konklusjonen er at syv av ti av de spurte veteranene mener de har fått psykiske helseplager, som angst og depresjoner. I tillegg har de fått flere problemer, som vanskeligheter med å fungere i arbeidslivet. Mange er blitt uføretrygdet.

Veteranene som ble spurt, har også meldt disse problemene til veteranforbundet SIOPS (Skadde i internasjonale operasjoner). Problemene de melder kan være milde former for stridsreaksjoner, eller alvorligere psykiske senskader som posttraumatisk stressyndrom (PTSD).

Hele 85 prosent av de spurte knytter sine psykiske helseplager i en eller annen grad til deltagelsen i internasjonale militære operasjoner. Veteranene opplever også en opphoping av levekårsproblemer hos denne gruppen.

– Den første tiden hjemme er det fortsatt mye kontakt mellom soldatene. Samholdet fra tiden ute fortsetter. Etter hvert får flere familie, og man tilpasser seg mer og mer det sivile samfunnet. Da blir det mindre kontakt, Først da merker mange ensomheten og savnet etter noen som forstår, sier Engebakken.

Ikke fulgt opp.

Hverken Forsvaret eller det sivile samfunn har hatt overordnede eller systematiske strategier for hvordan veteraner som sliter med psykiske senskader, skal kartlegges og følges opp, ifølge undersøkelsen.

– Veldig mange av dem vi har spurt, opplever manglende oppfølging både i forkant, underveis, men først og fremst i etterkant, når de kommer hjem fra utenlandsoppdrag, sier Roland Mandal, forsker ved Fafo og forfatteren av studien.

Over 90 prosent av veteranene som har deltatt i undersøkelsen, har kommet i en situasjon der de har opplevd fare for eget eller andres liv.

– Det er gjennomgående at de som har svart, ikke er blitt kontaktet av Forsvaret for oppfølging. Det behovet som uttrykkes for ulike oppfølgingstilbud, er langt større enn andelen som har fått tilbud om og benyttet tilbudene, både underveis og etter endt tjeneste, sier Mandal.

Engebakken mener mange føler seg ikke så mye verdsatt i det sivile samfunnet når de kommer hjem, og at både Forsvaret og det sivile samfunnet bør lage ordninger som gjør overgangen lettere. Mange kommer hjem uten jobb å gå til og henger etter vennene i utdanningen.

– Ikke alle greier å ta eget initiativ til å studere. De som prøver, har et høyt stressnivå, full tenning og er vant til å ha mye adrenalin i kroppen. Det du har vært god til i tjeneste, er ikke nødvendigvis mye verdt i det sivile samfunnet hjemme, sier Engebakken

Spørsmål.

Mandal mener pilotundersøkelsen avdekker viktigheten av å forske videre på hvor stor andel av norske veteraner som har utviklet psykiske problemer og levekårsproblemer.

– Spørsmålet om hva som gjøres for å følge opp soldater som har vært på utenlandsoppdrag for Norge, aktualiseres også av at Norge er involvert i komplekse internasjonale oppdrag i dag, blant annet i Afghanistan, sier Mandal.

Mest bekymret for unge menn

Jon Reichelt, oberstløytnant, psykiater og sjef for Kontor for psykiatri og stressmestring (KPS) i Forsvaret, mener de skadede veteranenes kritikk må tas alvorlig.

– Forsvaret kan helt sikkert jobbe enda mer systematisk for å forebygge og for å få fange opp skadede i etterkant av utenlandsoperasjoner. Samtidig mener jeg at tilbudet vårt slett ikke er så verst nå. Vi har ikke ventelister, sier han.

Soldater og militære ledere undervises i normalreaksjoner og tegn på hva som kan være galt i forkant av reisen. Midtveis i operasjonen får de besøk av Forsvarets fagfolk, som både gjennomfører samtaler og bruker spørreskjemaer for å kartlegge situasjonen. Når de kommer hjem, møtes soldatene også av fagfolk og får en ny gjennomgang av både normalreaksjoner og tegn på reaksjoner utover det normale.

– Min største bekymring er at vi strever med å få unge menn til å innrømme ovenfor seg selv at de eventuelt har psykiske plager og at de kanskje trenger hjelp. Menn er som kjent generelt dårlige til å innrømme at de har helseplager og til å søke hjelp og unge soldater er nok ikke bedre enn gjennomsnittet, sier Reichelt.

Overvåkingen av veteraners helse kan dermed være en utfordring for Forsvaret.

– Men vi må huske at så lenge nordmenn sendes ut i krig, er det en risiko for helsen. Folk vil bli drept, psykisk skadet og fysisk skadet. Det kan vi ikke komme utenom, sier Reichelt.