Antall treff i DNA-registeret økte med 60 prosent i fjor – til 988, viser ferske tall fra Kripos.

2271 nye forbrytere ble i fjor ført inn i det såkalte identitetsregisteret, over dobbelt så mange som året før. Nå står 14110 personer der.

I dette registeret kommer personer som er dømt til mer enn 60 dagers ubetinget fengsel. DNA-profilen blir i registeret til fem år etter at vedkommende er død. Fjoråret var det første hele året der alle dømte med mer enn 60 dagers fengsel ble tatt med i registeret.

Hverdagskrim

Politiinspektør Erik Liaklev i Politidirektoratet sier de i en årrekke har benyttet DNA-spor i alvorlige saker, som for eksempel drap og voldtekter.

–Etter DNA-reformen skal vi også bruke slike spor i saker om hverdagskriminalitet. Etter hvert som registrene blir større, øker effekten. Etter halvannet år med reformen er det slik at politiet ved hjelp av DNA tar flere av gjengangerne, sier Liaklev.

Monopol.

Fire Høyre-politikere synes imidlertid DNA-revolusjonen går for sakte. De har lagt inn et forslag i Stortinget om at Regjeringen skal bruke private rettsgenetiske laboratorier i tillegg til Rettsmedisinsk institutt.

–Vi ønsker med dette forslaget å bidra til at saker kan bli oppklart raskere. Vi får meldinger fra politimestre rundt i landet om at ting tar lang tid i dag, sier justispolitisk talsmann André Oktay Dahl.

Dahl mener at rettssikkerheten vil bli styrket hvis også andre får analysere spor.

–Er det ikke betenkelige sider ved å sette ut en del av rettspleien til private?

–Det viktigste er at de som gjør analysene, er godkjent. Firmaet Gena i Stavanger har for eksempel den internasjonale ISO-godkjennelsen på området, noe Rettsmedisinsk institutt ikke har. Vi ser på muligheten til en «second opinion» som en styrking av rettssikkerheten, ikke en svekkelse, sier Dahl.

–Kapasitet viktigst

Aps justispolitiske talsmann, Jan Bøhler, vil ikke støtte forslaget. Han peker på at departementet melder at alle prioriterte analyser gjøres i tide og at kapasiteten er god nok. Han mener også at rettssikkerhet, personvern og kvaliteten i behandlingen av bevismateriale er best tjent med en offentlig løsning.

–Vi er alle opptatt av å ha nok kapasitet. DNA-reformen er av stor betydning i bekjempelsen av kriminalitet, sier Bøhler.

Derimot støtter han Høyres forslag om å få bedre oversikt og statistikk over hvordan situasjonen på dette feltet er. –Jeg vil ikke være dogmatisk for offentlige løsninger i denne saken, men jeg synes det her er Høyre som er dogmatisk for privatisering for privatiseringens skyld, sier han.

Lojalt

Direktør Olav Gunnar Ballo ved Rettsmedisinsk institutt sier de lojalt vil forholde seg til det lovgiver måtte vedta.

–Og det de har vedtatt, er at prøver i hovedsak skal analyseres hos oss, men at vi skal bistå til å bygge opp et miljø i Tromsø i tillegg. Det har vi et godt samarbeid med Universitetet i Tromsø om, sier Ballo.

–Er det slik at dere arbeider langsomt og dyrt?

–Arbeidet med en analyse kan variere enormt. Kanskje får man inn et laken i en voldtektssak og må lete etter svært små spor. Da kan det ta lang tid. Motsatt vil en analyse av et åpenbart sporfunn ta kortere tid. Presisjonsnivået er derfor vesentlig når man forsøker å sammenligne for eksempel tidsbruk, sier Ballo.

Flere prøver

Ballo viser til at instituttet i 2010 behandlet rundt 35000 DNA-prøver – 10000 flere enn antatt på forhånd.

Erik Liaklev i Politidirektoratet mener man må forvente en viss økt ventetid hos Rettsmedisinsk institutt under en så stor omlegging som pågår nå. Han forteller at man for tiden à jour med personprøver, men ligger noe etter med spor.